Verden

FN og EU frykter ny blodig konflikt i Bosnia-Hercegovina

En bosnisk president flekser militære muskler. Det får Europa til å frykte en ny blodig konflikt.

Slik så det ut da den bosniske presidenten Milorad Dodik beordret militærparade på dagen han regner som nasjonaldag. Det skjedde i Banja Luka, som er landets nest største by.
  • Øystein Tronsli Drabløs
    Øystein Tronsli Drabløs
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Ikke alle i Bosnia feirer landets offisielle nasjonaldag 25. november. En stor del av landet mener nasjonaldagen er 9. januar. Det er nemlig dagen i 1992 da Republika Srpska ble opprettet, den nest største av de to områdene som utgjør Bosnia-Hercegovina.

Men dagen ble ikke markert med barnetog som her til lands. Isteden marsjerte flere hundre bevæpnede soldater og politifolk i gatene i landets nest største by.

– Det var skremmende å se den paraden. Det var også hensikten, sier professor Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo.

Årsaken? Høyesterett i Bosnia-Hercegovina har gjort det forbudt å feire dagen. Likevel marsjerte soldatene etter ordre fra president Milorad Dodik. Han er én av tre presidenter i Bosnia-Hercegovina. Helt siden den blodige krigen på 90-tallet har landet vært delt i to områder. I praksis er det tre, hver av dem med egen etnisk og religiøs majoritet.

De militante og nasjonalistiske metodene til president Milorad Dodik får FN og EU til å frykte en ny blodig konflikt i Bosnia-Hercegovina.

Det vil Dodik tilsynelatende gjøre slutt på. Han truer med å gjøre Republika Srpska til en selvstendig stat. Og virkemidlene han har begynt å ta i bruk for å oppnå målet sitt, skremmer både EU og USA. Samt norske eksperter.

Opptøyer i gatene og trekkspill i presidentskapet

Det var ikke bare soldatene som vekket uro 9. januar. Flere steder var det opptøyer i gatene. Serbiske bosniere markerte sin støtte til presidenten på voldelig vis. FN gikk ut og sa de var bekymret for utviklingen i landet. De mener situasjonen truer landets videre eksistens.

– Det var ungdommer som sang provoserende sanger mot muslimer og hyllet krigsforbrytelsene til blant annet Ratko Mladic, sier Mønnesland.

Dodik ønsker å bryte opp Bosnia-Hercegovina på flere områder: Han ønsker først og fremst å ta Republika Srpska ut av det bosniske militærsamarbeidet og opprette sin egen hær med serbiske soldater. Han ønsker også et eget rettsvesen, politi, skattesystem og egen etterretningstjeneste. I praksis vil han gjøre området helt uavhengig.

Mange har trodd Dodik bare prøver å provosere og sikre oppslutning til valgkampen i høst. Det er det færre og færre som tror nå. I oktober i fjor tok Dodik med seg en trekkspiller inn i et møte med landets to andre presidenter. Målet var å gjøre narr av presidentskapet.

– Det er ingen tvil om at Dodik mener alvor, sier Mønnesland.

Det provoserer både USA og EU, som Bosnia-Hercegovina ønsker å bli medlem av. De frykter enda mer politisk ustabilitet i Øst-Europa og at en splittelse av landet vil ende i vold. Politikere i den føderale delen av Bosnia-Hercegovina har truet med å svare med makt dersom landet splittes. Flere land i EU har også begynt å diskutere muligheten for sanksjoner mot Bosnia.

Men Dodik får støtte hos Vladimir Putin i Russland og Ungarns statsminister Viktor Orbán. Ingen av dem ønsker bosnisk EU-medlemskap, eller at landet skal gå inn i Nato.

9. januar inntok også serbere i Bosnia-Hercegovinas hovedstad Sarajevo gatene med et enormt serbisk flagg.

Havnet på kant med FN

Politisk stabilitet er det generelt lite av i Bosnia. Manglende rettigheter for innbyggerne og korrupsjon er blant hovedårsakene til at landet ikke er blitt tatt inn i EU-samarbeidet.

– Det er et enormt vanskelig og komplisert system. I årevis har politikken i Bosnia vært preget av nasjonalister som bare er opptatt av sin egen posisjon, sier Hans Narve Skotte.

Han er professor emeritus ved NTNU og har fulgt Bosnia-Hercegovina tett i flere år.

Presidentrollen er delt på tre folkevalgte fra hvert sitt område. De rullerer hver åttende måned i løpet av fire år. Dodik representerer serbiskdominerte Republika Srpska. I tillegg er det én fra det største området, Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og én representant for den kroatiske delen av befolkningen.

Men de er alle underlagt en høyesterepresentant fra FN. Slik skulle ortodokse serbere, muslimske bosniere og katolske kroater leve sammen. Det ble løsningen i fredsavtalen etter krigen som herjet det da nyopprettede landet mellom 1992 og 1995.

Det er anslått at rundt 100.000 mennesker ble drept i krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995. Her fraktes skadede mennesker bort i FN-ambulanse etter at serbiske soldater skjøt granater mot et marked i Sarajevo i 1994. Minst 50 mennesker ble drept.

Men Dodik nekter nå å samarbeide med den nye FN-representanten, Christian Schmidt. Årsaken er at Schmidts forgjenger gjorde det forbudt å benekte folkemordene som skjedde under krigen. Det tok den serbiske delen av Bosnia ille opp. FN nekter på sin side å avskaffe representantordningen.

– Den økonomiske situasjonen er helt fortvilt. Unge ønsker å komme seg vekk fra landet på grunn av korrupsjonen og at landet ikke fungerer som stat. Årsaken til det er politikere som bare ønsker makt, sier Svein Mønnesland.

Hva er det FN og EU frykter ved å la Bosnia styre seg selv?

Disse tre ble alle presidenter i Bosnia-Hercegovina i 2018. Fra venstre: Zeljko Komsic, som representerer kroatene, i midten Milorad Dodik og til høyre Sefik Dzaferovic, som representerer bosniske muslimer.

Dodik vil prøve å stoppe et nytt valg

Kort fortalt: Nok en blodig konflikt. Bosnia er fortsatt preget av den blodige krigen som brøt ut etter at landet brøt med Jugoslavia i 1992.

– Bak denne spenningen ligger det mye uoppgjort etter krigen og verker, sier Hans Narve Skotte.

Lite tyder på at Dodik akter å gi seg med retorikken sin. Til høsten er det på nytt valg i Bosnia. Dodik har varslet at hans parti vil forsøke å stanse et nytt felles bosnisk valg, fordi han mener det ikke blir gjennomført lovlig i enkelte deler av lander.

Også utenfor grensene er det sterke krefter som ønsker splittelse.

– Kroatia ønsker også at den kroatiske delen skal bli selvstendig. De er helt på linje med Dodik. En slik oppsplitting vil gjøre den økonomiske krisen i landet enda verre, sier Mønnesland.

Konsekvensen av en splittelse vil være tre små stater med landområder som ikke henger sammen med hverandre. Befolkningen i de ulike områdene vil fortsatt være blandet.

– I et større perspektiv tok krigen aldri slutt, sier Skotte.

Les mer om

  1. Bosnia-Hercegovina
  2. Konflikt
  3. Nasjonalisme
  4. Krig
  5. FN
  6. EU