Verden

Amerikansk valgkamp koster fire års nødhjelp til Syria

Omkring 10 milliarder dollar kan det koste å få valgt USAs president og en ny kongress, tror Craig Holman som overvåker amerikansk valgkamp for stiftelsen Public Citizen.

Donald Trump skiller seg ut, fordi han i stor grad bruker egne midler i valgkampen. Men alle andre er helt avhengig av å samle inn penger fra små og store givere.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Finansieringen av årets amerikanske valgkamp i fem punkter:

1. Valgkamp til 86 milliarder kroner

I 2012 ble det brukt 7 milliarder dollar for å drive valgkamp for en plass i Senatet, Representantenes Hus og presidentvalget. I en e-post til Aftenposten skriver Craig Holman at hans anslag er at man i år vil passere 10 milliarder dollar som tilsvarer 86 milliarder kroner. Det tilsvarer summen som London-konferansen for nødhjelp til Syria samlet inn for de neste fire årene.

Holman har i en årrekke jobbet for mer åpne og strengere regler for valgkampfinansiering i USA.

Craig Holman i Public Citizen som jobber for en mer åpen og rettferdig valgfinansiering i USA.

— Dette er et tall jeg er kommet frem til ved å studere trendene i årets valgkamp og sett på lignende tall fra tidligere valgkamper, skriver Holman til Aftenposten.

2. Halvparten av bidragene kommer fra skjulte kilder

Ifølge Holman kommer omkring halvparten av pengene som hittil er brukt, fra kilder som en ikke kan spores. Etter at høyesterett i 2010 avgjorde den såkalte Citizen United-saken, kan såkalte Super PACs (politiske aksjonskomiteer) motta ubegrenset med penger fra alle typer givere. I utgangspunktet må en Super PAC fortelle hvem som donerer penger til dem, men de kan motta penger fra organisasjoner som selv ikke forteller hvem som finansierer dem. Disse komiteene kan betale for alle slags politisk reklame, men de kan ikke koordinere virksomheten med en kandidats valgkampanje. Ifølge Holman syndes det imot dette.

Les også:

Les også

Trump har bare 6 prosent av delegatene han trenger

— Vi ser at mange av dem som gir til slike Super PACs, selv står frem og forteller om det. Blant de giverne som en kan identifisere, er særlig rike mennesker med tilknytning til Wall Street. Men de som er åpne, står for bare omkring halvparten av de pengene som kommer inn, anslår Holman.

3. Penger endrer valgkampen

I den republikanske nominasjonskampen i 2012 så man at penger som kom fra Super PACs, bidro til å endre valgkampen. De kunne sørge for at kandidater hang med lenger eller de brukte pengene sine for å stanse en kandidat. Det gjaldt ikke minst en komité som støttet Mitt Romney, som brukte mye kraft på å stanse Newt Gingrich. Holman sier at mange av de store giverne på republikansk side helst vil spare på kruttet til den egentlige valgkampen, men Donald Trumps fremgang har gjort at en vil se mer penger bli brukt på å forsøke å stanse ham.

4. Demokratene åpner for lobbyister

President Barack Obama avsto å motta penger fra lobbyfirmaer, men denne selvpålagte begrensningen opphever nå Det demokratiske partiet, skrev nylig The Wall Street Journal. Ifølge en e-post avisen har fått fra Det republikanske partiet, kaller man dette for en oppdatering av de etiske retningslinjene for partibidrag.

Hvem er det egentlig som sier de vil stemme på Trump? Det forsøker vi å svare på i denne saken:

Les også

Tjener på innvandringsskepsis, Obama-hat og politikerforakt

Demokratene har også sine store givere. Finansmannen George Soros er av dem, og han har også vært av dem som har utfordret regelverket for å støtte politiske kampanjer. Han har i år puttet et betydelig antall millioner dollar i valgkampkassen til Hillary Clinton, selv om han verbalt har støttet Bernie Sanders — som forøvrig har vist en stor evne til å samle inn penger fra små givere.

Ifølge Holman støtter fire ganger så mange Super PACs republikanske som demokratiske kandidater.

5. Har store penger alltid styrt amerikansk valgkamp?

Nei, det var, om ikke bedre, så annerledes tidligere. Holman mener det bare blir verre. Frem til 1882 ble partiene finansiert gjennom en slags partiskatt, men høyesterett fastslo at den var ulovlig. Dermed ble det åpnet for private givere til partiene. I 1907 ble det forbudt for private selskaper å gi penger til kandidater (Tillman-act), og i 1943 (Smith-Connally Act) omfattet også forbudet fagforeninger. Men dette forbudet kunne omgås.

  • Vi anbefaler også tidsskriftet Minervas artikkel: Om å kjøpe et valg
    USA reformerte sitt system for politisk finansiering på 1970-tallet og fremveksten av TV-reklame økte kostnadene. Barack Obama sa nei til all form for offentlig finansiering og dermed kunne han samle inn ubegrenset med penger – og slik gi sitt bidrag til pengegaloppen.

Du kan lytte til alle våre Aftenposten Verden podkaster på SoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.

Les også

  1. Rubio og Cruz gikk rett i strupen på Donald Trump

  2. Eksperter gir Trump 90 prosent vinnersjanse

  3. Disse to kjemper om å bli Trumps hovedutfordrer