Verden

Verden er enige om regelbok for Parisavtalen

KATOWICE, POLEN/OSLO (Aftenposten): Etter to uker med klimaforhandlinger er verdens ledere endelig enige om en regelbok for Parisavtalen.

Ledere fra hele verden kom sent lørdag kveld til en enighet om klimaavtalen. KACPER PEMPEL / Reuters

  • Inger Lise Hammerstrøm
  • Ole Mathismoen
  • Carl Alfred Dahl

Sent lørdag kveld etter nærmere ett døgn på overtid, kom klimaforhandlerne i Katowice frem til et resultat.

Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen var sliten men fornøyd etter forhandlingenen som hadde trukket ut.

– Nå må alle land se på sine ambisjoner og melde inn sine økte ambisjoner innen 2020, forteller Elvestuen på telefon fra Katowice.

Det betyr ikke at det ligger noen forpliktelser i avtalen som setter en grense for hvor mye hvert enkelt land kan slippe ut.

– Det er en nedenfra og opp avtale. Denne avtalen gjør det mulig å følge med på om land gjør det det sier, og det er juridisk bindende, sier Elvestuen.

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen er fornøyd med at landene endelig ble enige om en ny avtale. Jo Randen/KLD / Klima- og miljødepartementet

– Hva innebærer det at den er juridisk bindende?

– Det betyr at alle land skal endre sine mål innen 2020.

I to uker har forhandlere fra 196 land jobbet for å bli enige om en regelbok for Parisavtalen fra 2015.

Hvordan skal landene rapportere om sine utslipp? Hvor detaljert, og når? Skal u-land og i-land rapportere likt? Skal rapportene være nokså like, slik at de kan sammenlignes og slik at det kan lages et felles regnskap?

Og ikke minst: Skal rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) fra oktober ligge til grunn for den videre jobbingen med Parisavtalen?

– Uferdig og urettferdig klimatoppmøte

Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener enigheten mangler «klare nok føringer for at land skal øke sine klimamål innen 2020».

– FNs klimapanel gjorde alvoret i klimakrisen krystallklart i sin spesialrapport i år, men noen land i Polen ville ikke engang anerkjenne rapportens innhold. Dette viser hvorfor vi ikke ene og alene kan lene oss tilbake og peke på hverken FN eller EU. Vi må begynne å gjøre jobben selv og vi trenger handling nå, sier Lundberg i en pressemelding.

Hun mener også at kravene til finansielle bidrag er for lett å komme seg unna.

– Rike land har nå mulighet til å lure seg unna sitt historisk ansvar og late som om de øker finansieringen, uten at de bevilger nye penger. Dette er kreativ regnskapsføring, ikke konkrete bidrag til klimadugnaden. At rike land kan rapportere markedslån som klimafinansiering risikerer en klimagjeldskrise. Det er egentlig rike land som skylder verden en klimagjeld ved å ha skapt klimaproblemet, uttaler Lundberg i pressemeldingen.

Utsatt til neste år

Ola Elvestuen svarer på Lundbergs kritikk om at kravene til finansielle bidrag er for lett å komme seg unna, med at markedstiltakene er utsatt til neste år.

– Det ble ikke enighet om de tiltakene.

– Hvorfor gikk det ikke an å få en enighet om tiltakene?

– Fordi det har vært en del uenigheter mellom landene, og det har vært en av de diskusjonene det har vært vanskelig å bli enige i.

– Er det derfor møtet trakk ut?

– Blant annet ja, svarer Elvestuen.

– Betyr utsettelsene at dette er en uferdig regelbok?

– Jeg vil ikke si det. Det viktigste er vedtatt. Vi har gode regler for utslippskutt og finansiering for å hjelpe utviklingsland, sier Elvestuen.

Bellona er fornøyd, WWF og Greenpeace er kritisk

– Enigheten i klimaforhandlingene i Polen er svært gledelig og kommer til å skape momentum i klimaarbeidet, spår Bellonas leder Frederic Hauge.

– Det blir avgjørende at rike land som Norge nå følger opp både når det gjelder finansiering og gjennomføring av egne nasjonale klimagasskutt. Hvis ikke kan de resultatene som i dag er oppnådd i Polen raskt bli satt på prøve. Men i dag gleder vi oss over resultatet i Bellona. Dette motiverer til videre kamp, sier Hauge.

Seniorrådgiver Inga Fritzen Buan har deltatt i forhandlingene i to uker som en del av WWFs delegasjon. Hun er kritisk til det som er oppnådd.

– Når man bare oppnår et svakt signal om at land må heve ambisjonene sine, viser det en fundamental mangel på forståelse for at klimaendring er en krise mange land allerede står i, sier hun. Hun tar til orde for skjerpede norske tiltak.

– Nå forventer vi at Ola Elvestuen reiser hjem og sørger for at Norge setter seg mål om å halvere utslippene sine de neste ti årene, sier WWF-representanten.

Heller ikke Greenpeace er fornøyd med konferansen.

– Møtet har vært preget av manglende lederskap og surrealistisk krangling om vitenskapen bak FNs rapport. Den slags tull har vi ikke tid til, sier Esben Marcussen, fagrådgiver i Greenpeace Norge. Også han krever en mer ambisiøs norsk politikk.

– Provoserende

Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom sier at han reagerer på at avtalen har store mangler når det kommer til hvordan landene skal nå klimamålene og sikre en rettferdig byrdefordeling.

– Det er vanvittig provoserende at selv med sjokkrapport etter sjokkrapport som viser hvor farlig klimakrisen er, så har ikke landene meldt inn konkrete løfter om hva de skal gjøre for å øke innsatsen, sier Eiterjord.

Han sier det ikke nytter å sette seg høye mål uten tiltak for å nå dem.

– Akkurat nå har verden stø kurs mot klimakatastrofe, da trenger vi ikke mer snakk, men handling, sier Eiterjord.

Landsbyer flyttes på små øystater

Som vanlig har forhandlingene bølget frem og tilbake de siste ukene. En av de største konfliktene har stått mellom en gruppe store nyrike u-land med Kina, Saudi-Arabia, Iran, Malaysia, Egypt og India i spissen. Disse har ønsket en todelt regelbok med langt vagere forpliktelser både til rapportering og åpenhet enn for i-landene. Det har i-landene nektet plent på.

Norge, EU og USA har kjempet hardt for å ikke å falle tilbake til det gamle systemet før Parisavtalen med et klart skille mellom u-land og i-land. U-landene står i dag for godt over halvparten av de globale utslippene, Kina alene står for 27 prosent etter en kraftig økning i fjor og i år. Her kan du lese mer om den globale utslippsutviklingen.

Men, selv om de fleste u-landene er organisert i den store G-77-gruppen er de ikke lenger en homogen gruppe som snakker med én stemme.

De flere titalls små øystatene og mange av de aller fattigste landene har stått side om side med i-landene. De vil ha like og målbare forpliktelser fra alle. Det er disse landene som rammes først og hardest av klimaendringer. I flere av øystatene, som for eksempel Fiji, er prosessen allerede i gang med å flytte landsbyer fra kysten og inn i landet. Høyere havnivå, mer stormflo og sterkere orkaner har gjort kyststrøkene ubeboelige blant annet på grunn av saltinntrenging i drikkevann. Fiji har allerede flyttet tre landsbyer, og forbereder flytting av 30 til.

Konflikten mellom de store, nyrike u-landene og i-landene har preget forhandlingene i Katowice langt mer enn det faktum at USA har bestemt seg for å forlate Parisavtalen. Amerikanske forhandlere har opptrådt normalt og jobbet konstruktivt i forhandlingsrommene, selv om Donalds Trumps regjeringsrepresentanter har brukt tiden til å reklamere for kull og økt oljeutvinning. USA ble i går verdens største oljeprodusent, og kullutvinningen øker igjen.

Kjøtt på skjelettet

Da verden ble enige om Parisavtalen i 2015, var kun et skjelett på plass. Det var enighet om å begrense global oppvarming til 2 grader, det var enighet om at alle verdens land skal bidra og at de rike industrilandene skal bidra med 100 milliarder kroner i året til klimatiltak i u-land fra og med 2020.

Alle de 196 landene skulle så legge inn sine egne nasjonale forpliktelser om hva de konkret vil gjennomføre av klimatiltak. Noen har bare lovet å satse på fornybar energi, mens andre har lovet store reelle utslippsreduksjoner.

Norge og EU har for eksempel lovet at utslippene i 2030 skal være 40 prosent lavere enn de var i 1990.

Årets forhandlinger i polske Katowice er det 24. forhandlingsmøtet etter at FNs Klimakonvensjon ble vedtatt på Verdensmøtet i Rio de Janeiro i 1992. I tillegg til Parisavtalen er Kyotoprotokollen fra 1997 det eneste resultatet med konkrete løfter om utslippsreduksjoner.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. 12 kjappe om 12 brennbare
  2. FNs klimapanel
  3. IPCC
  4. Polen
  5. Parisavtalen

12 kjappe om 12 brennbare

  1. SID

    – Det er ikke noen «norsk verdi» at du skal være tildekket eller avkledd

  2. SID

    – Jeg syns faktisk vi skal ha en K i RLE-faget

  3. SID

    – For å sette det på spissen: Ulven er vår tiger.

  4. SID

    – Når staten skal bidra til at et barn kommer til verden, skal det ha best mulig forutsetninger

  5. SID

    – Vi er imot kommersiell eggdonasjon med egne systemer for kjøp og salg av egg