De fjongeste middagene i USAs hovedstad

Når Erna Solberg ankommer Det hvite hus kvelden den 13. mai, er det 48 år siden sist en nordmann var hedersgjest i en statsmiddag i Det hvite hus. Den gang var det kong Olav som besøkte Lyndon B. Johnson.

— Det gjøres virkelig stor stas på de besøkende fra Norden. En salutt med 21 skudd skal avfyres og de blir mottatt ved Det hvite hus med 6500 inviterte tilskuere, sier Norges ambassadør i Washington, Kåre Aas.

400 gjester

Det hvite hus har i Barack Obamas to presidentperioder bare holdt en håndfull såkalte statsmiddager. Disse tilstelningene er en spesielt storslagen affære som den amerikanske presidenten arrangerer for besøkende statsoverhoder eller regjeringssjefer. Denne gang holdes mottagelsen og middagen til ære for statsministrene fra Norge, Sverige, Danmark, Island og presidenten i Finland.

— Det er virkelig storslått. 400 gjester er invitert til denne statsmiddagen, forteller ambassadøren, som selv gleder seg til å delta på festlighetene.

Vanligvis holdes statsmiddagen i det såkalte State Dining Room, men der er det bare plass til ca. 120 gjester. Dermed går fredagens måltid av stabelen i telt på plenen.

Sandwich-kongen

Det var den tidligere nordstatsgeneralen Ulysses S. Grant som hevet statsmiddagen opp til noe mer enn et vanlig måltid i Det hvite hus. Før hans tid ble begrepet brukt om middager for statsråder, kongressmedlemmer og diplomater. 12. desember 1874 mottok imidlertid Grant kong David Kalakaua av Sandwich-øyene til et måltid der de 36 gjestene fikk servert over 20 retter. Han hadde med egne munnskjenker som prøvesmakte rettene først, ifølge Det hvite hus' historielag. Kalakauas kongedømme ble noen tiår senere til den amerikanske delstaten Hawaii.

Fikk du med deg denne? Personlige fornærmelser, drøy språkbruk og skyhøy personlig selvtillit utad er ikke hverdagslig i norske politiske suksesshistorier:

Les også

Derfor har amerikanerne forelsket seg i Trump

I dag er det for øvrig mer vanlig med fire eller fem retter.

Kalligrafert brev i postenHedersgjestene er selvsagt utlendingene, men i Washingtons selskapsliv er disse invitasjonene blant de mest ettertraktede papirer. Fremstående politikere i kongressen har gode sjanser til å få et kalligrafert brev i postkassen, disse innbydelsene havner med andre ord ikke i e-postens spam-mappe. Ofte inviteres også et par kjendiser fra Hollywood, fra andre deler av amerikansk kulturliv eller idrettsstjerner.

ForberedelserIfølge Det hvite hus går det med minst et halvt år med forberedelser til en statsmiddag. Det er nok årsaken til at de fleste presidenter har holdt et begrenset antall. Da kong Harald og dronning Sonja besøkte ekteparet Clinton i 1994, for eksempel, var det ikke klassifisert som en statsmiddag. Kongeparet sto for øvrig og blomstret ett minutt på utsiden av Det hvite hus fordi verten Bill Clinton var for sen med å komme og ta imot dem.

Servise fra 1890-talletDet er særlig presidentens ektefelle og vedkommende stab som står for planleggingen av middagene i samråd med protokollsjefen i det amerikanske utenriksdepartementet. Jaqueline Kennedy skapte på 1960-tallet en mer uformell tone ved å innrede rommet med runde bord i stedet for langbord. Alt var imidlertid ikke nytt og moderne med Kennedy. Ifølge JFK-biblioteket var hun spesielt glad i å bruke et servise fra president Benjamin Harrisons tid på 1890-tallet.

Hvor lett er det egentlig å komme seg inn til Det hvite hus? Overraskende mange har klart å ta seg forbi sikkerhetsvaktene. Her er seks av dem.

Les også

Det hvite, vidåpne hus

Tørst gjest, kjedelig bok

Under middagen holdes det taler og det skåles. Det er en fortelling fra Kennedys tid om en æresgjest som hadde vært i overkant tørst og at det begynte å synes. Kennedy tok selv gjesten med til biblioteket og ga ham et eksemplar av sin egen bok om senatorer. Dermed sluknet gjesten tvert og kunne fraktes til gjestehuset Blair House i all diskresjon.

Bassenglån og kort kjole

Canadas statsminister Pierre Trudeau, faren til landets nåværende, var på besøk i 1969. Han tok en mer uformell tone og spurte president Richard Nixon om han kunne låne svømmebassenget. Etter økten ladet han opp til kveldens festligheter med sauna, dusj og massasje. Da han kom tilbake i 1974 var han blitt gift med Margaret Trudeau som vakte oppsikt ved å stille til statsmiddagen med knekort kjole. En designer som The Washington Post snakket med den gang mente til og med en pyjamas hadde vært mer passende.

Michelle Obama har også fått kjolerefs etter en statsmiddag for kinesiske Xi Jinping, men da var det fordi hun brukte en britisk designer og ikke en amerikansk.

Gorbie-fleip

USAs presidenter holder statsmiddager for statsoverhoder og regjeringssjefer fra tre kategorier land: De USA står på god fot med, de man vil bli bedre venner med og mektige land man er avhengig av. I 1987 var Mikhail Gorbatsjov leder av Sovjetunionen og tilhørte den sistnevnte gruppen – og kanskje også den nest siste kategorien. Et halvt år tidligere hadde president Ronald Reagan kommet med erklæringen ved Brandenburger Tor hvor han sa: «Herr Gorbatsjov, riv denne muren». Under middagen var det imidlertid ingen disharmoni og sovjetlederen deltok i sang, hvorpå Reagan repliserte: «Kanskje vi kan bli engasjert til opptredener?».

Utilsiktet rojal erting?Musikken kan imidlertid også være umusikalsk. I hvert fall var det nok noen som tenkte det da britenes dronning Elizabeth var på dansegulvet og det faste marineorkesteret, som har spilt ved slike anledninger siden 1802, spilte opp med «The Lady is a Tramp».

Noen ganger kan det gå litt skjevt under talene også. Italias daværende statsministeren Silvio Berlusconi veltet talerstolen da han skulle gå bort til George W. Bush for å omfavne ham.

— Det er slikt som skjer når det er for mye kjærlighet, fleipet italieneren.

Olavs taleDa kong Olav gjestet president Johnson torsdag 25. april 1968 skjedde imidlertid ingen kjente blemmer. Derimot vitner et avsnitt av talen om et Norge som er svært forandret siden den gang. «Norge er et karrig land, med få naturlige rikdommer», sa kong Olav ifølge Aftenpostens referat.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.