Slik konkluderer årets energianalyse fra norske DNV GL, som utgis i London i dag. Energy Transition Outlook 2018 beskriver en omfattende omlegging av energibehov og energiproduksjon de neste par tiårene.

Stort behov for naturgass er bra for norsk økonomi og gassproduksjon. Fortsatt minst 50 prosent fossil energi er dårlig nytt for verden.

Glem 2-gradersmålet

Endringene i produksjon og forbruk vil skje mye raskere enn tidligere analyser har vist.

Men endringene vil likevel ikke skje raskt nok til at Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til to grader blir oppfylt. DNV GL mener verden styrer mot en oppvarming på 2,6 grader.

Målet om å begrense oppvarmingen til maks to grader er satt for å unngå de mest alvorlige klimaendringene. En temperaturøkning på 2,6 grader vil blant annet innebære mer ekstrem nedbør, tørke og hetebølger, aksellerert smelting av polområdene og økt havnivå.

De største endringene i energibruk skyldes en mye raskere vekst i fornybar energi enn andre energianalyser har vist de siste årene. Dessuten vil elektrifisering, altså at skip og biler bruker elektrisitet i stedet for fossil energi, skje svært mye raskere enn man har trodd.

Naturgass i mange tiår

Her er noen hovedpunkter fra analysen:

  • Verdens totale energibehov vil falle etter 2030
  • I 2050 vil halvparten av all energi være fornybar.
  • Etterspørselen etter olje vil falle fra 2023. Etterspørselen etter kull har allerede har begynt å falle.
  • Etterspørselen etter naturgass vil falle fra 2036, men vil være største energikilde i 2050 – og sannsynligvis enda lenger.
  • I 2050 vil halvparten av energien som brukes, komme fra fornybare kilder som vannkraft, sol, bio og vind.
  • Sol og vind, som i dag dekker én prosent av energibruken i verden, vil i 2050 stå for henholdsvis 12 og 16 prosent av det totale energiforbruket.

Skip og biler på el

Remi Eriksen, konsernsjef i DNV GL, skriver i en pressemelding at «Utviklingen er svært interessant, sett med norske øyne». Norge er storprodusent av både naturgass og fornybar elektrisitet.

Analysen peker på at spesielt transportsektoren vil være en motor i omleggingen.

Mer enn 25 prosent av alle nye biler som selges I Norge er elbiler. Resten av Europa kommer etter, og allerede om ti år vil halvparten av alle nye biler i Europa være elbiler. I Kina, India og Nord-Amerika vil det samme skje fem år etter, i 2032.

Konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL sier olje og kull straks er på vei ned, mens bruken av naturgass vil øke i mange år og stå for halvparten av energibruken i 2050.
Vidar Ruud / NTB scanpix

Norge kan tjene stort

I dag står all verdens biler, busser, lastebiler, skip og fly for 27 prosent av energiforbruket. Ifølge DNV GLs analyse vil denne andelen ha falt til 20 prosent i 2050. Transportsektoren står for drøyt 20 prosent av klimagassutslippene.

Den gode nyheten for Norge i denne store endringen, er at gass vil være etterspurt i mange tiår – og at elektrifisering av skip gir store muligheter for norsk skipsindustri.

Norge har allerede syv helelektriske skip i kysttrafikk og norsk maritim industri ligger langt foran andre land.

Vekst uten økte utslipp

Frem til nå har kurvene for økonomisk vekst og utslipp av klimagasser fulgt hverandre tett. Ifølge DNV GL kurvene kobles fra hverandre de neste tiårene. Det betyr at verden for første gang kan klare økonomisk vekst uten like stor økning i utslippene.

DNV GL ser altså for seg mange positive utviklingstrekk – sett fra et miljø- og klimaperspektiv.

Men også i 2050 vil halvparten av verdens energibehov måtte dekkes av fossil energi. DNV GL mener det må til ekstraordinære tiltak for å bremse utslippene av klimagass. I analysen går det frem at i tillegg til økt energieffektivisering og økt andel fornybar energi, vil karbonfangst og lagring fra fossile energikilder være helt nødvendig.

I desember møtes alle verdens land i polske Katowice til årets klimaforhandlinger. Der skal det drøftes og vedtas hvordan Paris-avtalen skal oppfylles i praksis. Stadig flere analyser har vist at tiltakene må skjerpes betydelig for at oppvarmingen skal begrenses til mellom 1,5 og 2 grader.