Tyrkia vil ikke ha svenskene med i Nato. Et bilde av utenriksministeren forklarer hvorfor.

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkia anklager Sverige og Finland for å huse terrorister. Men det dreier seg mest om svenskene.

I desember la Sveriges utenriksminister Ann Linde ut en melding på Twitter.

«Setter pris på ærlig diskusjon med SDC’s Ilham Ahmad om situasjonen i Nordøst-Syria. Sverige forblir en aktiv partner», skrev hun og la ved et bilde fra et møte i Stockholm.

Kvinnen Linde refererer til, Ilham Ahmad, er en av de øverste representantene for Det syriske demokratiske rådet (SDC).

Hva de har å gjøre med Tyrkia, kommer vi straks tilbake til.

Men bildet sier mye om hvorfor Tyrkia denne uken blokkerte Sverige og Finlands historiske søknader om å få bli medlem av Nato.

Tette bånd

Svensk støtte til styret i Nord-Syria har provosert tyrkiske politikere i mange år.

For å forstå hvorfor, er det nødvendig med litt bakgrunn.

Hold deg fast, for her er det mange forkortelser:

• SDC, som altså Ilhan Ahmad tilhører, er den politiske fløyen til en gruppe militser som heter Syrian Democratic Forces (SDF). Disse styrkene styrer nordøst i Syria.
• Militsen med mest makt i SDF, heter YPG. Dette er en kurdisk milits som støttes av blant andre USA.
• YPG har vært en svært viktig alliert av Vesten i kampen mot IS i Syria.
• Dette er Tyrkia svært misfornøyd med. Tyrkia mener nemlig at YPG er et utskudd av Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Her er vi ved kjernen av konflikten: PKK har vært i krig med Tyrkia siden midten av 1980-tallet. Tusenvis av sivile tyrkere er blitt drept i angrep utført av PKK.

Derfor har både USA, EU og Storbritannia, i likhet med Tyrkia, terrorstemplet PKK.

Men Vesten nekter å gjøre det samme med YPG.

At den svenske utenriksministeren åpent uttrykker sin støtte til en gruppe som Tyrkia mener har tette bånd til PKK, er derfor uakseptabelt for tyrkerne.

Stort kurdisk miljø

Men misnøyen stikker enda dypere.

– På 1980- og 90-tallet ga Sverige politisk asyl til mange kurdere som flyktet da konflikten mellom PKK og Tyrkia herjet som verst, sier Nerina Weiss. Hun forsker på kurdisk aktivisme og konflikten i Tyrkia ved Fafo.

I dag bor det et sted mellom 60.000–100.000 kurdere i Sverige. Tallet er usikkert fordi det svenske statistiske sentralbyrået ikke fører tall på etnisitet.

Mange av de kurdiske miljøene rundt om i Europa har lykkes med å fortsette den politiske kampen for kurdiske rettigheter utenfor Tyrkia.

Men kurderne i Sverige er blant de mest politisk toneangivende i Europa, forklarer Weiss.

– Mye av politiseringen i Tyrkia har skjedd via diasporaen i Europa. Det liker president Erdogan dårlig.

Diaspora er en betegnelse på folkegrupper bosatt i andre land enn sine opprinnelige hjemland.

Weiss sier også at noe av mobiliseringen til den væpnede kampen har skjedd fra utlandet.

– Problemet er at all kurdisk aktivitet i diasporaen anses av Tyrkia for å være støtte til PKKs væpnede kamp, sier hun.

Weiss påpeker at PKK ikke ble terrorstemplet av USA og EU før i 2001. Da var det allerede mange kurdere i Sverige.

– Ledelsen for den væpnede PKK-kampen sitter i dag i fjellene i Irak. Det er den kurdiske kultureliten som sitter i Sverige, sier hun.

For eller mot

Også Tyrkia-kjenner Einar Wigen påpeker at mye av utfordringen er at Erdogan ikke skiller mellom kurdiske aktivister og terrorister.

– Tyrkiske politikere har det med å male all kurdisk opposisjon med bred PKK-pensel, sier Wigen.

Han mener det har utviklet seg en «for-eller-mot-logikk». Er man ikke en uttalt motstander av PKKs væpnede kamp, kan man fort bli stemplet som sympatisør.

Weiss er enig i at det er et komplisert problem.

– Det er mange som sympatiserer med PKK, uten at det gjør dem selv skyldige i terror. Det er et vanskelig skille, erkjenner hun.

– Men problemet er at Erdogan ikke skiller i det hele tatt.

Krever død mann utlevert

Fredag la utenriksminister Ann Linde ut en ny Twitter-melding der hun minnet om at Sverige i 1984 var det første landet etter Tyrkia til å stemple PKK som en terrororganisasjon.

President Erdogan later imidlertid ikke til å ville gi seg med det første.

Han har sendt en rekke krav til Sverige og Finland. Blant annet at de utleverer 33 personer som Tyrkia kaller «terrorister».

En av dem er en mann som har vært død i syv år, melder Sveriges Radio.

Weiss tror det er usannsynlig at de nordiske landene vil gå med på noen utleveringer.

– Det er politisk svært vanskelig, sier hun. Sverige har blant annet fem parlamentarikere med kurdiske røtter, påpeker Weiss.

– Jeg er veldig spent på hvordan Sverige og Finland vil håndtere dette.