Verden

USA frykter spionasje og skroter kinesiske droner. I Norge skal politiet kjøpe 130.

Amerikanske myndigheter mener at kinesiske droner utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko. Det var ikke norsk politi klar over da de inngikk avtalen.

Norsk og svensk politi har gjennomført en felles anskaffelse av droner.
  • Vilde Bratland Hansen
    Vilde Bratland Hansen
    Journalist

Fredag har justisminister Emilie Enger Mehl kalt inn politidirektør Benedicte Bjørnland til et hastemøte.

Bakgrunn: Innkjøp av over 100 kinesiske droner fra det kinesiske selskapet DJI til bruk av norsk politi.

Rett før jul ble det kinesiske selskapet plassert på USAs sanksjonsliste.

DJI-dronene har de siste årene kapret nærmere 80 prosent av verdensmarkedet for droner. De brukes av profesjonelle aktører, myndigheter i en rekke land og av amatører.

Amerikanske statsborgere kan ikke lenger kjøpe og selge aksjer i firmaet. Men handel med dronene er ikke berørt.

Begrunnelsen er at USA mener DJI bidrar til overvåking av uigurer, et folk av tyrkisk avstamning som holder til nordvest i Kina.

Krever at politiet bør droppe avtalen

Omtrent samtidig som at DJI ble svartelistet i USA, kom nyheten om at norsk politi har kjøpt inn 130 droner fra det kinesiske firmaet.

De skal leveres gjennom importøren Elefun i Grimstad.

Nå reagerer flere norske foreninger på innkjøpet. Den Norske Uighurkomiteen og Hongkongkomiteen i Norge er to av organisasjonene som tirsdag sendte en bekymringsmelding til norsk politi. I skrivet stilles spørsmålet om innkjøpet er forenlig med norske sikkerhetspolitiske interesser.

– Vi frykter at sensitiv informasjon kan komme på avveie og mener at politiet bør trekke avtalen, sier Arne Melsom, nestleder Hongkongkomiteen i Norge.

Han forklarer at deres bekymring inngår i et større bilde:

– Datalovgivning i Kina pålegger jo bedrifter å videreformidle informasjon til kinesiske myndigheter dersom de blir bedt om det.

– Data kan ende opp i Beijing

Amerikanske myndigheter har i flere år ment at DJI utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko fordi dronene kan stjele data.

Jan Arild Snoen har skrevet boken «Den nye kalde krigen – USA mot Kina». Han mener at det er en reell fare for at data fra norsk politi kan ende opp i Beijing dersom dronene tas i bruk:

– Det er alltid sikkerhetsutfordringer knyttet til å bruke kinesisk teknologi, særlig i forbindelse med overvåkingsoppgaver som dette.

I 2019 gjorde DJI en endring i sine systemer. Det skjedde etter kritikk om at informasjon fra brukerne kunne bli tappet fra appen som blir brukt til å starte, styre og filme fra dronene.

Endringen ga mulighet til å holde all informasjon som dronen samlet inn lokalt på de dataenhetene brukeren benytter seg av.

I etterkant forsikret selskapet om at bilder, video og andre data aldri vil kunne deles med uautoriserte parter.

Sikkerhetsekspert ved American Enterprise Institute i Washington, Klon Kitchen, mener imidlertid at enhetene fremdeles ikke er sikre:

– Informasjon kan flyte gjennom dronekontroll-apper som suger data ut av brukerne, sier han til South China Morning Post.

Omfattende anskaffelsesprosess

Seksjonssjef i politioperativ seksjon Elisabeth Rise har hatt ansvaret for anskaffelsen av dronene. Hun var ikke klar over at amerikanske myndigheter mener at DJI utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko.

– Vi må sette oss inn i om det er relevant for de innkjøpene av droner vi har gjort. Det er ikke sikkert at dette har betydning for oss, men det må vi finne ut av.

Rise påpeker at de innkjøpte dronene ikke skal brukes til graderte saker eller i forbindelse med skjermingsverdig informasjon. 

Norsk politi bruker droner i politioperative oppdrag, i forberedelser til større arrangementer, i søk og redning, og i forbindelse med åstedsfotografering.

– Innkjøpet kommer etter en omfattende anskaffelsesprosess på ett år der DJI kunne oppfylle de kriteriene for systemer som vi var ute etter. Dette ikke er en sikkerhetsgradert anskaffelse, men anskaffelse av utstyr til bruk i oppdrag.
– Hvordan skal informasjonen fra dronene lagres?

– Det reguleres av politiregisterloven, sånn som all annen informasjon politiet innhenter. Vi har strenge krav til hvordan vi lagrer og håndterer data.

«Huawei med vinger»

Federal Communications Commission (FCC) i USA har omtalt dronene som «Huawei med vinger». Det er nemlig ikke første gang et stort internasjonalt kinesisk selskap beskyldes for å lekke data til myndighetene i Beijing.

Hemmelige dokumenter har for eksempel vist bånd mellom teleselskapet Huawei og kinesisk overvåking.

Da Telia vurderte Huawei som leverandør i forbindelse med utvidelsen til det norske 5G-nettet, ba PST myndighetene om å være forsiktige. Senere gikk avtalen til Teleselskapet Ericsson.

Det som skiller DJI fra Huawei, er at droneselskapet har en markedsandel på nærmere 80 prosent. Det blir også hevdet at de er de desidert beste dronene på markedet. Og selv om det ikke er lov til å kjøpe aksjer i DJI i USA, kan amerikanske forbrukere kjøpe og bruke dronene.

Brukes av 900 etater i USA

Det er ikke bare drone-entusiaster som bruker elektronikk fra det kinesiske selskapet.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters bruker mer enn 900 amerikanske offentlige etater DJI-produkter, blant annet politiet i New York City. National Park Service, som administrerer alle nasjonalparker i USA, skal også ha brukt DJI-droner for å bekjempe skogbranner i California.

Men Snoen mener at innstramminger er på vei:

– Det amerikanske militæret har sluttet å bruke DJI-droner, og i Japan forbys produktene av alle offentlige organer. Også det nederlandske politiet er bekymret for at sensitive opplysninger kan ende opp i Beijing.

Han mener det er gode grunner til at norsk politi bør trekke seg fra avtalen:

– Men dette er først og fremst et politisk spørsmål. Det bør være opp til justisdepartementet å ta disse hensynene.

Hongkong-komiteen har sendt sin bekymringsmelding til Justisdepartementet og justiskomiteen. Foreningene har foreløpig ikke fått svar på henvendelsen.

Aftenposten har i flere dager forsøkt å komme i kontakt med DJI. De har foreløpig ikke svart på henvendelsen.

Møte fredag

Torsdag kveld meldte NRK at Høyre ber justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) stanse anbudsprosessen til sikkerhetsrisikoen er avklart.

SV har også sendt et skriftlig spørsmål til justisministeren for å få et svar på hvilke aktsomhetsvurderinger som er foretatt.

– Vi forventer at man vurderer faren for menneskerettighetsbrudd før man inngår slike kontrakter, sier Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson og Stortingsrepresentant (Sv).

Justisministeren påpeker ifølge NTB at anbudsprosessen startet under Erna Solbergs regjering. Hun har kalt inn politidirektør Benedicte Bjørnland til et hastemøte om saken fredag klokken 10.30.

– Jeg har også bedt om å få verifisert informasjonen som fremkommer i bekymringsmeldingen. Jeg forventer at politiet gjør en ny vurdering av sikkerhetsrisikoen dersom det er nødvendig i lys av nye opplysninger, sier Mehl til NRK.

Seksjonssjef Rise kan foreløpig ikke svare på om det kan bli aktuelt for dem å trekke avtalen med DJI.

– Nå må vi først innhente mer informasjon om det som har fremkommet i bekymringsmeldingen. Vår bruk av droner skal uansett ikke benyttes slik at informasjonen kan misbrukes for eksempel til flyktningspionasje.