Verden

Hviterussland strammer til: – Det er en kamp på liv og død

Ransaking av kontorer og hjem. Omfattende arrestasjoner. Hviterussiske myndigheter går til angrep på sivilsamfunnet.

En kvinne som protesterer mot det hviterussiske regimet i hovedstaden Minsk 27. mars i år, arresteres og føres bort.
  • Tora Aarre Seip
    Journalist

Forrige uke lovet landets president, Aleksandr Lukasjenko, å «ta hånd om» organisasjoner som skaper «uro». Siden da har razziaer og arrestasjoner rammet hviterussiske journalister og menneskerettighetsorganisasjoner hardt.

Lukasjenkos sikkerhetspoliti har slått til mot mer enn 200 kontorer og hjem så langt i juli. Det melder avisen Independent.

Mer enn 50 ikke-statlige organisasjoner er blitt beordret om å legge ned. Aktivister rømmer landet.

– Det er en kamp på liv og død. Lukasjenko har krysset en grense når det gjelder å legge bånd på seg i bruk av tvangsmakt.

Det sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Det dreier seg om å kneble all opposisjon og opposisjonens kommunikasjonskanaler. Her er en parallell til Russland. Myndighetene bruker nå heller tvangsmakt enn å prøve å nøytralisere opposisjonen ved å vise at de kan tilby noe bedre.

Aleksandr Lukasjenko har holdt Hviterussland i et jerngrep i 27 år. Nå klemmer han hardere til.

Markant forverring

Nå slår europeiske skribenter alarm og ber det internasjonale samfunnet om å ta grep:

– De siste 11 dagene har det vært flere anholdelser enn det har vært siden de første protestene i august. Diktatoren Lukasjenko har satt i gang en radikal utrensning innenfor menneskerettighetsorganisasjoner og medie- og kultsektoren.

Det sier Nina George, president for European Writers’ Council (EWC). Norske organisasjoner som Forfatterforbundet og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening er blant de 46 medlemmene i EWC.

– Foreninger for forfattere og journalister i Hviterussland får brev fra myndighetene om at de må sende over alt de har av dokumenter fra de siste tre årene. Fra disse dokumentene finner myndighetene på grunner til å anmelde dem. Andre blir vilkårlig arrestert, sier George.

Den hviterussiske aktivisten Jana Shostak skriker ut sin protest mot diktator Lukasjenko foran EU-kontoret i Warszawa, Polen, 10. juni.

Frykter at det sprer seg til andre land

EWC krever at europeiske politikere tar ansvar.

– Men hvordan bør Europa reagere?

– Etter å ha snakket med skribenter på rømmen, ser jeg at det viktigste nå er å gi visum til dem som har behov for det. La dem studere og jobbe her. Og la dem dele av sine erfaringer og meninger i den frie pressen. Det ville Lukasjenko hatet, sier George.

Hun er lei av at ingen gjør noe med situasjonen og sier at hun er redd for demokratisk tilbakegang i andre land:

– Jeg blir redd når jeg ser angrepene på LHBT-skribenter i Ungarn. Jeg blir redd når jeg ser til Polen, redd når jeg ser til Slovenia. Vi må gjøre noe med monsteret vi ser i Hviterussland, for dette monsteret kan være et virus: smittsomt.

Sanksjonene kan ha negativ effekt

– Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre?

Wilhelmsen i Nupi sier det er et vanskelig spørsmål:

– Det er ofte mye fokus på at Vesten skal ordne opp, men det er ikke så enkelt. Det internasjonale samfunnet kan selvfølgelig fordømme handlingene. Imidlertid kan sanksjoner mot et annet lands økonomi fort ramme befolkningen.

I Hviterusslands tilfelle kan dette ha en uheldig dynamikk:

– Lukasjenko-regimet fremmer en teori om at hviterussisk opposisjon er vestlige agenter, og at Vesten ønsker å skade Hviterussland. Denne teorien kan få mer legitimitet dersom vestlige sanksjoner rammer befolkningen.

Ifølge Wilhelmsen kan sanksjonene også skyve Lukasjenko og Russland tettere sammen.

– Putin kommer inn som en redningsmann som kan tilby billigere energi. Slik blir de to lederne sterkere sammen.

– Hva tenker du om Hviterusslands fremtid?

– Den ser veldig mørk ut. Når man først har krysset denne grensen for bruk av tvangsmakt, er det svært vanskelig å tre tilbake.

Demonstranter krever at opp regimekritikeren Roman Protasevitsj løslates 28. mai. De står foran den amerikanske ambassaden i Vilnius i Litauen.

Europa har snudd ryggen til

– Det som skjer nå, det skjer fordi ingen har brydd seg, sier forfatteren Dmitri Plax.

Han kommer opprinnelig fra Hviterussland, men har bodd i Sverige i nesten 30 år. Plax er styremedlem av Pen Sverige. Pen er en verdensomfattende forening for forfattere og skribenter.

– Lukasjenko har sittet med makten i 27 år. Det er en skandale at europeiske politikere og journalister ikke har reagert før, sier han.

Plax mener man må reagere nå, før det er for sent.

Han har flere ganger snakket om problemene i Hviterussland. Det gjør at det ikke lenger er trygt for ham å reise inn i landet. Han frykter imidlertid ikke hviterussiske myndigheter:

– Å kjempe for ytringsfrihet er det jeg gjør. Det er et av målene mine i livet. Man må velge.

Det er imidlertid én ting som gir den svenske forfatteren håp for fremtiden:

– Siden protestene i august 2020 har det utviklet seg en belarusisk identitet. Jeg opplever at belarusere har begynt å føle seg som et folk med grunnleggende rettigheter.

Plax forteller videre at ulike grupper og klasser har samlet seg i protestene mot Lukasjenko. Tidligere marginaliserte grupper, som kvinner, for eksempel, har plutselig fått lederroller.

– Samholdet utgjør en trussel mot presidenten i landet. Den prosessen tror jeg det er vanskelig å snu.

Les også

  1. Litauen mener Hviterussland flyr inn migranter og sender dem over grensen

  2. Norge innfører ytterligere tiltak mot Hviterussland

Les mer om

  1. Hviterussland
  2. Menneskerettigheter