Verden

De største fredspriskranglene

Nobelhistorien er full av kontroverser. Bråket begynte med én gang, ved tildelingen av den aller første fredsprisen, i 1901.

Fredsprisen 1936. Den tyske pasifisten Carl von Ossietzky sammen med datteren Rosalinde. Bildet er tatt fem år før pristildelingen.
  • Mona W. Claussen
    Journalist
  • Liv Berit Tessem

Grunnleggeren av Røde Kors, Henry Dunant, fikk historiens første fredspris sammen med den franske fredsforkjemperen Frédéric Passy.

Fredsprisen 1901. Røde Kors' grunnlegger Henry Dunant bidro ikke til fred, mente kritikerne.

Kritikerne mente det var galt å gi prisen til Dunant. Etter deres syn arbeidet han ikke for å fremme fred – han forsøkte bare å gjøre krigen mer menneskelig.Denne kritikken har fulgt prisen. De siste årene er den blitt fremmet med stort engasjement av advokat og fredsaktivist Fredrik Heffermehl, som har skrevet flere bøker om Nobels fredspris. Våren 2014 anmeldte Heffermehl Den Norske Nobelkomite til Økokrim for misbruk av Nobels testamente.

Her kan du lese et intervju med en av årets fredsprisvinnere:

Les også

- Om vi har fortjent fredsprisen? Jeg mener det.

Heller ikke kongen kom

I 1936 gikk prisen til den tyske pasifisten Carl von Ossietzky.

Fredsprisen 1936. Den tyske pasifisten Carl von Ossietzky sammen med datteren Rosalinde. Bildet er tatt fem år før pristildelingen.

Under Nobelkomiteens to siste møter dette året var to av medlemmene, utenriksminister Halvdan Koht og Johan Ludwig Mowinckel, som tidligere hadde vært både statsminister og utenriksminister, ikke til stede.Begge fryktet reaksjoner mot Norge fra Hitler-regimet i Tyskland.

  • Aftenposten var sterkt imot en pris til Ossietzky. Se hvordan striden splittet det norske samfunnet
    Under prisutdelingen var ikke Ossietzky til stede, han lå syk i Tyskland etter flere år i fengsel. Kong Haakon kom heller ikke, i strid med tradisjonen. Noen hadde snakket sammen.

Etter Ossietzky-prisen ble det besluttet at norske regjeringsmedlemmer ikke skulle sitte i komiteen samtidig som de var statsråder.

Spektakulært bomskudd

I ettertid er 1973-prisen for fredsavtalen etter Vietnamkrigen analysert som ett av komiteens mer spektakulære bomskudd.

Det ble ikke noen fred i Vietnam etter fredsavtalen fra Paris. Konflikten endte i et totalt nederlag for USA-støttede Sør-Vietnam to år senere.

Hverken den nordvietnamesiske sjefforhandleren Le Duc Tho eller USAs utenriksminister Henry Kissinger kom til Oslo for å motta prisen.

Fredsprisen 1973. Hverken USAs utenriksminister Henry Kissinger eller den nordvietnamesiske forhandleren Le Duc Tho ville motta prisen.

Komiteen sprakk, Einar Hovdhaugen (Sp) og Helge Rognlien (V) gikk ut av den i protest. De orket ikke mer da komitéformann Aase Lionæs (Ap) hadde sagt at hele komiteen sto bak uttalelsen, det hørtes i hvert fall slik ut.

  • Det er 40 år siden Vietnamkrigen var slutt. Se de ikoniske bildene
    Støy ble det også i 1994, da KrF-veteranen Kåre Kristiansen reagerte med å gå ut av komiteen i protest da Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin fikk prisen for sitt arbeid for fred og den såkalte Oslo-avtalen.

Stolen knapt varm

Thorbjørn Jaglands første kontroversielle pris gikk til Barack Obama i 2009. Den utløste globalt hakeslepp. USAs nyvalgte president hadde knapt rukket å sette seg i presidentstolen før nominasjonsfristen for årets fredspris gikk ut.

Fredsprisen 2009. President Barack Obamas stab undersøkte om tidligere prisvinnere hadde unnlatt å komme til Oslo for å hente prisen.

Da tildelingen ble kjent, undersøkte Obamas stab umiddelbart om noen tidligere prisvinnere hadde unnlatt å reise til Oslo for å motta prisen. Svaret var stort sett nei, forteller tidligere nobeldirektør Geir Lundestad i sin bok.«I Det hvite hus skjønte de raskt at de måtte forberede seg på å dra til Oslo», heter det i boken.

  • Vel fremme i Oslo tillot Obama seg å fleipe om tildelingen.
    Som svar på kritikken fremholdt Jagland at komiteen ikke hadde noe valg. Dette fordi Obama, som en av sine tidlige embetsgjerninger, undertegnet en nedrustningsavtale som nærmest automatisk kvalifiserte til prisen.

Prisvinner i dyp krise

Jaglands andre kontroversielle pris gikk til EU i 2012.

Fredsprisen 2012. Da EU fikk prisen, var unionen i dyp krise.

Den europeiske union ville noen år tidligere vært en naturlig kandidat, etter at den først bidro til stabilisering av Europa etter 2. verdenskrig og gjorde det samme da åtte østeuropeiske land ble innlemmet i unionen etter årtusenskiftet.Men i 2012 sto EU midt i sin dypeste krise noen gang. Svakheten ved dagens sammensetning av komiteen ble synlig: Årsaken til at EU fikk prisen akkurat dette året, var at komitémedlemmet Ågot Valle fra SV var sykmeldt og hennes varamann, Gunnar Stålsett, hadde et åpnere syn på EU. Kritikere mente at Norges spesielle forhold til Europa styrte prisutdelingen.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.