Verden

Derfor blir befolkningen i en forstad til Damaskus bombet

ISTANBUL (Aftenposten): Øst-Ghouta har vært en opprørsbastion i fem år. Ekspertene forklarer hvorfor president Assad vil jage dem ut nå.

Et barn og en mann i et sykehus i den beleirede byen Douma i Øst-Ghouta den 25. februar. Foto: BASSAM KHABIEH / Reuters/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

SISTE: En fem timer lang daglig våpenhvile har trådt i kraft i den opprørskontrollerte enklaven Øst-Ghouta nær Syrias hovedstad Damaskus.

En familie med ni personer ble mandag drept av et bombeangrep fra de syriske regjeringsstyrkene, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). To av de døde ble hentet ut fra en ødelagt bygning i Øst-Ghouta, mens syv andre mennesker antas å ligge begravet i ruinene.

Likevel ble mandagen betegnet som relativt rolig, sammenlignet med den foregående uken, da minst 556 mennesker i Øst-Ghouta skal ha blitt drept i bombardementet, ifølge SOHR. Samtidig har 36 mennesker blitt drept og flere skadet av granater som opprørerne har avfyrt mot Damaskus de siste fire dagene.

– Sivile skyndet seg ut av bomberommene for å hente mat. De vendte raskt tilbake, siden krigsflyene fremdeles er oppe på himmelen og kan slå til når som helst, sier redningsarbeideren Moayad Hafi til Reuters.

Russlands president Vladimir Putin ga mandag ordre til at det fra og med tirsdag denne uken skal være daglige våpenhviler, fra 09.00 til 14.00. Han sa også at det skal opprettes en humanitær korridor, slik at siviliserer skal kunne komme seg ut av det omringede området.

Folk kikker på restene av en rakett i Douma i Øst-Ghouta den 23. februar. Foto: BASSAM KHABIEH / Reuters/NTB scanpix

I stedet for våpenhvile ble det offensiv på bakken

FNs sikkerhetsråd vedtok lørdag at det skulle innføres våpenhvile i Syria, men de krigende partene har valgt å krige videre.

Tvert imot ble det søndag meldt at syriske regjeringsstyrker og deres allierte hadde gått til bakkeoffensiv ved Øst-Ghouta, melder al-Jazeera.

Slik forklarer ekspertene det som nå skjer:

En ung mann forsøker å rengjøre en ødelagt bolig i Douma i Øst-Ghouta den 25. februar. Foto: BASSAM KHABIEH / Reuters/NTB scanpix

1. Assad vil utnytte bombekampanjen

Den syriske presidenten forsøker å utnytte den fordelen bombekampanjen kan ha gitt ham, mener eksperter Aftenposten har snakket med.

– Assad vil bruke momentum fra de intensive luftangrepene til å bryte opprørernes barrièrer etter først å ha mørnet motstanden gjennom årelang blokade, mener Kjetil Selvik, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Assad har ikke kapasitet til å gjennomføre flere store offensiver, men har bygget opp en godt trent og utrustet styrke som han flytter rundt og tar område for område, forklarer orlogskaptein Thomas Slensvik, som er leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe.

– Etter at ISIS i stort er blitt nedkjempet ble styrker frigjort og regjeringsstyrkene gjennomførte en offensiv i Idlib for å skape lettere forbindelser til Aleppo. Når det var gjennomført, ble styrker igjen frigjort for en ny offensiv og valget falt denne gang på Ghouta. Når Ghouta faller vil styrker bli frigjort for å angripe nok et nytt sted, som for eksempel andre enklaver nær Damaskus eller Homs, skriver Slensvik i en e-post til Aftenposten.

En gate i Douma i Øst-Ghouta den 25. februar. Foto: BASSAM KHABIEH / Reuters/NTB scanpix

2. En seier i Øst-Ghouta kan gi Assad prestisje

Det er flere grunner til at Øst-Ghouta er viktig for president Assad.

– Området ligger nærme Damaskus. Opprørerne kan angripe hovedstaden derfra og det bor mange mennesker der. Det ville være en stor prestisjeseier for Assad dersom han får kontroll over Ghouta, sier professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen. – Det ville ha vært enda mer attraktivt for Assad å ta Idlib, som er et større område, men Ghouta er enklere å ta siden det er helt avskåret fra omverdenen.

Kjetil Selvik tror Assad vil vise sin egen befolkning og verden at Syria er på vei tilbake til hans faste grep.

– At opprørere fortsetter å kontrollere store området og 400.000 sivile i forstedene til landets hovedstad, motsier ideen om normalitet, påpeker han.

Dette bildet er blitt sendt ut av Syrian Civil Defence, De hvite hjelmene. En ung mann som ble skadet i et luftangrep blir båret vekk i Ghouta. Foto: AP / NTB scanpix

3. Å tape Ghouta vil være et hardt slag for opprørerne

På samme måte som Øst-Ghouta er viktig for president Assad, vil det være alvorlig for opprørerne dersom de mister kontrollen over området som kan ha så mange som 400.000 innbyggere. Øst-Ghouta er det siste store området ved Damaskus som opprørerne fremdeles kontrollerer.

Jo færre områder de kontrollerer, jo vanskeligere kan det bli for opprørerne å få en slutt på krigen som de føler de kan akseptere.

– Opprørerne trenger territoriell kontroll for å tvinge Assad til forhandlingsbordet, ifølge Selvik.

Tapet av Øst-Ghouta kan innebære en svekkelse av deres eventuelle forhandlingsposisjon, påpeker Slensvik.

– Enklaven er ikke lengre en direkte trussel mot Assad. Regjeringshæren vil imidlertid kunne få frigjort styrker som kan sendes til offensiver i andre områder for regjeringen, skriver han i en e-post.

En mann har hentet venn i kanner i Douma i Øst-Ghouta den 25. februar. Foto: BASSAM KHABIEH / Reuters/NTB scanpix

4. Øst-Ghouta er bare et skritt på veien for Assad

Alle ekspertene sier offensiven mot Øst-Ghouta passer inn i president Bashar al-Assads uttalte mål om å få tilbake kontrollen over hele Syria. Med hjelp fra Russland og Iran har han lykkes langt på vei.

– Det er lite som tyder på at dette vil ta slutt. Selv med vedtak i FN sikkerhetsråd om våpenhvile så er denne igjen ikke total. Erklærte terroristorganisasjoner er unntatt, og Assad fortsetter sine angrep med uforminsket styrke under dekke av å angripe «terrorister», selv om det åpenbart rettes angrep mot både sivile og beskyttede objekter som sykehus, skriver Slensvik.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. Syria
  3. Bashar al-Assad