Verden

HRW: Ulovlige landminer er spredt i Ukrainas nest største by

– Det viser en hensynsløs krigføring som er blitt Russlands varemerke. De har ingen respekt for sivile liv, sier generalløytnant Arne Bård Dalhaug.

En familie i Kharkiv står fortvilet på gaten etter at huset de bodde i ble ødelagt i et russisk bombeangrep 26. mars. Ifølge HRW skal russiske styrker ha lagt ut ulovlige landminer i og rundt millionbyen.
  • Birgitte Iversen
    Journalist

Torsdag meldte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch at russiske styrker har spredt forbudte antipersonellminer i og rundt byen Kharkiv.

Antipersonell vil si at de er laget for å ramme mennesker som går til fots.

De russiske POM-3-minene er utstyrt med en seismisk sensor som fanger opp bevegelser. Kommer et menneske eller et dyr innenfor denne sonen, vil en eksplosiv ladning bli skutt opp i luften. Når ladningen eksploderer vil folk og dyr i en radius på 16 meter være i stor fare for å bli drept eller lemlestet.

Dette til forskjell for stridsvognminer, som ikke er forbudt. Et menneske som beveger seg, skal ikke være nok til å detonere en slik mine.

Ifølge HRW har ikke Ukraina disse minene i sitt arsenal. Det har derimot Russland.

Nå er minene funnet i Kharkiv-regionen øst i Ukraina, skriver organisasjonen. I regionens største by, som også heter Kharkiv, bor det 1,5 millioner mennesker.

Disse antipersonellminene ble funnet rundt Kharkiv.

– Ingen respekt for sivile liv

– Dette er i tråd med en helt hensynsløs krigføring mot sivile, som er ett av varemerkene til Russland. Vi har sett det i Groznyj i Tsjetsjenia og i Aleppo i Syria. Og det fortsetter nå helt tydelig i Ukraina. De har ikke noe respekt for sivile liv, sier Arne Bård Dalhaug til Aftenposten.

Den pensjonerte generalløytnanten ledet Osses observatørkorps (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i opprørskontrollerte Luhansk mellom 2016 og 2019.

Dalhaug sier han ikke er overrasket. Han sier det er ikke første gang det er kommet rapporter om at russerne har brukt ammunisjon som veldig mange andre land har underskrevet på at de ikke skal bruke.

Han peker på at det allerede er kjent at Russland har brukt klaseammunisjon i Kharkiv. Det er også en type våpen som et stort flertall av verdens stater har forpliktet seg til å slutte å bruke. Dette fordi det innebærer en stor risiko for å ramme sivile. Klasebomber sprer små eksplosiver over et stort område.

Ber verdens land fordømme Russland

164 stater har underskrevet på Den internasjonale minekonvensjonen fra 1997. Den forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer. Russland er ikke blant underskriverne. USA, Kina og India har heller ikke underskrevet.

– Men de følger vilkårene i praksis, mens alt tyder på at Russland ikke respekterer dette, sier Dalhaug.

Steve Goose, som leder Human Right Watchs våpenseksjon, ber verdens land nå sterkt fordømme Russlands bruk av disse våpnene.

Bak nettingsperringen skimtes stridsvognminer ved frontlinjen i Novoluhanske i Donetsk. Bildet er tatt av Aftenpostens fotograf i midten av februar. Disse er ikke forbudt, i motsetningen til miner som er rettet inn mot å drepe mennesker til fots.

Blir ikke registrert

De russiske minene droppes fra fly eller skytes ut ved hjelp av artilleri. Det gjør at de spres utover store områder, og det er vanskelig å vite hvor de lander.

– Leveringen blir upresis, og man får heller ikke registrert minefeltet og markert ytterkantene, slik man normalt skal gjøre. Dermed mister man kontrollen, sier Dalhaug.

POM-3-minene skal imidlertid være selvødeleggende. De er programmert til å skru seg selv av etter en periode. Det brukes som argument for at sivilbefolkningen ikke er så utsatt.

Men Dalhaug mener det er liten grunn til å tro at dette vil fungere hundre prosent. Han peker på at russiske våpen så langt i krigen har hatt en stor feilprosent.

Han sier miner vil utgjøre en betydelig trussel for sivilbefolkningen i Ukraina i lang tid fremover. I de russiskstøttede separatistkontrollerte områdene øst i Ukraina er store områder allerede belagt med miner etter åtte år med krig. Også der har russiske styrker lagt ut antipersonellminer, ifølge Dalhaug.

Ukraina anklager også Russland for å ha lagt miner i Svartehavet. I sin tale til Stortinget onsdag, advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om at disse flyter rundt og er en fare for alle skip og alle land rundt Svartehavet.

Dalhaug sier det vil ta minst et tiår å gjøre landet minefritt igjen. Store områder vil være ubrukelig i lang tid etter krigen.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5