I avhør viste Trump til det 5. grunnlovstillegget. Hva betyr det?

Hva er egentlig presidenten anklaget for, og hvorfor kan han nekte å svare på spørsmål i avhør?

Da Trump ankom statsadvokatens kontor i New York etter å ha blitt innkalt til avhør, nektet han å svare på spørsmål.

Ifølge ekspresidentens advokat Ronald Fischetti, skal Trump kun ha svart på ett av spørsmålene – hva som er navnet hans.

Deretter påberopte han seg det femte grunnlovstillegget, og skal ha svart «samme svar» på resten av spørsmålene til avhøret var slutt. Det skriver New York Times.

Hva betyr dette grunnlovstillegget, og hvilke konsekvenser kan det få?

Hva er Trump anklaget for?

I mer enn tre år har statsadvokaten i New York etterforsket Trumps eiendomsforretninger.

Statsadvokatens kontor meldte i januar at de hadde samlet inn nok bevis til å reise et sivilt søksmål mot ekspresidenten. Det skriver AP.

Selskapet hans, Trump Organization, har blant annet blitt anklaget for å ha gitt feil informasjon om verdien av selskapets eiendommer.

De har etterforsket om han har overdrevet verdien av eiendommene til långivere, og deretter oppgitt lavere verdier på de samme eiendommene til skattemyndighetene.

Dersom dette kan bevises, mener Letitia James at det er bedrageri. Hun leder granskningen.

Hva betyr det å påberope seg det femte grunnlovstillegget?

Det femte grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven etablerer noen rettigheter til involverte i en rettssak. Blant annet retten til å nekte å vitne mot seg selv.

Det tilsvarer det vi på norsk kaller selvinkriminering.

Da Trump påberopte seg det femte grunnlovstillegget kunne han dermed nekte å la seg avhøre.

Tanken bak grunnlovstillegget er blant annet å forhindre at noen skal tvinges til å tilstå eller gi bevis som kan brukes mot dem selv.

AP skriver at tillegget i utgangspunktet gjelder involverte i en kriminalsak, men at det med tiden også er blitt gjeldende for andre saker. Trump sin sak er et sivilt søksmål.

Den juridiske standarden tilsier likevel at vitnet må stå overfor en reell risiko for straffeforfølgelse dersom man skal kunne påberope seg en slik rett. Det sier Paul Cassell som er professor i strafferett ved universitetet i Utah til AP.

Hva betyr det for granskningen?

Cassell sier til AP at vitnet likevel kan velge å svare på noen spørsmål. Det er derfor ikke «alt eller ingenting».

I sivile søksmål kan jurymedlemmene trekke en negativ slutning når en tiltalt påberoper seg det femte grunnlovstillegget.

Det kan de ikke gjøre dersom saken blir en kriminalsak. Det vil si dersom etterforskningen fører til en rettssak.

Lenese Herbert er professor i strafferett ved Howard University. Hun sier til AP at folk flest ofte anser de som påberoper seg denne retten som skyldige.

– Ser det dårlig ut? Slik folk flest tolker det, ja.

Hun påpeker likevel at det i en rettssak er viktig at advokaten får jurymedlemmer til å forstå at dette tross alt er en rett som vitner har.

Hun mener derfor det ikke burde anses som et tegn på at tiltalte er skyldig.

Hva sier Trump om dette?

– Mitt storslagne selskap, og jeg, angripes fra alle sider, skrev Trump i sosiale medier før onsdagens møte. Han gjentar påstanden om at han er utsatt for tidenes verste heksejakt i USA.

Trump har tidligere uttalt at kun de som har noe å skjule påberoper seg det femte grunnlovstillegget.

Onsdag tok han en helomvending da han i en erklæring hos statsadvokaten sa:

– En gang spurte jeg «Hvis du er uskyldig, hvorfor påberoper du deg da det femte grunnlovstillegget?»

– Nå vet jeg svaret. Hvis din familie, ditt selskap og alle i din omgangskrets er utsatt for en grunnløs politisk motivert hekseprosess støttet av advokater, påtalemyndighet og de falske nyhetsmediene, har man ikke noe valg, sa han.