Verden

Russland har bombet deler av Syria til småstein. Nå ber Putin EU ta regningen for å bygge det opp igjen.

ISTANBUL (Aftenposten): Russland mener EU må bruke penger på gjenoppbygging av Syria nå. – Det kommer ikke på tale ennå, svarer EU.

Krigen raser videre i Øst-Ghouta ikke så langt fra Damaskus. Rapportene om de sivile lidelsene er svært dystre.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Hvem skal ta regningen for gjenoppbyggingen av krigsherjede Syria? Og når kan en gjenoppbygging starte? Det er i ferd med å bli et hett tema mellom Russland og EU.

– Det er på høy tid at EU blir med på finansieringen av et program for gjenoppbyggingen av Syria, sier Russlands representant til EU, Vladimir Sjitsjov, til Financial Times.

Han sier Russland også kan komme til å bevilge penger. Størrelsen på beløpet kan det bli aktuelt å komme tilbake til under donorkonferansen som EU planlegger i Brussel i april.

Regningen for en gjenoppbygging av Syria kan komme på flere hundre milliarder kroner, om ikke enda mer.

Russland har sluppet mange bomber over landet. De sier de kan være villig til å ta noe av regningen for gjenoppbyggingen av landet. Bildet er fra den russiske flybasen i Hemeimeem i Syria.

Vanskelig dilemma for EU

Russland har blant annet gjennom en over to år lang bombekampanje sørget for å forbedre president Bashar al-Assads posisjon i Syria betraktelig. Nå er de ivrige etter å komme seg ut av krigen og presser på for å få en politisk løsning.

Russerne har i samarbeid med Tyrkia og Iran stått i bresjen for fredssamtaler både i Astana og i Sotsji, i tillegg til de som har foregått i Genève. Det er blitt opprettet fire de-eskaleringssoner i Syria. Men på bakken foregår det fremdeles harde kamper flere steder.

Russerne forsøker å utnytte dilemmaet EU befinner seg i, skriver Financial Times. EU vil for alt i verden unngå en ny voldsom flyktningstrøm til Europa. Samtidig vil de nødig støtte opp om regimet til Bashar al-Assad.

Bashar al-Assad tok imot Russlands president Vladimir Putin på Hemeimeem-basen i Syria den 11. desember. Da sa Putin at Russland ville trappe ned krigføringen i Syria.

EU mener forsøk på gjenoppbygging ikke vil fungere nå

Men EU stritter imot anmodningen om å begynne med gjenoppbygging av Syria riktig ennå. De mener man først må bli enig om en overgang til et nytt styre for Syria.

– Det står klart for EU at en gjenoppbygging bare vil virke dersom en politisk overgang er på vei og en politisk enighet oppnås i Genève, sier en talsperson for EU til Aftenposten.

En EU-diplomat sier til Financial Times at det nå er i EUs interesse å presse Russland ved ikke å gi noe penger til gjenoppbygging.

– Det faktum at russerne blir irritert, viser at presset er i ferd med å begynne å virke, sier diplomaten.

Norges daværende utenriksminister Børge Brende og EUs utenrikssjef Federica Mogherini under den internasjonale giverlandskonferansen for Syria i Brussel i april i fjor. Det blir et nytt møte i april i år.

– Krigen er ikke over

Samtidig vises det til hva EUs utenrikspolitiske leder Federica Mogherini sa i midten av desember.

– Tanken om at krigen er over og at ting kan gå tilbake til det normale, har ingen rot i virkeligheten, sa hun.

EU påpeker at de er den største bidragsyteren til hjelp til Syria, med 100 milliarder kroner siden krigen startet.

– Det haster veldig at partene kommer frem til en politisk avtale i Genève, sier EU-talspersonen til Aftenposten. – EU mener at vi da trenger en kollektiv investering i forsoning, stabilisering og gjenoppbygging av landet.

Opprørere i gruppen Ahrar al-Sham la den 11. januar flere bilder av opprørere som avfyrer tunge våpen mot styrker fra den syriske hæren.
Ahrar al-Sham ønsker å opprette en islamsk stat med sharia-lovgivning. I Idlib-området har de rivalisert med gruppen Hayat Tahrir al-Sham, som beskyldes for å ha forbindelser til Al-Qaida.

Dilemmaet etter IS

I noen deler av Syria er det imidlertid veldig rolig. Som i Raqqa, den tidligere IS-hovedstaden.

Byen ble påført store skader da IS ble jaget ut. Men den ligger utenfor Bashar al-Assads kontroll. Så hvem skal da gjenoppbygge byen?

Den kurdiskdominerte styrken som tok byen, fikk sterk støtte fra USA under krigen mot IS, men amerikanerne har varslet at de bare vil støtte grunnleggende stabilisering. De vil bidra til å fjerne miner og få tilbake strøm og kloakksystemer, men ikke virkelig gjenoppbygging.

Men hvis man trekker seg for raskt ut og ikke investerer i gjenoppbygging, så risikerer man at de radikale kreftene kan komme tilbake, skriver Brian Reeves ved Brookings Institution og Tamara Cofman Wittes ved Center for Middle East Policy i en artikkel utgitt av Brookings.

– Hvis vi skal unngå disse feilene i Raqqa, så må USA gå lenger enn kortsiktig stabilisering. De må hjelpe folk i Raqqa med å bli mer motstandsdyktige mot oppfordringer om ny vold og ekstremisme.

Det store syriske gullrushet

Gjenoppbygging av en krigssone har imidlertid også en annen side ved seg. Det ses også som en mulighet for å profittere.

«Utsiktene til lukrative gjenoppbyggingskontrakter har ført til voldsom interesse fra både selskaper og land som ønsker å profittere på ødeleggelsen av Syria», skrev Stephen Heydemann ved Center for Middle East Policy i en artikkel publisert av Brookings i fjor sommer.

Han nevner Russland, Iran, Kina og flere av Syrias naboland blant dem som nå vil skaffe seg et bedre fotfeste i Syria.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. EU
  3. Russland
  4. Bashar al-Assad