Verden

Våre klimagasser rammer hardest her - på et kontinent som i liten grad har bidratt til utslippene

Afrika er både dårligst forberedt og mest utsatt for klimaendringer. Det er ekstremt dårlig nytt for fattige bønder på randen av eksistensminimum.

Ahmed Abdullai prøver å få oksene til å gå rett, men de er ikke så lette å styre. Foto: Tor Arne Andreassen

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Ahmed Abdullai (15) sliter med å få plogen til å gå rett bak et par okser. Durraen står fint på det flate jordet og det er visst behov for å pløye mellom rekkene med planter. Vi er på en enorm slette lengst nordøst i Etiopia, ikke mange kilometerne unna Somalia.

De langstrukne slettene er grønne så langt øyet kan se. Slik var det ikke for bare noen få måneder siden. Da var alt fullstendig brunsvidd.

– Det er første gang på tre år at vi kan plante noe på jordet her, forteller Ahmed. Kanskje det er derfor han ser ut til å være så uvant med plogen.

Journalist Tor Arne Andreassen i Somali-regionen i Etiopia. Foto: Tor Arne Andreassen

Tørke rammer store deler av Afrika

Tørken som rammet Etiopia i fjor, knyttes til værfenomenet El Nino. I år har det samme værfenomenet ført til tørke lenger sør i Afrika. I Etiopia risikerer man at tørken blir etterfulgt av La Nina, noe som kan føre med seg altfor mye regn og alvorlig flom.

Landet med over 100 millioner innbyggere, ble også rammet av tørke i 2011 og i 2008 og vet at det vil komme alvorlige tørker også senere.

Om man kan vente seg enda flere tørker enn før, og om de vil bli enda verre, er det vanskelig for meteorologene å si noe sikkert om, blant annet fordi registreringen av været har vært for dårlig.

Det er kvinnene som møter opp ved WFP og etiopiske myndigheters matutdeling i Awbare i Somali-regionen i Etiopia. Foto: Tor Arne Andreassen

Det har allerede blitt varmere i Afrika

Man kan imidlertid fastslå at klimaendringer har ført til at det allerede er blitt varmere i Afrika. Gjennomsnittstemperaturen har steget med 1 grad allerede. Når det kommer ekstreme værhendelser som El Nino, vil det dermed komme på toppen av et allerede varmere «normalvær».

– Gjennomsnittstemperaturen har økt så det har blitt mye varmere i Afrika. Steder som har vært tørre blir tørrere, og steder som har vært våte blir våtere. Sesongene kan også endre seg, sier seniorforsker Jana Sillmann ved Cicero.

Han mistet 1 av 3 kyr og var heldig

Det gjør det vanskelig for bønder som Ali Adam Jusuf (40) å beregne når han skal sette frø i jorda. Bonden med 13 barn er som så mange andre i Somali-regionen det man på fagspråket kaller en agro-pastoralist, det vil si at han både driver med jordbruk og har mange husdyr. Under tørken mistet han fem av de 15 kyrne sine. Han var en av de heldigste.

Nå håper han og de andre bøndene på et jevnt og forutsigbart regn. Det er det ikke sikkert de får. Når atmosfæren blir varmere, så kan den nemlig holde på mer vann. Da tar det lengre tid før det regner, og når det først regner, så regner det voldsomt.

Brødrene Muhammed og Shaib hjelper faren med å gjete familiens kyr. Faren deres mistet 5 av 15 kyr som familien hadde, men de klarte seg likevel relativt godt gjennom tørken. Foto: Tor Arne Andreassen

De ekstreme hendelsene vil bli mer ekstreme

Luften som tidligere kunne holde på én bøtte med vann, kan nå holde på to bøtter. Da får man mer ekstremt regn.

– De ekstreme hendelsene blir mer ekstreme, sier Sillmann.

Lederen for Etiopias nasjonale kommisjonen for håndtering av katastroferisiko er ikke i tvil om at klimaendringer gir landet hans store utfordringer.

– Klimaendingene vil føre til flere tørker, sier kommissær Atu Mitiku Kassa. For den neste regnperioden fra juni til september har de tatt høyde for at flom kan føre til at 1,5 millioner mennesker blir rammet, mange av dem i de samme områdene som ble rammet av tørke i fjor.
Etiopia og så godt som alle andre land i Afrika er så uheldig stilt at de ikke bare er blant de landene som er mest utsatt for værendringer på grunn av klimaendringer, de er også blant de landene som er dårligst forberedt.

Når regnet svikter, kan ikke avlingene reddes

De afrikanske landene er jo som kjent blant verdens fattigste, og bøndene, som er mest utsatt for klimaendringene, er aller fattigst. De har ikke midlene som kreves for å redde avlingen når regnet slår feil, og de har ikke økonomisk ryggrad til å tåle en tapt høst eller massedød i dyreflokken.

Resultatet er at millioner må ha hjelp for å overleve. I Etiopia alene må nesten 18 millioner mennesker nå ha mathjelp. Tørke og flom bidro i fjor og bidrar i år til lavere økonomisk vekst i Afrika.

To kvinner hamrer løs på kornet for å gjøre det klar til matlaging. Foto: Tor Arne Andreassen

– De rike landene må betale

De klimaskapte problemene rammer et kontinent som i liten grad har bidratt til utslippene som skaper problemene.

– Vårt kontinent lider under klimaendringer som vi i liten grad har bidratt til, sier Etiopias klima- og miljøminister Shiferaw Teklemariam.

Han mener de rike landene nå må leve opp til løftene de ga i Paris i fjor. De skal kutte sine egne utslipp, men de skal også bidra til at utviklingslandene skal tåle klimaendringene bedre.

Det er Norges klimaminister Vidar Helgesen enig i.
– Vi må gjøre to ting som vi ble enig med andre land om i Paris; vi må bremse klimaendringene og vi må bidra til klimatilpasningstiltak i land som er utsatt, sier han.

En sårbarhetsmultiplikator

Helgesen tror klimaendringer kan føre til at sårbare land i Afrika kan oppleve flere konflikter og at de kan bli avhengig av bistand i flere år enn de ellers ville blitt.

– Klimaendringer er en sårbarhetsmultiplikator, sier Helgesen.

Han tror også tørken tvinger frem reformer i det etiopiske jordbruket, og får støtte fra sin etiopiske kollega.

– Flest mulig må gå fra å være regnavhengig til å bli irrigasjonsavhengig, sier Teklemariam.

Det bør bygges mer motstandskraft mot klimaendingene, mener Knut Andersen, landdirektør i Etiopia for Utviklingsfondet.

– En utfordring er å lage en langsiktig plan med klare prioriteringer og at denne planen kommer folk på landsbygda til gode, sier Andersen.

Han mener han ser en tendens til at etiopierne heller investerer i tilknytning til byene, siden det er mye lettere å få uttelling for pengebruken der i form av høyere brutto nasjonalprodukt.

Maryama Esmail (50) har tatt med seg to av barnebarna, Hadiya og Mumtaz, til matutdelingen i Awbare i Fafan-zone i Somali-regionen i Etiopia. Foto: Tor Arne Andreassen

Etiopia satser på grønn vekst

Etiopia har laget en konkret plan for å bli et gjennomsnittsinntektsland innen 2025, uten å øke utslippene.

«Usikkerhet om hvorvidt klimaendringer vil forsterke værproblemene, må ikke være i veien for at man må handle nå for å minimalisere fremtidig skade som kan hindre økonomisk fremgang», heter det i Etiopias Climate-Resilient Green Economy Strategy fra 2012.

– Det er kostbart å kutte utslippene for de utviklede landene, og det er kostbart for utviklingslandene å vokse uten å øke utslippene, sier den etiopiske klimaministeren.

– Vi må alle ta ansvar, sier han. Men han slår fast at støtten fra omverdenen ikke har vært som forventet.

Les mer om

  1. Afrika
  2. Etiopia
  3. Tørke
  4. Klimaendringer