På dette sykehuset i Kandahar fylles sengene opp av underernærte barn.
Bibi Zahra har tidligere mistet fire av åtte barn. Nå er sønnen syk.
FN frykter at en million afghanske barn kan komme til å dø.
Verden

Kritisk matmangel i Afghanistan. Én million barn kan dø av sult.

KANDAHAR/OSLO (Aftenposten): Svært underernærte barn strømmer til sykehusene i Afghanistan. Landet er på vei mot en humanitær katastrofe, og hjelpen kommer ikke inn.

  • Afshin Ismaeli
    Journalist

Seks måneder gamle Abasin kommer for sent til sykehuset. Altfor sent. Feberen herjer i den lille gutten. Når han kaster opp, kommer det blod. Han får ikke nok oksygen.

Den fortvilte moren sitter på huk ved sengen og gråter. Det gjør også den lille storesøsteren, en jente på fire-fem år. Faren er ute på gangen. Bare mødrene får komme inn til alle de underernærte barna i den overfylte akuttavdelingen ved Mirwais regionale sykehus i Kandahar.

Mellom sengene står det store oksygenflasker. Håpet er at det skal kunne hjelpe de svært syke pasientene. Barna er utsultede, de har diaré, de har luftveissykdommer og feber.

Den siste måneden er dobbelt så mange alvorlig underernærte barn blitt lagt inn ved sykehuset, forteller legen Zainullah Zermal (35). Det er en krise som i kjølvannet av Talibans maktovertagelse er i ferd med å spre seg over hele Afghanistan.

Før året er omme, kan akutt underernæring komme til å ramme halvparten av alle afghanske barn under fem år. En million barn kan komme til å dø, advarer FN. Legene kjemper for at lille Abasin ikke skal bli en av dem.

Men de er svært fortvilet. Det er en kamp de ikke vet om de kan vinne.

For sent til sykehuset

Nasin, moren til Abasin, klarer ikke slutte å gråte. Fordi Aftenpostens reporter er kommet inn i rommet, tar hun på seg den blå burkaen sin.

En gjennomsiktig maske blir plassert foran ansiktet til barnet. Masken er koblet til en slange som igjen er koblet til en oksygenflaske. Men fordi gutten kaster opp hele tiden, får han ikke nok oksygen. Legen er ikke optimistisk.

– De har kommet med ham for sent til sykehuset. Det er nok ikke noe vi kan gjøre for denne gutten, sier doktor Zermal om Abasin. Han underviser til daglig på universitetet, men jobber frivillig på sykehuset. Her jobber han gratis.

Zermal sier det dessverre er mange foreldre som venter for lenge før de oppsøker hjelp. Det skyldes flere faktorer.

De fleste av barna kommer fra svært fattige, konservative og avsidesliggende områder.

Kvinnene, som har hovedansvaret for å ta seg av barna, har aldri fått noen utdannelse.

Noen har kanskje ikke penger til transporten til sykehuset. I bunnen ligger det dyp fattigdom og mangel på mat.

Zainullah Zermal jobber frivillig på Mirwais regionale sykehus i Kandahar. Han får ikke lønn.

Antallet som kommer, er blitt dobbelt så høyt den siste måneden, opplyser sykehuspersonalet. De ser flere årsaker til det.

Det er desperat mangel på mat. Lokale klinikker er ikke i funksjon lenger. Det er blitt lettere å ferdes over større avstander. Krigen mot Taliban er over, siden Taliban vant. Før døde kanskje barna ute i landsbyene. Nå blir de fraktet til sykehuset i byene. Men ofte skjer det altså for sent.

Millioner av barn vil oppleve akutt underernæring

Det Aftenpostens reporter har sett i Kandahar, er noe som nå skjer over hele landet, advarer FN.

3,2 millioner afghanske barn kommer trolig til å oppleve akutt underernæring før året er omme, mener Verdens matvareprogram (WFP) og FNs barnefond (Unicef). Dette er halvparten av alle barn under fem år i Afghanistan.

For en million av barna kan situasjonen bli så kritisk at de kan komme til å dø, frykter de to FN-organisasjonene.

Den humanitære krisen som er i ferd med å utvikle seg i Afghanistan, er så omfattende at det er vanskelig å fatte. Den rammer alle bortsett fra den øverste eliten.

Bare 5 prosent av afghanske familier har nok mat å spise hver eneste dag, ifølge undersøkelser foretatt av Verdens matvareprogram. Halvparten av alle familier sier de har gått helt tomme for mat minst én gang i løpet av de siste to ukene.

For første gang ser WFP at også familier i byene og det man kan kalle en middelklasse, sliter med matmangel. Tidligere har matkriser særlig rammet folk på landsbygda, der man har opplevd alvorlig tørke to ganger de siste tre årene.

Sykehuset i Kandahar får nå inn dobbelt så mange underernærte barn som tidligere.

Fire av åtte barn er borte

Det er ikke bare intensivavdelingen ved Mirwais-sykehuset som er full. I etasjen under er flere rom helt fulle av pasienter og pårørende.

I et seks kvadratmeter stort rom ser vi åtte-ti underernærte småbarn, like mange mødre og ofte flere andre større søsken.

– Jeg har fått åtte barn, men bare fire av dem er i live, sier Bibi Zuhra, som er på sykehuset med den alvorlig underernærte sønnen Matiullah.

Bibi Zahra (22) har fått åtte barn. Fire av dem er døde. Nå er den yngste sønnen, to måneder gamle Matiullah, svært syk.

Hun forteller at sønnen var i dårlig forfatning allerede som liten baby, til tross for at hun ga ham brystmelk. Når hun plukket ham opp, hang armene og bena slapt ned.

Nabokonene forsikret henne om at det ville gå bra med barnet etter hvert. Men det gjorde det ikke. Gutten ville ikke vokse. Så svulmet hendene og føttene opp. Barnet fikk et hull i huden, både i den ene hånden og på foten.

Håpet er nå at legene og sykepleierne på Mirwais-sykehuset kan redde ham.

Trodde ikke sønnen skulle overleve

En annen mor sier familien er veldig fattig. Da de opplevde at morsmelken ikke ga den nyfødte sønnen Setare Jenan (syv måneder) nok næring, forsøkte de å gi ham brød og te.

Det fikk gutten til å kaste opp.

– Han kastet opp så hardt at jeg trodde innvollene skulle komme ut, forteller hun.

Moren fryktet for livet til syv måneder gamle Setare Jenan. Men gutten er blitt bedre på sykehuset.

Gutten var svært tynn, og moren trodde ikke han kom til å overleve. Men etter fem dager på sykehuset er det tegn til bedring.

– Han har ikke kastet opp siden i går. Med Guds hjelp er han blitt bedre nå, sier moren. Hun er fremdeles bekymret siden pannen er varm når hun tar på den. – Legene sier det er mikrober i blodet hans, men at jeg ikke skal bekymre meg.

Mange steder på sykehuset er det svært trangt om plassen.
Zaram er blitt med moren inn på sykehuset. Søsteren hans er innlagt på grunn av underernæring.
Mennene får ikke lov til å komme inn på sykehuset. Mange av dem venter på plenen utenfor.

Afghanistan var i en alvorlig situasjon allerede før Taliban tok makten den 15. august. Kombinasjonen av krig, alvorlig tørke og følgene av koronapandemien gjorde at mange hadde store problemer. Avlinger var ødelagt, folk var jaget på flukt, og mange viktige varer, inkludert mat, var blitt mye dyrere.

Denne situasjonen er blitt forsterket etter at Taliban tok makten. Mye har stoppet opp. Noen har rømt landet, andre tør ikke møte på jobb, mens mange kvinner er usikre på om Taliban vil la dem jobbe.

WFP og Unicef viser til utbredt arbeidsledighet, den lokale valutaens synkende verdi og stigende matvarepriser. Matolje er blitt dobbelt så dyrt i løpet av det siste året. Prisen på hvete har steget med 28 prosent.

Et av de virkelig store problemene er mangelen på kontanter. Midler som den afghanske sentralbanken har i utlandet, er blitt frosset. Det internasjonale pengefondet (IMF) holder også tilbake midler. De afghanske bankene har innført en slags rasjonering. Hver dag er det enorme køer foran bankene. Hver kunde får ikke lov til å ta ut mer enn drøye 1700 kroner i uken. Det bidrar til å strupe økonomien i et land der nesten alle transaksjoner foregår med kontanter.

– Ber giverland holde løfter om pengegaver

Hjelpeorganisasjoner får ikke hjulene skikkelig i gang fordi de mangler kontanter, fortalte landdirektør Astrid Sletten i Flyktninghjelpen nylig til Aftenposten.

Verdens matvareprogram og Unicef har bedt om donasjoner på 1,7 milliarder kroner, men foreløpig har det ikke kommet inn så mye.

– Vi er dypt bekymret for de desperate valgene familier tvinges til å ta, sier Mary-Ellen McGroarty, WFPs landdirektør.

– Med mindre vi gjør noe nå, vil underernæringen bli enda alvorligere. Det internasjonale samfunnet må frigi midler som de har lovet for flere uker siden. Ellers kan følgene bli ugjenkallelige.

Alt dette henger sammen med at Taliban nå styrer Afghanistan. Internasjonale donatorer vil nok gjerne hjelpe nødstedte afghanere, men kvier seg for å støtte et regime som tok makten med våpen i hånd. Det hjelper heller ikke at Taliban er beryktet for kvinnediskriminering, brudd på menneskerettighetene og brutale straffer.

Det er mange underernærte barn på intensivavdelingen.
Seks måneder gamle Abasin svever mellom liv og død.
Den eldre søsteren er veldig lei seg fordi broren er så syk.


Før vi drar fra Mirwais-sykehuset i Kandahar, skjer det som doktor Zermal har fryktet.

Seks måneder Abasin dør. Moren og søsteren er utrøstelige.

Faren får nå omsider lov til å komme inn. Han tar skjerfet han har hatt hengende rundt halsen, og pakker den døde sønnen sin inn i det.

Deretter tar sykehuspersonalet gutten med seg. Han skal til likhuset. Ifølge muslimsk tro skal en begravelse skje så raskt som mulig.

Det sørlige Afghanistan er en svært konservativ region. Det er ikke uvanlig at kvinner går med burka.

Foreldrene forlater sykehusbygningen for å ta seg over gårdsplassen og bort til likhuset. Så orker ikke kroppen til moren mer. Halvveis bort til likhuset besvimer hun. Mannen hennes holder henne i armene til hun kommer til seg selv. Så går de for å hente sin døde sønn.

Les også

  1. Taliban sa at jentene skal få gå på skole og studere. Men det gjelder bare for dem som er under 12 år.

  2. Her søkte opptil 50 mennesker ly for kuler og granater. – Alle i landsbyen har en krigsskade.

  3. Drapsdømte Qudratullah Nazim skulle henges. Så tømte Taliban fengselet.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban