- Vi er den islamske staten, proklamerte svartkledde menn med kalasjnikover rettet mot dem. Hvem av dere er muslimer? Kan dere Koranen? Hvem er kristne?

Den kvelden i ørkenen i Libya da Aman Debesay (25) ble stoppet av opprørere fra IS, den såkalte islamske staten, ga han opp. Den 3. juni 2015 kom håpløsheten, la seg over ham som tung og klebrig ørkensand.

25-åringen hadde overlevd seks år med tortur, nedverdigelser, sykdom og flere fluktforsøk i eritreiske fengsler og militærleirer. Han hadde til slutt greid å flykte fra Eritrea. Men da IS kjørte av gårde med ham og de andre flyktningene i lastebilen, visste han at neste stopp ville bli kniven på strupen.

Han hadde betalt menneskesmuglere for den første etappen gjennom Sahara til Europa, men i Libya skjedde det han hadde hørt skrekkhistorier om, og fryktet. Bare et par måneder tidligere hadde IS halshugget og skutt flere titalls eritreere og etiopiere på flukt.

Aman forteller om sitt dramatiske liv da vi møter ham i Sverige. Dit kom han den 8. august i år og søkte asyl. I går skrev Aftenposten om en annen ung eritreer, Fanus (19), som overlevde kidnapping i ørkenen, mishandling og en dødsseilas der 366 mennesker mistet livet i Middelhavet. Italiensk politi har tiltalt 32 menneskesmuglere som de holder ansvarlig for ugjerningene. For åtte måneder siden mottok norsk politi italienernes etterforskningsmateriale som viser forgreninger til Norge med navn og telefonnumre. Kripos har ennå ikke startet etterforskning.

Skattlegger smuglerruter

Sammenlignet med andre terrororganisasjoner trenger IS mye mer penger i sitt forsøk på å etablere et islamsk kalifat. Den må finansiere en hær og velferdsgodene i områder den kontrollerer. Tidligere tjente IS mest på salg av olje, men disse inntektene har skrumpet inn fordi amerikanerne har bombet oljeinstallasjoner og tankbiler.

— IS har derfor jobbet hardt for å finne nye inntektskilder. Den største nye inntektskilden er menneskesmugling, fremholder forskeren Christian Nelleman fra Norsk senter for global analyse til Aftenposten.

Han får støtte fra Tom Keatinge i den britiske forsvarstankesmien Royal United Services Institute (RUSI).

— IS smugler ikke mennesker selv, men det kan tyde på at de skattlegger menneskesmuglerne, sier Keatinge til Aftenposten.

En smuglerlastebil gjennom IS-områder i Libyas ørken. Hastigheten er høy. Om voksne eller barn faller av, stopper bilen ikke. FOTO: Fabrizio Gatti, NTB SCANPIX

Ifølge en rapport til FNs sikkerhetsråd tjener IS mye penger fordi de tar kontroll over et territorium for så å overta styringen av den hvite og den svarte økonomien.— IS er blitt så mektige fordi de blant annet har klart å ta over den svarte økonomien. De smugler ikke olje selv, men de styrer det og tjener penger på det. Det samme gjelder smuglingen av mennesker; man må betale for at transporten skal være sikker, sier Henrik Thune, assisterende direktør ved Noref (Norwegian Peacebuilding Resource Centre).

Også ifølge en rapport fra Institute for Economics and Peace må man betale en transittskatt for å reise gjennom IS-kontrollerte områder. Forlater man IS-territoriet, for eksempel flykter til Europa, må man betale en skatt på 1000 dollar.

— IS terroriserer folk slik at de rømmer, og de tjener samtidig penger på flyktningstrømmen til blant annet Europa, påpeker Thune.

Fra Afrikas Nord-Korea

Aman er 17 år gammel da han første gang forsøker å flykte. Sammen med noen venner forlater han hjembyen Adi Keyh i Eritrea, landet som blir kalt Afrikas Nord-Korea. Ungdommene frykter det beryktede militærpolitiet og den obligatoriske militærtjenesten som ofte ikke tar slutt. Men kameratene blir innhentet av militærpolitiet på grensen til Etiopia. De blir slått og banket.

- Jeg er student, insisterer Aman.

- Nei, du er soldat nå, du skal i militæret.

På bildet fra 2007 smiler Aman med svarte krøller på hodet, flankert av to gode venner. FOTO: Privat

I fengselet blir han og de andre fangene tvunget til å sitte og ligge med hendene bakbundet. 24 timer i døgnet i samme stilling. Tauene blir løsnet når de får drikke vann og spise de små brødstykkene med en tynn saus. Når fangene må gjøre sitt fornødne, sitter rundt 80 fanger på huk i sirkel på en åpen plass, med hendene bakbundet. Soldatene ser på.En augustdag i 2014 klarer Aman å flykte. Etter noen måneder i en flyktningleir i Etiopia og sjauejobber på byggeplasser i Sudan vil han videre. Til Europa. Broren i Israel skraper sammen 1400 dollar til ham, pengene blir overført til en menneskesmugler.

Ifølge en fersk FN-rapport foregår det omfattende brudd på menneskerettighetene i Eritrea, og hundretusener flykter fordi de risikerer fengsel og tortur. Mange dør under flukten fordi de legger livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere.

- Jeg blir kastet i fangehullet hvis jeg returnerer til Eritrea Flyktningene Tedros og Berhane fra Eritrea mener det høres sinnsykt ut, at en regjering i det hele tatt vurderer å returnere asylsøkere til Eritrea.

- Hvem av dere er muslimer?

Det er ikke menneskesmuglerne som blåser ut lyset i Aman, men IS-opprørerne. Plutselig er de der i nattemørket den 3. juni i år. De har blokkert veien inn til kystbyen Bin Jawad underveis fra Ajdabiya nordøst i Libya til Tripoli, menneskesmuglernes hovedsete ved Middelhavet. I ly av den uoversiktlige situasjonen i Libya kan smuglere og terrorister operere ganske fritt.

Per Kristian Aale

Månen lyser opp i mørket, men Aman våger ikke annet enn å holde hodet lavt sammen med de andre 115 flyktningene. Noen av kvinnene er gravide.En maskert mann med kalasjnikov kommer opp på lasteplanet. Da alle blir kommandert ned på veien, får de øye på to pickuper med maskingevær på taket og rundt 20–30 IS-opprørere. I lyset fra billyktene ser han at noen av dem har langt skjegg, andre er maskert, enkelte har lys hud, en og annen har mørk hud. De snakker engelsk og arabisk og er iført typiske arabiske klær eller svarte, militærlignende uniformer.

- Vi er den islamske staten!

- Snakker dere engelsk? Arabisk?

Ingen tør å svare.

- Hvem av dere er muslimer?

Fem svarer bekreftende.

- Dere som er muslimer, går til den siden. Kristne blir stående.

De er 86 eritreere, hvorav fem muslimer. Muslimene blir forhørt om vers i Koranen. De blir dessuten spurt om de er konvertitter til islam. Så blir alle kristne, og alle kvinnene, kommandert opp i en lastebil.

Bare dyr blir halshugget

Da en IS-sjåfør begynner å kjøre innover i ørkenen fulgt av tungt bevæpnede opprørere, gir Aman opp. Håpet om et bedre liv i Europa renner ut i sanden. Han vet hva som skal skje.

Noen av flyktningene begynner å gråte. Andre skjelver. Men Aman sitter helt stille, han begynner å tenke på at han vil dø med verdighet. Denne tanken tenner en ny glød: Finnes det en utvei? Greier vi å ta fra dem våpnene? Drepe dem? Hoppe av bilen?

Han har ikke noe å tape, må prøve: Det er bedre å bli skutt enn å bli halshugget. Det er bare dyr som blir halshugget.

Han hvisker til to andre eritreiske, unge menn ved siden av seg, Merhawy og Hagos: – Be til Gud! Vær sterk. Gud er sterk. La oss hoppe av, ellers kommer de uansett til å halshugge oss.

Da lastebilen raser gjennom mørket, reiser de tre mennene seg og tar sats. Merhawy hopper av på venstre side, Aman og Hagos på høyre.

Opprørerne skriker opp. Lyden av maskingevær flerrer stillheten. Kuleregnet peprer sanden rundt bena på Aman da han styrter i sikksakk inn i mørket.

IS' signal til menneskesmuglere

Dette bildet fra en propagandavideo som IS publiserte i april i år, viser halshugging av mange menn, deriblant flere menneskesmuglere.FOTO fra videoen: Reuters / NTB Scanpix

I april i år publiserte IS en propagandavideo som viste svartkledde gisler, angivelig et sted sør i Libya. Gislene var bakbundet og satt på knærne, mens maskerte IS-terrorister sto bak med kalasjnikover. På slutten av videoen ble gislene skutt i hodet.Den samme videoen viser en annen gruppe gisler i oransje fangedrakter på en strand, etter sigende også det i Libya. Gislene blir ført bortover stranden av maskerte IS-menn, og de blir deretter halshugget. Flere ganger blir det sagt i propagandavideoen at man ikke vil være trygg hvis man ikke betaler beskyttelsespenger til IS.

— Vi vet at det var menneskesmuglere blant disse ofrene, og vi tror at IS ønsket å sende et signal til andre menneskesmuglere om hva som skjer hvis man ikke føyer seg etter dem og betaler skatt, fremholder Christian Nelleman.

Mennene som ble drept, skal ha vært en del av en gruppe eritreere og etiopiere som ble kidnappet 3. mars i år da de ble smuglet gjennom ørkenen fra Sudan til Libya, altså tre måneder før Aman ble kidnappet.

Skattlegger menneskesmuglere

IS har gjort kidnappinger til en industri. I all hovedsak rammer dette lokale innbyggere, men også en del utlendinger er blitt tatt. IS forsøker gjerne først å få løsepenger for å slippe gislene fri, men hvis det ikke fører frem, dreper de dem i propagandaøyemed. I en FN-rapport fra slutten av 2014 anslås det at IS har tjent 35–45 millioner dollar det siste året på løsepenger.

Nelleman påpeker at det er en klassisk IS-strategi når de kidnapper og dreper folk som blir smuglet, selv om de tjener penger på menneskesmuglingen.

— Når IS inntar en by, henretter de mange mennesker for å vise at de har makten. Det samme ser vi nå når IS tar over kontrollen over menneskesmuglingen, sier Nelleman.

Tom Keatinge fremholder at IS har ulik strategi i forskjellige områder. I Syria og Irak kidnapper gruppen folk som de tror at de kan tjene penger på, for eksempel vestlige borgere eller jesidi-kvinner.

— Det er som regel ingen som kan betale løsepenger for migranter som reiser til Libya. Disse menneskene er desperate etter å komme til Europa, og det er logisk at IS utnytter det og skattlegger menneskesmuglerne for å få lov til å bruke kyststripen som IS kontrollerer.

IS, den såkalte islamske staten, har i det siste gjort menneskesmugling til en av sine nye inntektskilder. FOTO: Reuters TV / NTB Scanpix

IS er til stede i flere av områdene der menneskesmuglerrutene går. Til Libya reiser flyktningene og migrantene hovedsakelig via Sudan og Egypt, to av de få landene som ikke krever visum for syrere. Egypt har imidlertid strammet inn grensekontrollen de siste månedene, noe som presset menneskestrømmen lenger sør og inn i Sinai, der egyptiske myndigheter har svak kontroll. Dette utnytter IS.Etter at EU tidligere i år truet med å bombe eller ødelegge smuglerbåtene i Libya, økte menneskestrømmen gjennom Tyrkia til Hellas. IS kontrollerer deler av den syriske grensen til Tyrkia.

Styrker seg i Libya

De siste månedene har IS også fått stadig sterkere fotfeste i Libya, landet som er hovedsete for menneskesmuglerbaronene.

Ifølge rapporten fra GI er det ikke bare IS som tjener på menneskesmuglingen, men også andre terror— og militsgrupper i regionen. Terroristene kjemper om et økende marked. Mens menneskesmuglere i 2010 dro inn mellom 8 og 20 millioner dollar på å frakte mennesker over Middelhavet til Europa, økte det til 323 millioner dollar i fjor. I år kan profitten bli gigantisk, to milliarder dollar, anslår instituttet.

— Vi estimerer at IS får rundt 10 prosent av disse inntektene. Selv om andelen ikke er så høy, er det likevel enormt mye penger. Hvis vi ikke klarer å strupe finansieringskilden til IS, vil vi ikke klare å slå denne terrororganisasjonen, mener Nelleman.

I en enda ferskere rapport som GI har laget i samarbeid med Institute for Security Studies (ISS), kommer det frem at skatten menneskesmuglerne betaler til IS og andre grupper, er den største utgiften de har.

Hva vil du bli, jihadist eller utføre en selvmordsaksjon, spør en IS-faren sin lille sønn. Her kan du lese hva gutten svarer:

Med IS i hælene

Aman spurter fra IS-opprørernes kuler. Tidligere ble han sliten etter å løpe i ti minutter. Nå går bena av seg selv. Han løper noen hundre meter i nattemørket, legger seg ned på bakken, lytter, hører fortsatt bilene og geværilden, løper videre. Så hører han en stemme like ved: Herover! Det er kameraten, Hagos. Sammen løper de videre. Videre. I tre timer løper de. I grålysningen ser de husene i utkanten av byen Bin Jawah.

Om dagen gjemmer de seg, går videre om natten, av frykt for å bli innhentet av IS eller angitt av IS-kollaboratører. Bena er såre og vonde, men de fortsetter i retning Libyas hovedstad.

Igjen er Aman prisgitt menneskesmuglere i sitt forsøk på å komme seg over Middelhavet. Selv om det ikke er så langt igjen til Tripoli, må han ta en lang omvei på 12 dager gjennom ørkenen for å unngå et nytt møte med IS.

En båt med flyktninger ble 26. august i år reddet av det svenske skipet «Poseidon» utenfor Libya-kysten. 430 mennesker ble reddet, men det ble funnet 50 døde.FOTO: Reuters TV / NTB Scanpix

Til slutt ender han som tusenvis av andre flyktninger, i et stort lagerlokale i Tripoli. I påvente av siste etappe til Europa ligger Aman rygg i rygg, skulder ved skulder, med fremmede. Rett på gulvet, i klærne han har hatt på seg de siste to månedene. Han er så skitten at han i løpet av de tre ukene han er der, pådrar seg en hudsykdom som klør så fælt at han ikke får sove.Endelig kommer dagen da han går om bord i båten til Italia. Overfarten sammen med 300 mennesker fordelt på to dekk i en skrøpelig trebåt koster 1700 dollar. Broren i Israel punger ut igjen. Etter fire-fem timer om bord bryter det ut panikk, de frykter at båten skal velte. Men noen av passasjerene har gjemt mobilen, og de får ringt etter kystvakten, som kommer. Siste del av reisen, fra Italia til Sverige, går med tog, denne gang uten at smuglere er involvert.

Det tok over seks år fra Aman Debesay flyktet fra Eritrea og endte opp i Sverige.

Nå er han i mål. I Sverige drømmer 25-åringen om å studere mekanikk. Leve i trygghet. Kanskje få seg en kjæreste. Han smiler nå, utstråler livskraft, fremtidstro.Men om natten får han innimellom uønsket besøk, mareritt om den overveldende følelsen av håpløshet som kom over ham da han ble kidnappet av IS. Han ga aldri opp. Aman klarte å rømme med to andre. Den ene, Hagos, kom seg også til Europa.

Men hva skjedde med Merhawy? Ingen har hørt fra ham siden de hoppet av lastebilen og ble pepret med IS-opprørernes kuler.

Per Kristian Aale

Hvordan kan Vesten bekjempe terrororganisasjonen IS etter massakren i Paris?