Verden

Hellas har en Plan B: Russland

BRUSSEL/OSLO (Aftenposten): Både Athen og Brussel arbeider under høytrykk for å finne et kompromiss for å beholde Hellas i eurosonen.

Tonen var ikke spesialt forsonlig da Tysklands og Hellas`finansministere, Wolfgang Schäuble og Yanis Varoufakis, møttes i Berlin forrige uke. Nå er det knyttet stor spenning til hva som vil skje når begge skal på møte i eurogruppen onsdag. FABRIZIO BENSCH

  • Roar Østgårdsgjelten
  • Ingeborg Moe
    Utenriksjournalist

Mens finansministrene i eurolandene drar til Brussel for enda et ekstraordinært møte om Hellas, kom den greske utenriksministeren Nikos Kotzias onsdag til Moskva.

Lavrov sier at Russland vil vurdere enhver forespørsel om økonomisk hjelp fra Hellas, hvis den kommer.

Hellas' statsminister Alexis Tsipras er invitert til Beijing, opplyser en regjeringskilde i Athen.

Den siste uken har det foregått et hektig diplomatisk arbeid for å finne en ny løsning på gjeldskrisen i Hellas samtidig som ordkrigen er trappet opp i mediene.

«Ingen plan B»

Begge sider — både den greske regjeringen og de andre eurolandene - arbeider for en løsning som betyr at Hellas fortsatt kan være med i valutaunionen i EU, også kalt eurosonen.

— Det er fortsatt tid for Hellas til å gjøre slutt på den fastlåste situasjonen med sine europeiske partnere, men det foreligger ingen Plan B, sa Østerrikes finansminister Hans Jörg Schelling til den statlige kringkastingen ORF onsdag.

Uten en løsning, kan situasjonen utvikle seg til en «kritisk fase», tilføyde han.

Holder kontakten

EU-kommisjonen leder Jean-Claude Juncker og den greske statsministeren Alexis Tsipras snakket sammen tirsdag ettermiddag for å drøfte kompromissmuligheter.

— Til nå har ikke alle disse kontaktene vært særlig fruktbare, sa en talskvinne for EU-kommisjonen til pressen.

«Vi sprenge Europa»

— Vi vil ha en avtale. Hvis ikke det går, og vi ser at tyskerne forblir rigide og vil sprenge Europa i filler, må vi gå videre til Plan B, sa forsvarsminister Panos Kammenos fra det lille høyrepartiet Uavhengige grekere i et TV-program mandag kveld.

Forsvarsminister Panos Kammenos Kostas Tsironis

Plan B for ham betyr å lete etter penger et annet sted, "i beste fall USA", men han nevnte også Russland.

Viseutenriksminister Nikos Chountis sier til gresk radio at Russland har tilbudt hjelp. Kina har tilbudt økonomisk støtte, tilføyde han.

En talskvinne for det kinesiske utenriksdepartementet sa onsdag at de ikke har noen kjennskap til denne saken.

Russland vurderer hjelp

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier at Russland vil vurdere enhver forespørsel om økonomisk hjelp fra Hellas, hvis den kommer.

Uttalelsen kom under en felles pressekonferanse med Kotzias i Moskva onsdag.

Kotzias har imidlertid tonet ned utspillet.

– Min favoritt er Europa, og jeg håper at Europa vil forstå at det er dette vi prioriterer, sa Kotzias da han tirsdag møtte sin tyske kollega Frank-Walter Steinmeier i Berlin.

Kotzias tilhørte tidligere kommunistpartiet KKE og har flere ganger tidligere besøkt Russland. Han snakker også flytende tysk ettersom han studerte i Tyskland mens Hellas var styrt av en høyreorientert militærjunta.

Hellas og Russland har historisk sett hatt et nært forhold, blant annet på grunn av den ortodokse kirken, som står sterkt i begge land.

Tspiras er invitert til Kina

Kinas statsminister Li Keqiang har ifølge en regjeringskilde i Athen ringt statsminister Tsipras og gratulert ham med valgseieren den 25. januar.

I telefonsamtalen skal han også ha sagt at Kina ønsker å styrke «de historiske båndene» mellom de to landene, skriver NTB-AFP.

Det kinesiske holdningsselskapet COSCO har under krisen kjøpt conteinerhavnen i Pireus utenfor Ahten, og har også lagt inn et bud på Pireus havnevesen, der den greske staten har en eierandel på 67 prosent.

Den nye venstreorienterte regjeringen var raskt ute med å varsle at salget av Pireus havnevesen skulle stanses, men nyheten ble tatt dårlig i mot både i Beijing og Brussel.

Regjeringen har siden besluttet av salget skal gå som planlagt, ifølge greske regjeringskilder.

Les også:

Les også

«Hellas' statsminister kjemper med ryggen mot veggen»

Kompromiss i vesken

Det er ventet at finansminister Yanis Varoufakis fra det største av de to regjeringspartiene, det venstreradikale Syriza, har med seg et kompromissforslag når han kommer til krisemøtet i Brussel onsdag.

Målet er å unngå kollaps når kriseprogrammet utløper 28. februar.

Nå fører han en kamp mot klokken for å kjøpe seg og Hellas tid.

Hellas trenger å få utbetalt de gjenværende 1,4 milliarder euroene (12 mrd. kr) av de samlede kriselånene på 240 milliarder euro (ca. 2100 mrd. kr). Men da må landet godta og følge opp kreditorenes reformkrav.

Støtte i nasjonalforsamlingen

Til nå har statsminister Tsipras sagt kontant nei til å forlenge kriseprogrammet.

Hellas' nye regjering fikk natt til onsdag tillit fra flertallet av de 300 i nasjonalforsamlingen i en avstemning i forkant av de kritiske EU-samtalene under finansministermøtet onsdag og EU-toppmøtet torsdag.

Dette var den første avstemningen i det greske parlamentet om tilliten til koalisjonsregjeringen av det venstreradikale partiet Syriza og det høyrepopulistiske Uavhengige grekere.

Begge partier gikk til valg på å avvikle og reforhandle kriseprogrammet som landet er pålagt for å få lån fra EU, de andre eurolandene og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den europeiske sentralbanken i Frankfurt har dessuten truet med å skru igjen pengekranen til greske banker ved å nekte å ta greske statsobligasjoner som sikkerhet for nye lån. Dette er det mest akutte problemet som må løses mellom Hellas og de andre eurolandene.

Kompromiss?

Det er høyst uklart hvordan de andre eurolandene vil stille seg til deres kompromissforslag.

Statsminister Tsipras fortsatte sin konfronterende linje i sin tale i nasjonalforsamlingen søndag.

USAs president Barack Obama oppfordret EU og Hellas til å finne frem til en kompromissløsning da han mandag tok imot Tysklands kansler Angela Merkel i Det hvite hus.

Merkel har nøyd seg med å si at hun forventer at grekerne har noe å legge på bordet på møtet i dag.

— Jeg har alltid sagt at jeg vil vente til Hellas kommer med et bærekraftig forslag og så vil vi diskutere det, sa hun.

De nærmeste dagene er det en rekke møter i Brussel, men det er ikke ventet at EU og Hellas blir enige hverken på morgendagens eurogruppemøte eller på EU-toppmøtet med stats-og regjeringssjefer på torsdag. Men finansministrene møtes igjen over helgen.

Dette kan bli resultatet:

1) GREXIT: Hellas ut av eurosonen

• Hellas nekter å forlenge kriseprogrammet med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) som utløper 28. februar.

• Hellas må forlate eurosamarbeidet eller bli kastet ut av de andre eurolandene - det som populært kalles grexit.

• Landet gjeninnfører trolig drakmer som valuta.

• Sannsynligheten er stor for at verdien av «nye drakmer» blir dramatisk svekket - devaluert - mot euro.

• Gjeldsbyrden øker når gjelden er i euro og skal betales med devaluerte drakmer.

• Prisene på varer kjøpt i utlandet stiger, mens eksportindustrien kan selge varene sine billigere i utlandet og dermed øke konkurransekraften.

2) SMITTEFARE: De andre gjeldstyngede eurolandene

Italias statsminister Matteo Renzi ga et slips til den nye greske statsministeren. Også Renzis land er i dype økonomiske problemer. Giuseppe Lami

EU-lederne frykter at de andre kriselandene i eurosonen – Portugal, Spania og Kypros – kan komme til å kreve lettelser i statsgjelden og lånevilkårene hvis Hellas får særbehandling.

Skrekkscenariet er hvis Italia – eurosonens tredje største økonomi – må ha krisehjelp. Da kan EUs krisefond ESM (European Stability Mechanism) på 500 milliarder euro (4300 mrd. kr) raskt bli tømt.

Italia har ikke hatt økonomisk vekst de siste ti årene (årlig gjennomsnittlig ved på minus 0,2 prosent i 2003-13) og har den nest største statsgjelden i eurosonen etter Hellas.

Gjeldsbyrden øker når veksten uteblir eller er negativ.

3) FINANSURO: Spekulasjoner

Athen-børsen steg tirsdag fordi markedene håpet på et kompromiss i Brussel. Men den greske børsen har falt tungt på grunn av uroen rundt Syriza. YANNIS BEHRAKIS

Børsanalytikere lager daglig oversikter over sannsynligheten for at eurosamarbeidet går i oppløsning.

Investorene frykter en dominoeffekt hvis Hellas sparkes ut.

Athen-børsen har falt nærmere 40 prosent det siste året. Greske bankaksjer er hardest rammet. Bankene kan gå konkurs uten fortsatt finansiering av eurolandenes sentralbank (ESB).

Private investorer har solgt seg nesten helt ut av greske verdipapirer etter at private långivere (eiere av greske statsobligasjoner) fikk slettet halvparten av sine tilgodehavender (ca. 100 mrd. euro) i en EU-/IMF-regissert gjeldssanering i 2012.

4) JOKEREN: Det internasjonale pengefondet

IMF_sjef Christine Lagarde med den amerikanske finansministeren Jack Lew. De kan legge press på EU-landene. MURAD SEZER

Det internasjonale pengefondet (IMF) bidrar med ca. en tredjedel av kriselånene til Hellas og kan spille en joker i det spillet som nå pågår.

IMF har inntatt en annen holdning til gjeldsproblemene i Hellas enn ledelsen i eurolandene med Tyskland i spissen.

IMF-leder, Frankrikes tidligere finansminister Christine Lagarde, gjentok så sent som i forrige måned at Hellas' statsgjeld ikke er bærekraftig, hvilket betyr at noe må gjøres for å lette gjeldsbyrdene.

Finansministrene fra de største landene i verden (G20) som møttes i Istanbul i går, frykter skadevirkningene for verdensøkonomien av den greske krisen.

5) KOMPROMISS:

Hånd i hånd i forrige uke. Men nå jobbes det under høyttrykk både i Athen og Brussel for å få et kompromiss som både både statsminister Alexis Tsipras og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker kan svelge. Geert Vanden Wijngaert

Den greske regjeringen vil ha det de kaller en "bro", et lån som skal sørge for at de har nok penger frem til de får en ny avtale på plass. Ifølge Financial Times kan Hellas slippe opp for penger alt i mars.

Avisen Ekathimerini skriver at Syriza-regjeringen vil ha med seg et kompromissforslag på dagens krisemøte: De vil blant annet foreslå at 30 prosent av reformprogrammet vrakes og at ny reformer avtales sammen OECD. De vil ha at kravet til overskudd på statsbudsjettet blir lavere og at det brukes mer penger på humanitære formål.

Det svirrer også rykter om at EU-kommisjonen har et forslag som vil gi grekerne bedre tid til å forhandle. Kommisjonen sier at de ikke har noe "formelt forslag", men at det foregår intense samtaler.

  • Les også:
  1. Les også

    Eurobanken satte foten ned for Hellas

  2. Les også

    Hellas forhandler med IMF om gjelden

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Hellas

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Gresk bråk om politikeres formuer i utlandet

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Gresk kompromiss kan ende i skuffelse

  3. VERDEN

    Enighet om kriselån til Hellas i natt

  4. VERDEN

    Tsipras sliter i forkant av det greske valget

  5. KOMMENTAR

    Italias utvikling er nitrist, men ikke legg skylden på euroen

  6. VERDEN

    Drama, depresjon og store egoer. Og en bitter medisin. Har man ingenting lært av tidligere kriser?