Orbán jubler over «historisk valgseier»

Ungarns statsminister Viktor Orbán strammer grepet om makten med en solid valgseier. Koalisjonen hans har nå alene stort nok flertall til å endre grunnloven.

Orbán selv erklærte valgseieren for «historisk» da han talte til sine tilhengere etter at resultatet var klart søndag kveld.

Da mesteparten av stemmene var talt opp, lå Orbáns parti Fidesz og samarbeidspartneren KDNP an til å få 133 eller 134 av de 199 setene i nasjonalforsamlingen.

Dermed er de sikret to tredjedeler av setene – et såkalt superflertall, noe som gjør det mulig å endre grunnloven.

Fidesz ligger alene an til å få en oppslutning på 48,8 prosent, når 98 prosent av stemmene er talt opp.

– Vi vant. Kjære venner, vi har en stor kamp bak oss, vi sikret en historisk seier. Vi har en mulighet, vi skapte oss en mulighet til å beskytte Ungarn, sa Orbán i en tale til sine støttespillere etter at resultatet var klart.

Valgdeltagelsen var så stor at folk sto i kø mange timer etter klokken 19 for å få stemt. Regelen er at alle som står i kø når valglokalene offisielt stenger, får avgi stemmer. Valgdeltagelsen var på rundt 68,8 prosent

To tredels flertall

Når regjeringen får 134 av de 199 setene i parlamentet og dermed to tredels flertall vil Orbáns regjering kunne endre grunnloven alene, slik den har gjort før.

Viktor Orbán har kjørt knallhardt på frykten for innvandring i hele valgkampen. Det kan se ut til å slått an også i dette valget. Resultatet blir neppe mottatt med glede i Brussel eller Berlin, hvor Ungarn blir anklaget for å gå i autokratisk retning.

– Hvis statsminister Orbán blir gjenvalgt, som virker sannsynlig, vil EU fortsette å ha et besværlig medlem, med en regjering som er mer opptatt av å score poeng hjemme enn å gjøre noe med EUs felles utfordringer, sa lederen for tenketanken European Policy Center i Brussel, Fabian Zuleeg, til Aftenposten før helgen.

Nederlag for opposisjonen

Håpet for opposisjonen under valgkampen var å unngå at Orbán sikret seg superflertall, men de klarte ikke oppgaven. I forrige periode var Orbáns allianse akkurat under grensen for superflertallet, mens de hadde det etter valget i 2010.

Etter at valgresultatene var klare varslet ledelsen i de to største opposisjonspartiene at de trekker seg.

– Vi anser oss selv som ansvarlige for det som har skjedd, og vi anerkjenner velgernes beslutning, sier leder Gyula Molnár i sosialistpartiet, ifølge Reuters. Ifølge nyhetsbyrået går hele ledelsen i partiet av.

Sosialistpartiet endte med en oppslutning på 12,35 prosent, mens ytre-høyre-partiet Jobbik ble det største opposisjonspartiet med 19,78 prosents oppslutning.

Dermed varslet også Jobbik-leder Gabor Vona at han vil trekke seg i tråd med et valgløfte. Partiet gikk svakt tilbake fra en oppslutning på 20,2 prosent ved forrige valg.

Valgresultatet gjør Orbán til statsminister for fjerde gang.

Det skjer etter en valgkamp der regjeringspartiet Fidesz nok en gang har fokusert på det de beskriver som trusler fra innvandring samt fra den ungarskfødte amerikaneren George Soros.

• Les også: Slik ble George Soros folkefiende nummer én i Øst-Europa.
• Frank Rossavik kommenterer: Derfor vil ungarerne styres av en korrupt autokrat.

Det er bare Angela Merkel av dagens europeiske statsministere som har sittet lenger i stolen enn Orbán.

I 2010 fikk han to tredels flertall, og dermed makt til å endre grunnloven. Ved forrige valg i 2014 havnet Orbán og alliansepartneren, kristeligdemokratene KDNP, rett under grensen for såkalt superflertall.

• Aftenposten har snakket med eksperter på europeisk politikk. Her er fem mulige konsekvenser av fire nye år med Orbán.

Regjeringspartiet Fidesz har, takket være sin store oppslutning i de to siste valgene, kunnet få gjort endringer i valgloven som kan gi dem en fordel i valget.

Antallet plasser i parlamentet er redusert kraftig, en annen valgomgang er fjernet, og over halvparten av plassene vinnes i enmannskretser.

• Alle tydet på en kjedelig valgkamp. Så skjedde det noe i en liten sør-ungarsk by.

Orban har kunne nyte stor oppslutning på hjemmebane, men er omstridt i Brussel. Han har trosset dem som sier at landet beveger seg i en autoritær retning, har markert seg som en sterk motstander av EUs kvotesystem i flyktningpolitikken, og er imot dypere integrasjon i EU.