Verden

Svenske velgere vil snu opp ned på politisk tradisjon. Nå inviterer de borgerlige partiene Stefan Löfven til samtaler.

Et flertall av svenske velgere vil at politikerne finner sammen på tvers av de tradisjonelle blokkene. Nå prøver begge sider å fri til den andre siden.

Valgkampen er over og valgarbeidere rydder vekk Moderaternas effekter, blant annet en plakat med statsministerkandidat Ulf Kristersson. Foto: Christine Olsen, TT/NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
    Journalist

Onsdag trykket Dagens Nyheter en kronikk av de fire partilederne i de borgerlige partiene i Sverige der de inviterer statsminister Stefan Löfven til samtaler.

– Vi vil bygge en Allianse-regjering på et samarbeid over blokkgrensen, skriver de.

Søndag ga svenske velgere Sverigedemokraterna (SD) et brakvalg samtidig som de to blokkene, den borgerlige Alliansen og de rødgrønne, ble nesten jevnstore.

– Uansett hva som skjer, må denne kvelden bli blokkpolitikkens begravelse, sa den sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven.

Han ser ut til å ha fått gehør blant folket. I to meningsmålinger presentert tirsdag, i TV4 og Aftonbladet, ber svenskene politikerne snu opp ned på politisk praksis og finne sammen på tvers av blokkene:

  • I SIFO Kantars måling for TV4 sier 66 prosent at de misliker dagens blokkpolitikk. Over halvparten vil helst ha en regjering ledet av Socialdemokraterna, men med statsråder fra borgerlige partier.
  • I Inizios måling for Aftonbladet er tendensen den samme, men ikke like tydelig: Der vil fire av ti ha en løsning med partier fra begge blokkene. Tre av ti vil derimot heller ha en borgerlig regjering med støtte fra Sverigedemokraterna.

Det er særlig rødgrønne velgere som har lyttet til Löfvens utspill, men også mange nok borgerlige til at dette får flertall, ifølge SIFO-målingen. På den borgerlige siden vil flere ha sine politikere i regjering med støtte fra SD. Underlagstallene viser også at det er denne løsningen SDs velgere foretrekker.

Valgdagsmålingen Sveriges Television gjennomførte på valgdagen inneholdt også tall som forsterker inntrykket. Den viser at 56 prosent av SD-velgerne i 2018 regner seg som høyresidevelgere. Dette er en markant økning fra fire år siden da bare 44 prosent av dem mente de hørte hjemme på høyresiden.

Statsministeren forsøker å splitte den borgerlige alliansen: F.v.: Ebba Busch Thor (KD), Ulf Kristersson (M), Annie Lööf (C) og Jan Björklund (L). Foto: Stina Stjernkvist, TT/Reuters/NTB scanpix

  • Er du i tvil om hvem som er hvem i svensk politikk? Les denne.

Invitasjoner i alle retninger

Partilederne sitter nå i samtaler for å finne ut hvem som kan samarbeide med hvem. De venter også på det endelige valgresultatet.

Alt mandag fikk Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson blankt nei på sin invitasjon til samtaler med Moderaterna og Kristdemokraterna. Åkesson har gjort det klart at han må ha noe igjen for å gi sin støtte til en regjeringskoalisjon og sier han vil stemme ned alle som ikke gir ham det.

Stefan Löfven prøver å lokke Centerpartiet og Liberalerna til sin rødgrønne side, selv om begge har sagt nei. Tirsdag ble det klart at han hadde kommet med en formell henvendelse om det. Liberalernas leder Jan Björklund bekreftet at han hadde blitt kontaktet av Socialdemokraterna, men sier at «vi er innstilt på å en allians-regjering».

Og onsdag inviterer altså de borgerlige partiene den sosialdemokratiske statsministeren til samtaler.

Det skjer selv om det endelige valgresultatet ikke er klart ennå. Akkurat nå er den borgerlige blokken mindre enn den rødgrønne. Men den såkalte Alliansen (Moderaterna, Liberalerna, Kristdemokraterna og Centerpartiet) mener de er det største regjeringsdannede alternativet.

– Alliansen har økt sin støtte, har på tydelig vis søkt et felles mandat for å danne regjering og har fått drøyt 40 prosent av stemmene. Socialdemokraterna har fått 28 prosent.

– De to nåværende regjeringspartiene (Socialdemokraterna og Miljöpartiet) har til sammen fått mindre enn en tredel av stemmene, skriver de.

Hva skjer nå?

Nå venter svenskene i spenning på hvem som skal styre dem.

  • 24. september er det opprop i Riksdagen (nasjonalforsamlingen) etter valget, og valg av ordstyrer (talman). Dagen etter møtes en samlet riksdag.
  • I løpet av de påfølgende to ukene, tidligst 25. september og senest 8. oktober, skal nasjonalforsamlingen stemme over hvem som skal bli statsminister. Svenske kommentarer tror det vil bli flere slike avstemninger.
  • Det å overleve en slik statsministeravstemning er likevel bare et første hinder. Senere i høst skal regjeringen legge frem et statsbudsjett. I 2014 utløste budsjettstriden regjeringskrise. Løsningen ble at de borgerlige partiene inngikk en avtale (Decemberöverenskommelsen) med regjeringen for å sikre at mindretallsregjeringen likevel kunne regjere.
  • Det er ikke nødvendig for statsministeren å ha et flertall i ryggen, som i Norge. Men statsministeren blir utstemt dersom et flertall stemmer imot ham. Hvis det skjer, må talmannen finne en ny kandidat som skal stemmes over.

Les mer om

  1. Valget i Sverige
  2. Svensk politikk
  3. Stefan Löfven
  4. Moderaterna
  5. Sverigedemokraterna
  6. Centerpartiet
  7. Riksdagen