Verden

Auschwitz-kommandantens datter lever et hemmelig liv

80-åringen har en hemmelighet som ikke engang barnebarna hennes kjenner til. Hennes far var Rudolf Höss, kommandant i dødsleiren Auschwitz.

Rudolf Höss lot seg fotografere sammen med familien i kommandantboligen i Auschwitz i 1943: Fra venstre Inge-Brigitte (Brigitte), Hedwig med Annegret på fanget, Hans Jürgen, Heidetraud, Rudolf og Klaus.Hovedporten inn til Auschwitz, der nazistene myrdet 1,1 millioner mennesker. Fru Höss beskrev en gang tilværelsen der som et «paradis». Foto: Ntb Scanpix

  • Thomas Harding

Rudolf Höss fotografert før hengningen 1i 1947. Foto: HANDOUT

Hans Jürgen, Brigitte og Annegret Höss fotografert mens de lekte i hagen til kommandantboligen i Auschwitz. Foto: HANDOUT

Brigitte Höss bor i en sidegate kranset med løvtrær nord i delstaten Virginia. Hun er pensjonert nå, etter 30 år i en motebutikk i Washington. Nylig fikk hun en kreftdiagnose, og dagene går med til medisinsk behandling.

Det var hennes far, Rudolf Höss, som tegnet og bygget utryddelsesleiren Auschwitz, som hadde kapasitet til å ta livet av 2000 mennesker i timen. Da krigen var slutt, var 1,1 millioner jøder drept i leiren, sammen med 20.000 sigøynere og titusener polske og russiske politiske fanger. Brigittes far var en av de verste massemordere i historien.

I nesten 40 år har hun lagt lokk på sin fortid, og ingen har funnet grunn til å undersøke den.

Jeg oppdaget hvor hun bodde under arbeidet med å samle fakta til boken Hanns og Rudolf , som handler om hvordan Höss ble pågrepet etter krigen av min grandonkel Hanns Alexander, en tysk jøde som hadde rømt fra Berlin i 1930-årene. Det tok tre år å finne henne. Hun gikk bare med på å la seg intervjue på betingelse av at hverken hennes nye navn eller andre detaljer om hennes identitet ble nevnt.

Redd for hevn

- Det finnes gale mennesker der ute. De kunne finne på å brenne ned huset mitt eller skyte noen, sier hun med tung tysk aksent.

Når tema holocaust kommer på tale, leder hun samtalen inn på noe annet.

— Hvis noen spør om min far, sier hun, svarer jeg at han døde under krigen.

Hun er nettopp fylt 80 og lurer på om det snart er på tide å fortelle sin historie til barnebarna. Hun var en ung pike fanget av historiske krefter hun ikke skjønte mye av.

- Det var lenge siden, sier hun.

-  Jeg utførte ikke det som ble gjort. Jeg snakker aldri om det. Dette er noe inni meg. Og det blir hos meg.

Ifølge SS’ personalarkiver, som befinner seg i det amerikanske nasjonalarkivet, ble Brigitte Höss født 18. august 1933 på en gård nær Østersjøen. Faren Rudof og moren Hedwig møttes der. Brigitte var det tredje av fem barn, tre jenter og to gutter.

Spesiell barndom

Familien flyttet fra én konsentrasjonsleir til en annen ettersom faren steg i gradene hos SS. Brigitte bodde i Dachau ved München fra hun var ett til fem år, Sachsenhausen ved Berlin fra fem til syv år og i Auschwitz til hun ble 11 år.

Fra 1940 til 1944 bodde Höss-familien i kommandantboligen, en to etasjers, grå murvilla i utkanten av Auschwitz. Huset lå så nær leiren at de kunne se fangebrakkene og det gamle krematoriet fra vinduene i annen etasje. Brigittes mor beskrev stedet som et «paradis». De hadde kokker, barnepiker, gartnere, sjåfører, sydamer, frisører og vaskekoner, mange av dem hentet fra leiren.

Rømte nordover

Barna var klar over at faren drev en fangeleir. Menn i stripete fangedrakter arbeidet i hagen. I april 1945 rømte Rudolf Höss og familien nordover, der de skilte lag. Moren søkte tilflukt i en gammel sukkerfabrikk i landsbyen St. Michaelisdonn nær kysten, kommandanten skjulte seg som gårdsarbeider ikke langt fra grensen til Danmark. De ventet på transport til Sør-Amerika.

Vi sitter i en liten, mørk stue ved siden av huset hennes. Brigitte ligger på en gammel sofa og klager over at hun har vondt i bena.

Jeg spør om årene i Auschwitz.

- Det er best å ikke minnes alle de tingene, sier hun.

afp000588946.jpg Foto: ntb scanpix

Brigitte vil heller snakke om da britene pågrep hennes far, en sur kveld i mars 1946.- Jeg var 13 år og satt på et bord sammen med min søster. De britiske soldatene skrek: «Hvor er din far?» om igjen og om igjen. Jeg fikk veldig vondt i hodet og gikk ut og gråt under et tre. Jeg hadde migrene i årevis etter dette. Da jeg fikk ditt brev, kom den tilbake.

- Britene tok min mor og min eldre bror Klaus. Soldatene banket ham opp, og min mor hørte skrikene. Hun ville beskytte sin sønn og fortalte britene hvor min far var.

De rykket ut og fant ham sovende i låven. Han nektet for at han var kommandanten. Min grandonkel Hanns Alexander tvang ham til å vise frem gifteringen. Inni sto det Rudolf og Hedwig.

Hengt i Auschwitz

Britene leverte Höss til amerikanerne, som fikk ham til å vitne ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg. Deretter ble han utlevert til Polen, der han ble stilt for retten og hengt i en galge ved siden av krematoriet i Auschwitz.

Hedwig og barna greide seg som best de kunne. De stjal kull fra et tog for å varme opp boligen. Uten sko viklet de tøyfiller rundt føttene. Først da Klaus fikk jobb i Stuttgart, fikk familien det bedre.

I 1950-årene startet Brigitte et nytt liv i Spania. Hun var en flott, høy og slank ung dame med langt blondt hår. I tre år arbeidet hun som modell og møtte en irsk-amerikansk ingeniør som arbeidet i Madrid. De giftet seg i 1961 og fikk en datter og en sønn. Familien flyttet med jobben hans til Liberia, Hellas, Iran og Vietnam.

Ektemannen sier at Brigitte fortalte ham om livet i Auschwitz da de ble sammen.

- Først ble jeg litt sjokkert, sier han, — men jeg innså snart at hun like mye var et offer som noen annen.

Hun var bare et barn og opplevde å gå fra alt til intet. De ble enige om ikke å snakke om hennes familiebakgrunn mer.

I 1972 flyttet de til Washington og kjøpte hus i den fasjonable bydelen Georgetown. Det var sjansen til en ny begynnelse for Brigitte.

Fikk jobb hos jøder

Brigitte slet, hun snakket dårlig engelsk og hadde hverken venner eller familie. Etter en tid fikk hun jobb i en motebutikk.

En dag kom en jødisk kvinne inn i butikken. Hun likte Brigittes stil og tilbød henne jobb i sin egen motesalong i sentrum.

Like etterpå, forteller Brigitte, drakk hun litt for mye sammen med sin sjef og avslørte at hun var datter av Rudolf Höss. Han fortalte dette videre til den nye arbeidsgiveren, som likevel lot henne bli. Brigitte visste ikke da at eieren av motesalongen og hennes mann var jøder som hadde flyktet fra Tyskland etter Krystallnatten i 1938.

Brigitte sier hun var takknemlig for å bli vurdert som person, ikke som sin fars datter. Hun ble i butikken i 35 år og betjente fremtredende Washington-fruer. Butikkeieren holdt på hemmeligheten.

Over sengen til Brigitte Höss henger foreldrenes brudebilde. Jeg spør hvordan hun husker sin far.

- Han var verdens snilleste mann, sier datteren.

Hun minnes at han leste eventyret om Hans og Grete.

Norsk enerett: Aftenposten

Artikkelforfatteren har nylig utgitt boken Hanns and Rudolf: The True Story of the German Jew Who Tracked Down and Caught the Kommandant of Auschwitz.

  1. Les også

    Auschwitz-vokter (93) pågrepet i Tyskland

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Nazistene ville slette alle spor. Men vitner overlevde og vekket verden.

  2. VERDEN

    Søstrene hadde en greie for radikale ledere. En av dem falt for Hitler.

  3. VERDEN

    Irma treffer Florida søndag: Guvernøren får kritikk for å ha ignorert klima-advarslene

  4. VERDEN

    Washington Post: Trump sliter med å finne folk som tør jobbe for ham

  5. VERDEN

    Sørgende kubanerne tar Castros aske på fire dagers prosesjon gjennom landet

  6. VERDEN

    Sekkingstad: – Beskjeden var klar: Jeg var den neste som skulle avlives