Hundrevis møtte opp til Tiananmen-markering i Hongkong tross risiko for fengselsstraffer
Fredag er det 32 år siden kinesiske myndigheter massakrerte sivile som demonstrerte for demokrati. Kina bekjemper minnemarkeringer med alle midler, men i Hongkong samlet hundrevis seg likevel.
Demokratiaktivister og observatører konstaterer at rommet for ytringsfrihet og kritiske bemerkninger mot Kina er stadig mindre i det tidligere britiskstyrte territoriet.
For to år siden stilte 150.000 mennesker opp i Victoria-parken i Hongkong for å holde minnet om 1989 levende. Men nå er alt snudd på hodet i Hongkong.
En ny sikkerhetslov fra Beijing har så godt som kvelt ytringsfriheten i byen. Loven er såpass vag i ordlyden at enhver kritikk av myndighetene kan tolkes som straffbar. De som deltar i minnemarkeringen risikerer inntil fem års fengsel.
Hensikten med å pågripe Chow Hang-tung, en av få fremstående demokratiaktivister som ikke allerede er fengslet eller i eksil, antas å ha vært å hindre deltagelse i minnemarkeringer.
Likevel møtte flere hundre opp for å tenne lys for dem som mistet livet da kinesiske myndigheter slo ned en studentprotest i Beijing med hard hånd i 1989.
Myndighetene i Hongkong hadde forbudt markeringen, og oppga koronapandemien som grunn.
Her holdt de minnet om massakren levende. Nå kan de få fem års fengsel for å tenne et lys.
Demonstranter på rekke
Deltagerne fredag strømmet arrangementet i sosiale medier, og bildene viste utkanten av Victoria Park, som er byens største. Der sto demonstranter på rekke og lyste med lommelykter eller smarttelefoner, i stedet for stearinlys.
Noen var kledd i svart, med gule munnbind eller gule andre plagg, farger som gjerne brukes av demokratiaktivister i byen.
Politifolk sto samlet for å hindre demonstrantene i å ta seg inn i parken, men bildene viste at deltagerne i minnestunden stilte seg opp i en ordnet rekke langs utkanten.
I løpet av kvelden opplyste politiet at flere var blitt bøtelagt og at minst seks var pågrepet for å bryte forsamlingsforbudet og andre forhold.
Rundt 7.000 politifolk var utstasjonert i Hongkong gjennom dagen fredag for å slå ned forsøk på minnemarkeringer. Tidligere år har tusenvis møtt opp for å markere massakren.
Nekter debatt
Det var 4. juni 1989 at det kinesiske militæret grep brutalt inn mot demonstrasjoner for demokrati og menneskerettigheter på Den himmelske freds plass i Beijing. Mange mennesker ble massakrert av regimestyrkene, men det nøyaktige antallet døde er fortsatt ikke kjent.
Flere tusen ble skadet eller pågrepet.
Kommunistpartiet i Kina har aldri tillatt offentlige markeringer til minne om hendelsen. Også i Beijing var det derfor økt sikkerhet fredag.
Kinesiske myndigheter har kvalt all debatt om hendelsen på fastlandet siden det skjedde, men i det siste har innsatsen også blitt rettet mot Hongkong.
4. juni-museet til minne om massakren ble stengt denne uken, og politiet har advart folk mot å delta på markeringer.
Dette er andre år på rad at arrangementet i Victoria Park er blitt forbudt med henvisning til koronarestriksjoner, til tross for at det ikke har vært lokale smittetilfeller på seks uker.
Familier krever rettferdighet
Ofrenes familier krever fortsatt at myndighetene erkjenner sannheten rundt massakren. I et åpent brev offentliggjort fredag krever de sannhet, kompensasjon og ansvarlighet.
– Uten selvbeherskelse eller skrupler skjøt de og kjørte over ubevæpnede studenter og innbyggere og ødela til og med likene for å dekke over forbrytelsene, skriver familiene og organisasjonen Tiananmens mødre i det åpne brevet.
Kinesiske myndigheters respons på «den politiske uroen» i 1989 var korrekt, gjentok en talsperson for myndighetene torsdag.
Vil ha beklagelse
Familiene har forsøkt å gå i dialog med myndighetene. Som et første skritt vil de at navnene på de drepte skal offentliggjøres. Men kinesiske myndigheter har aldri svart på familienes fremstøt.
Familiene har også sagt at de ønsker å se det kinesiske kommunistpartiet bøye seg og beklage overfor hele nasjonen.
Mange unge kinesere har aldri hørt om massakren eller tror ikke på det som skjedde i landets hovedstad i 1989.
– Alle kinesere er blitt fratatt retten til å lære om tragedien, skriver familiene.
