Verden

Toppmøtesirkuset er «back in town». Men den største urokråken har forlatt scenen.

De siste G-7 møtene har vært mye show og lite politikk. Mye takket være en uforutsigbar Donald Trump, tidligere president i USA. Foto: Andrew Parsons, Reuters / NTB

BRUSSEL (Aftenposten): I løpet av fem dager skal verdens viktigste statsledere flys til tre toppmøter i Europa. På agendaen: Verdens farligste konflikter.

  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

Du har kanskje glemt hvordan det var da toppmøter, intense krangler og luksuriøse middager dominerte den internasjonale dagsorden?

Tiden da Donald Trump laget skandaler og Emmanuel Macrons kone fikk mer oppmerksomhet enn mannen.

Nå er vi der igjen. Tilbake til verden slik den så ut før korona-krisen. Gjør klar for sommerens store toppmøtesirkus:

  • Torsdag 10. juni møter Biden den britiske statsministeren Boris Johnson på ettermiddagen.
  • Fredag 11. juni er Storbritannias nygifte statsministerpar, Boris Johnson og Carrie Symonds, vertskap for årets G7-møte. Lagt til turistperlen Cornwall i Sør-England.
  • Mandag 14. juni flytter sirkuset til Brussel. Her er Jens Stoltenberg vert for Natos toppmøte.
  • Deretter skal Russlands president Vladimir Putin og USAs president Joe Biden møtes på nøytral grunn i Genève den 16. juni.

I tillegg jokeren: Et oppvaskmøte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Joe Biden. Utenfor Nato-regi.

1. G7-toppmøtene er tilbake

G-7 møtene har hatt sine definitive opp- og nedturer. Ett av de verste fant sted i Canada i 2018. Da ble dette bildet et symbol på et lederskap i krise.

Dette var bildet som ble lagt ut på Instagram-kontoen til Angela Merkel etter G7-møtet i Canada i 2018. Til høyre for Merkel står Japans statsminister Shinzo Abe og Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton (rødt slips). Helt til venstre Emmanuel Macron og Theresa May. Foto: Reuters/ NTB scanpix

På sedvanlig vis forlot Trump møtet før tiden, skjelte ut verten, president Justin Trudeau, og trakk USAs støtte til slutterklæringen.

Året etter var Frankrikes presidentpar Emmanuel Macron og Brigitte Macron vertskap for G7-møtet i billedskjønne Biarritz. Skandalene fra Canada var glemt.

Regien var som hentet fra en Hollywood-film. Oppstilte bilder, strenge kleskoder (ja, kvinnene måtte stille i pastellfarger) og alltid med det kjente surfeparadiset i bakgrunnen.

En viktig del av toppmøte-sirkuset er å fotografere lederne og deres partnere i best mulige omgivelser. Foto: Andrew Harnik, AP /NTB

Britene forsøker å kopiere fransk suksess

Når G7-lederne lederne ønskes velkommen til St. Ives i Cornwall, er regien nesten komisk lik med vakre strender og billedskjønne omgivelser.

Og som vanlig er ferieparadiset hermetisk lukket for andre enn politikerne. Hotellene er stengt for turister. 5000 politifolk har flyttet inn.

Butikker og restauranter får økonomisk kompensasjon i 10 dager mot å holde stengt. Biler er forbudt, togstasjonen er stengt og kysten er blokkert – i frykt for terror- og bombetrusler, ifølge The Times.

Nygifte Boris Johnson og Carrie Symonds er vertskap for møtet i St. Ives. Foto: Rebecca Fulton / Downing Street/ NTB

Dette blir de heteste temaene på møtet:

  • Gjenåpning av økonomien etter pandemien.
  • Oppbygging av et internasjonalt helsesystem som kan beskytte mot fremtidige pandemier.
  • Klima. Storbritannia er også vertskap for den store klimakonferansen i Glasgow i november, COP26. Da skal verdens mest ambisiøse klimamål vedtas.
  • Skattlegging av de store tech-gigantene. G7s finansministre ble allerede i forrige uke enige om et rammeverk.

2. Nato-toppmøte i iskaldt klima

Mandag flytter toppene seg til Brussel, hvor Nato-sjef Jens Stoltenberg er vertskap. Stoltenberg har ledet fire toppmøter. Både på toppmøtet i Brussel i 2017 og i London i 2019 ble møtet overskygget av en ustyrlig Donald Trump. I Brussel truet han med å trekke USA ut av Nato og i London dro han før møtet var ferdig.

Dette blir de heteste temaene på Nato-toppmøtet:

1. «Nato 2030»: Jens Stoltenberg skal endelig presentere sitt store prestisjeprosjekt, det som trolig vil stå igjen som den viktigste arven etter Stoltenberg. Arbeidet skjøt fart etter Macrons drepende kritikk av Nato og uttalelsen om at Nato var «hjernedødt» i 2019.

2. Natos nye klimamål: Dette er «Stoltenbergs baby» og ønske om å gjøre Nato mer tidsriktig.

3. Kina og Russlands aggressive fremvekst. Nato kaller det et alvorlig autoritært tilbakeslag og et brudd med den internasjonale regelstyrte verdensorden. Her må Nato svare på helt andre måter enn i dag.

I faktarammen ligger de åtte forslagene som skal presenteres.

Møter motstand

Stoltenbergs omfattende reformer møter allerede motstand. Og kanskje mest overraskende: Fra statsminister Erna Solberg.

I et intervju med VG nylig sa hun at Nato ikke kan være «alle mulige steder» og at alliansen er i ferd med å gape over for mye i strategiprosjektet:

– Nato skal først og fremst være en forsvarsallianse, sa hun, og kom med et sårt stikk til tidligere miljøvernminister Stoltenberg:

– En militær allianse kan ikke løse klimautfordringene.

3. Toppmøte på nøytral grunn

Størst usikkerhet og spenning knytter det seg til toppmøtet mellom USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin i Genève 16. juni.

Dette vil bli det første USA-Russland toppmøtet i Genève siden Reagan og Gorbatsjov møttes i 1985. Et suksessmøte for «fredslandet» Sveits.

Nå må Sveits igjen ta rollen som nøytral tilrettelegger. Å arrangere slikt toppmøte i et Nato-land, på fiendens territorium, var denne gang helt uaktuelt, ifølge swissinfo.ch.

Lave forventninger

Men forventningene til møtet er lave.

– Vi har ingen illusjoner eller forventninger om at det vil bli noe gjennombrudd her. Heller ingen historiske beslutninger, sa en ikke altfor optimistisk Sergej Lavrov, Russlands utenriksminister, tirsdag denne uken.

Biden har sagt at han vil utfordre Putin på menneskerettighetsspørsmål. Dagen etter svarte Putin at «det ser han frem til».

4. Den diplomatiske jokeren

Så om ikke dette møteprogrammet var heftig nok: Joe Biden skal også møte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, utenfor Nato-regi.

Mens Donald Trump hadde for vane å hylle autoritære ledere, har Biden gjort det motsatte. Han har kalt Putin en drapsmann og Erdogan en autokrat.

Dermed er det heller ikke godt å si hvordan dette møtet ender.