Verden

I dag ble han henrettet med en sprøyte. Selskapet som produserer giften, forsøkte å stoppe henrettelsen.

Tirsdag ettermiddag ble drapsdømte Carey Dean Moore (60) henrettet med en giftsprøyte. En rekke firmaer protesterer mot at USAs delstater bruker deres legemidler i henrettelser.

Carey Dean Moore (60) var dømt til døden for drap på to drosjesjåfører han ranet. Drapene skjedde i 1979.
  • Kjetil Hanssen
    Journalist
  • Thomas Olsen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Da Carey Dean Moore klokken 17.47, norsk tid tirsdag ettermiddag ble erklært død i henrettelsesrommet ved Lincoln-fengselet i Nebraska etter å ha fått en cocktail av ulike gifter injisert i venstre arm, var det over 38 år siden han ble dømt til døden.

Det er også over 20 år siden forrige gang delstaten Nebraska henrettet noen, den gang med den elektriske stol.

I 1979 skjøt og drepte Moore to drosjesjåfører, Maynard Helgeland og Reuel Van Ness Jr., i Omaha. Drapene skjedde i sammenheng med et ran.

  • Twitterroboten The Next To Die: Tikk, takk. Den neste som dør

Carey Dean Moore offentliggjorde et håndskrevet brev før han ble henrettet. Han Der innrømmer han skyld for drapene:

– 15 minutters henrettelse

Det tok drøyt 15 minutter fra giften ble sprøytet inn i Moores venstre arm, til han ble erklært død.

– «Jeg elsker dere», skal han ha mumlet mot familiemedlemmene som var til stede. Deretter begynte han å puste tungt og hoste, før hjertet stoppet. Fangens ansikt ble rødt, deretter lilla. Så ble et det trukket for et forheng, forteller Grant Schulte fra nyhetsbyrået AP, en av tre inviterte medievitner til henrettelselsen i Nebraska, til den lokale nyhetskanalen KMTV.

Tysk selskap sa nei

Forut for gjennomføringen av henrettelsen ligger flere juridiske bikkjeslagsmål. Selv hadde imidlertid Moore gitt opp. I den siste runden var det dermed et farmasøytisk selskap som sto mot delstaten. Det tyske selskapet Fresenius Kabi forsøkte forgjeves å få stoppet henrettelsen.

Selskapet selger sine legemidler med forbehold i kontrakten om at de ikke skal videreselges til slike formål. Men to av stoffene som ble brukt til å henrette Moore, er produsert av nettopp Fresenius Kabi: Cisatracurium er et muskelavslappende middel og kaliumklorid stopper hjertet.
I tillegg bruker delstaten valium og fentanyl i dosene dødsdømte får. Det er første gang fentanyl – et syntetisk, smertestillende stoff – brukes under en henrettelse i USA.

Går ut på dato

Tyskerne mente at Nebraskas justismyndigheter må ha skaffet midlene fra dem på ulovlig vis. De mente videre at delstaten har lagret medikamentene på feil måte, noe som kan føre til at henrettelsen vil påføre den dødsdømte store smerter.

Dommeren sa mandag nei til å utsette henrettelsen. Delstaten har anført at et av midlene går ut på dato 31. august, og at fengslene ikke regner med å få kjøpt mer. Ankedomstolen mente det ikke var grunn til å tro at det tyske selskapet vil bli påført uopprettelig skade på sitt omdømme.

Dødsdømt: Bli ferdig

Krangelen om giftstoffer går i USA høyt også i andre dødsstraffsaker og andre delstater. I Nevada har det farmasøytiske selskapet Alvogen, med støtte fra flere andre firmaer, lyktes med å få stoppet henrettelsen av Scott Raymond Dozier midlertidig. Selskapet produserer anestesimiddelet midazolam. Henrettelsen av Dozier er foreløpig utsatt minst til november, men denne saken har fått en noe uvanlig vri: Den dødsdømte er nemlig lite glad for utsettelsen.

Dette rommet i Ely-fengselet i Nevada sto ferdig i 2016 for henrettelser med giftsprøyte i delstaten.

– Bare bli ferdig med det. Gjør det effektivt og slutt å krangle, sa han til Associated Press forrige uke.

Dozier sier han er lei av å vente.

– Jeg vil egentlig ikke dø, men heller det enn å tilbringe livet i fengsel, sa han.

Dozier hevder at han er uskyldig dømt for drap og partering i forbindelse med en narkohandel, men sier at han ikke skal sutre og «har hatt sin sjanse» i rettsvesenet.

Fentanyl er blant midlene som brukes ved henrettelser.

Dommer: Akseptert barbariet

Forrige uke henrettet delstaten Tennessee Billy Ray Irick (59) for voldtekt og drap på en syv år gammel jente i 1986. USAs høyesterett gikk ikke med på en utsettelse, men den Obama-utnevnte dommer Sonia Sotomayor tok dissens med et glødende engasjement. Hun mente den dømte trolig ville oppleve store smerter, men at disse ville bli kamuflert for tilskuerne av legemidlene.

– Hvis rettsvesenet tillater at denne henrettelsen blir gjennomført til tross for de grusomme siste minuttene Irick godt kan komme til å oppleve, har vi sluttet å være en sivilisert nasjon og akseptert barbariet, skriver dommeren i sin dissens.

I fjor ble 23 personer henrettet i USA. Billy Ray Irick var i forrige uke den 15. personen i år.

En gruppe aktivister sier de har samlet inn 60.000 underskrifter i protest mot henrettelsen av Carey Dean Moore. Guvernør Pete Ricketts finansierte imidlertid selv i stor grad folkeavstemningen i 2016, som gjeninnførte dødsstraffen i delstaten. Han sier han vil oppfylle velgernes ønske.

Les mer om

  1. Dødsstraff
  2. USA
  3. Legemiddelindustrien