Verden

Han vinner trolig valget igjen. Men for den spanske sosialistlederen er det ingen jubel i vente.

BRUSSEL (Aftenposten): Spania koker over av sinne og protest. Barcelona har de siste ukene lignet en krigssone. I dette kaoset går spanjolene til sitt fjerde valg på fire år.

Sosialisten Pedro Sanchez kan på nytt vinne valget i Spania, men trolig får han heller ikke nå rent flertall. Her poserer han sammen med de to programlederne foran partilederdebatten mandag denne uken.
  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

Ingenting er normalt i Spania om dagen.

I midten av oktober ble ni katalanske ledere ble dømt til lange fengselsstraffer for å ha vært pådrivere bak Catolonias ulovlige folkeavstemning og forsøket på å løsrive seg fra Spania i 2017.

De strenge dommene fikk regionhovedstaden Barcelona til å eksplodere i vold og kaotiske scener.

Voldelige sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti skremte turistene vekk og lokalbefolkningen innendørs. Mange ble skadet.

Det er bakteppet når spanjolene på søndag igjen forsøker å velge en ny og styringskraftig regjering. Kaoset i høst har gjort det enda vanskeligere. Landet er mer polarisert og fragmentert enn noen gang.

Kortvarig seiersrus

Statsminister Pedro Sanchez og det sosialdemokratiske partiet (PSOE) vant som ventet valget i Spania i april. Seiersrusen ble kortvarig.

Partiet klarte ikke å sikre det nødvendige flertallet i parlamentet, og Pedro Sanchez la ut på frierferd i et forsøk på å stable en levedyktig regjering på bena.

Frierferden endte i ørkenvandring. Etter seks måneder med resultatløse forhandlinger, kastet han kortene.

Det gikk så langt at den spanske kongen, Felipe VI, også forsøkte å megle i de fastlåste regjeringsforhandlingene. Heller ikke han klarte å forene partiene.

En vinner uten venner

Meningsmålingene foran søndagens valg tyder imidlertid på at Sanchez vinner valget. Sosialistene ligger an til å bli største parti nok en gang.

Hvis Sanchez fortsetter som statsminister, skyldes ikke det partiets fortreffelighet, men at ingen av hans rivaler ser ut til å være å stand til å kaste ham.

Seiersrusen ble kortvarig for Pedro Sanchez og Sosialistpartiet.

Dersom sosialistpartiet ikke går betydelig frem, ligger det nok en gang an til partiet må samarbeide med andre partier for å få flertall i nasjonalforsamlingen.

Etter Franco-diktaturet, som endte i 1975, har Spania vært dominert av de to store styringspartiene, konservative PP (Partido Popular) eller sosialdemokratiske PSOE.

Men i 2015 begynte topartisystemet i Spania å knake i sammenføyningene. Da kom både sentrumsliberale Ciudadanos og venstrepartiet Podemos inn i nasjonalforsamlingen. Men det store sjokket kom ved valget i april.

Spania har vært et av få land i Europa uten et ytre-høyreparti. Nå feide høyreradikale Vox inn i nasjonalforsamlingen og ble en av valgvinnerne.

Høyresiden på fremmarsj

I høstens valgkamp har Vox styrket seg ytterligere. Partiet ligger an til å bli det tredje største.

Partiet har kjørt en voldsom kampanje mot separatistene og for et «et sterkt og samlet Spania». Samtidig fortsetter partiet å dyrke sine to hovedsaker: kampen mot innvandring og styrking av konservative familieverdier.

Det konservative partiet PP ligger også bedre an enn ved valget i april, men deres foretrukne samarbeidspartner, sentrumsliberale Ciudadanos, ser ut til å gjøre et elendig valg.

Partilederne foran mandagens partilederutspørring. Fra venstre: De konservatives leder (PP), Pablo Casado, sosilistleder(PSOE)Pedro Sanchez, Vox's partileder Santiago Abascal, venstrepartiet Podemos Pablo Iglesias og Ciudadanos' Albert Rivera.

På venstresiden er det også kaotisk og uoveriktelig.

Radikaliseringen av separatistbevegelsene har gjort at Pedro Sanchez verger seg for å inngå allianser med disse partiene. Og vegringen er gjensidig. De mest radikale grupper avviser å samarbeide med PSOE.

Ved tidligere valg har nettopp de regionale partiene, som baskiske PNV og katalanske ERC, vært sikre støttespillere for sosialistpartiet.

Velgertretthet

Etter fire valg på fire år er velgertrettheten ikke overraskende høy, og den kan nå bli en utløsende faktor ved valget.

– Vanligvis tjener venstresiden på høy valgdeltagelse. Velger-trettheten i befolkningen kan altså slå negativt ut for Sanchez og sosialistpartiet. På konservativ side har PP også styrket seg, mens deres støtteparti, det sentrumsliberale Ciudadanos, har lav velgerlojalitet og høy hjemmesitterprosent, sier Spania-ekspert og statsviter Marcus Buck.

LES OGSÅ AFTENPOSTENS REPORTASJE FRA ANDALUCIA FØR VALGET I APRIL: Først dominerte migrantkrisen. Nå er voldelige spanske machomenn blitt et hett tema i valgkampen.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Spania
  2. Barcelona
  3. Catalonia
  4. Høyreekstremisme