Sveriges statsminister tror Christer Petterson drepte Olof Palme
Sveriges statsminister er overbevist om at det var Christer Petterson som drepte Olof Palme for 30 år siden.
– Det finnes en person som er dømt og senere frikjent. Lisbet Palme sier bestemt at hun vet det var Christer Petterson, og da tror jeg lpå det, sier statsminister Stefan Löfven ifølge Dagens Nyheter.
Lisbet Palme pekte ut Christer Pettersson, som ble dømt for drapet i Stockholm tingrett i 1989, men hennes vitneutsagn ble underkjent i en ankesak senere samme år.
Fortsatt nye teorier
30 år etter at Sveriges statsminister Olof Palme ble skutt og drept etter et kinobesøk i Stockholm, dukker det fortsatt opp nye teorier om hvem som sto bak. Får tror lenger på en oppklaring.
Svensk politi var til å begynne med overbevist om at det var kurdiske PKK som sto bak drapet, men måtte siden tåle hard kritikk for ikke å ha etterforsket bredere.
To år etter drapet pågrep de den småkriminelle rusmisbrukeren Christer Pettersson, som ble funnet skyldig i Stockholms tingsrätt i 1989. Dommen ble senere opphevet av Pettersson ble løslatt. Han døde i 2004.
Testamente
I ettertid har det kommet frem opplysninger som enkelte mener styrker mistanken mot Pettersson. Det hevdes blant annet at han i fylla skal ha erkjent å ha drept Palme på oppdrag fra den livstidsdømte «bombemannen» og Palme-hateren Lars Tingström.
Tingström døde i 1997 og etterlot seg angivelig et testamente der han tilsto å ha bedt Pettersson drepe Palme. Advokaten som ga det til politiet har senere imidlertid innrømmet å ha forfalsket Tingströms underskrift.
Aftenposten Verden podkast: Mordet skygger for politikeren Palme
Høyreekstremist
En annen som raskt kom i søkelyset etter drapet, var den svenske høyreekstremisten Victor Gunnarsson. Han hadde tilknytning til flere ytterliggående grupper, hevdet selv å ha tilknytning til CIA og la ikke skjul på sitt dype hat til Palme. Noen år etter drapet på Palme emigrerte han til USA, der han ble funnet drept med to skudd i hodet i North Carolina i 1993.
Andre høyreekstreme har også vært inne i bildet, blant dem flere innen svensk politi og sikkerhetstjenesten Säpo. Vitner hevder blant annet å ha sett flere menn med walkie-talkier da drapet fant sted, og en offentlig utredning i 1999 kritiserte etterforskerne for ikke å ha fulgt opp dette.
Dypt elsket av mange, enda dypere hatet av andre:
30 år etter er drapet fortsatt Sveriges største mysterium
Sørafrikansk etterretning
Palmes sterke internasjonale engasjement mot apartheidregimet i Sør-Afrika, gjorde at også den daværende sørafrikanske etterretningstjenesten BOSS kom i søkelyset.
Den sørafrikanske etterretningstoppen Eugene de Koch hevdet i 1996 at fire navngitte BOSS-agenter sto bak drapet på Palme, blant dem Craig Williamson som ifølge svensk politi befant seg i Sverige da attentatet fant sted.
DINA og CIA
Chilensk etterretning (DINA) er et annet spor, som følge av at Palme i mange år var en av militærjuntaens krasseste kritikere. Flere vitner har fortalt at de to DINA-agentene Michael Townley og Roberto Thieme befant seg i Stockholm da Palme ble drept.
Senest denne uka hevdet en mann som var på samme kino som Palme at han så Townley forlate salen da filmen var på sitt mest spennende, samtidig med at ekteparet Palme forlot kinosalen ved siden av.
Townley arbeidet også for CIA og lever i dag i USA under skjult identitet. Flere amerikanske og svenske gravejournalister er overbevist om at amerikansk etterretning var involvert, trolig gjennom Townley, angivelig på grunn av Palmes krasse USA-kritikk og fordi han nektet å samarbeide om ulovlig våpeneksport til Iran.
To betroelser kan kaste nytt lys over drapssaken:
Olof Palmes statssekretær: Det var det svenske hatet som drepte statsministeren
Bofors-sporet
Palmes angivelige trussel om å avsløre Bofors-konsernets våpensmugling til Midtøsten og milliardbestikkelser for å sikre lukrative kontrakter med India, kan også ha kostet ham livet, mener enkelte.
Mistanken ble styrket da den svenske krigsmateriellinspektøren Carl Algernon, som gransket Bofors-skandalen, på mystisk vis havnet foran et togsett på T-banen i Stockholm, året etter at Palme var drept.
At drøyt 130 andre har tilstått drapet på Olof Palme, har ikke gjort politiets arbeid enklere. Stadig færre tror imidlertid at attentatet mot den svenske statsministeren noensinne vil bli oppklart og at verden får vite hvem som avfyrte de dødelige skuddene på Sveavägen klokka 23.21 fredag 28. februar 1986.
- Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.
