Julia (12) er nå Russlands store helt. Men heltedåden skjuler en rystende historie fra «Dødens øy».
De fattige barna i Moskva ble sendt på sommerskole av den russisk stat. Det endte i en helt ufattelig tragedie. Nå er Julia (12) Russlands nye heltinne.
– Ro! Ro, hvis dere ønsker å leve, ropte instruktøren til Julia og de 46 andre barna mens de kjempet for livet i opp til to meter høye bølger og stormkast.
Ett døgn senere var 14 av barna døde.
De fleste frøs i hjel på øyene der de berget seg i land, eller druknet på grunn av for store redningsvester.
Historien om hva som skjedde på leirskolen i Russland i sommer, avslørte ufattelig kynisme, feighet, offentlig forfall og en nådeløs utbytting av noen av de svakeste i det russiske samfunnet.
Nå har president Vladimir Putin utpekt 12 år gamle Julia til en av Russlands største helter.
Julia fikk dødsferien i gave fra staten
12 år gamle Julia og de andre barna fra Moskva ble i juni sendt på sommerleiren KareliaOpen, noen mil fra Finland, på statens regning.
Barna kom fra familier med store sosiale problemer. Flere var foreldreløse. Julia selv levde hos bestemoren
Helse- og sosialtjenesten i Moskva plukket dem ut, organiserte reisen og betalt for ferien.
En varslet katastrofe
Lørdag 18. juni skulle Julia og de 46 barna på båttur med fire instruktører.
Instruktørene var ungdommer mellom 17 og 20 år.
De hadde fått fire timers opplæring som besto i å lære hvordan sette opp telt og tenne bål.
Skolesjefen selv dro på storbyferie i Moskva.
Værmeldingen advarte om store bølger og vind på 17 m/s. Da lokalmyndighetene sendte ut SMS-varsel som frarådet all ferdsel på sjøen, lurte instruktørene på om båtturen burde avlyses.
Men:
– Vi fikk beskjed om at vi ikke ville få lønn hvis båtturen ble avlyst, sa de unge instruktørene til en lokal TV-stasjon.
Kjempet for livet i bølgene
Lørdag kl. 13 dro barna av sted på den 10 kilometer lange båtturen i to kanoer og en gummibåt.
I løpet av kort tid blåste det opp, og i 16-tiden kantret kanoene.
Resten av ettermiddagen og kvelden kjempet Julia og barna for livet i det 8–10 grader kalde vannet.
De som berget livet, klarte å komme i land på noen øyer ute på sjøen.
Barna ringte etter hjelp
En av instruktørene ringte til skolesjefen for å be om hjelp.
De fikk beskjed om å holde ut til været ble bedre.
En foreldreløs gutt klarte å holde mobiltelefonen tørr. Han ringte den russiske nødsentralen.
Gutten ble ikke trodd. Sentralbordvaktene trodde de desperate skrikene kom fra unger som tullet.
I løpet av natten frøs gutten i hjel.
Først kl. 8 søndag morgen ringte skolesjefen en nabo med båt og spurte om de kunne hjelpe med å finne «en gruppe som hadde søkt ly».
Redningsmyndighetene hadde ennå ikke fått varsel.
Ute på øya reddet Julia minst fem av barna i land.
– Alle skrek og hylte. Julia svømte, dro i land barn og ga livredning, fortalte en bror og en søster som overlevde.
– Uten Julia ville mange flere ha mistet livet, sa redningsleder Vladimir Golub til TV-kanalen Russia 1.
12-åringen prøvde å lage et skjul hvor de kunne holde seg i live.
Så dro Julia etter hjelp.
Etter ett døgn startet hjelpeaksjonen
Hvordan hun klarte å svømme en kilometer til fastlandet i store bølger og 8–10 graders vann, er det ingen som vet.
Hun svimte av på stranden og våknet etter noen timer. Ved siden av seg fant hun en skadet og døende gutt.
Iskald og utslitt gikk hun flere kilometer for å finne folk.
Kl. 11.15 kom hun frem til nærmeste bygd.
Først da ble det satt i gang en redningsaksjon med flere båter, helikoptre og redningsmannskaper.
– Barna holdt hverandre i hånden, levende og døde, fortalte en av de første redningsfolkene som kom ut til øya ifølge russiske medier.
- Elven ble farget rød over natten. Nå er mysteriet i Sibir oppklart.
Møtet med Julia kostet Putins mann jobben
Etter katastrofen ble Julia utpekt som landshelt av de statskontrollerte TV-kanalene.
Fortellingene om «tapre Julia» preget mye av dekningen.
President Putins barneombud Pavel Astakhov kom på sykehuset for gratulere henne og andre overlevende:
– Vel, hvordan var svømmeturen, spurte barneombudet og smilte, etter først å ha tatt et bilde til sin Twitter-konto.
To dager senere hadde 150.000 russere underskrevet på et nett-opprop om at barneombudet måtte sparkes.
Etter en uke fikk Russland nytt barneombud.
- Hvem overtar makten etter Putin? Det blir en av disse tre. To av dem har de færreste hørt om.
Russland trenger helter
Deretter ble Julia invitert til nød- og redningsministeren for å få medalje.
Ministeren benyttet anledningen til å kaste glans over et nytt operasjonssenter.
I forrige uke toppet det seg da hun fikk tildelt en ny medalje for «besluttsomhet og mot» av president Vladimir Putin.
Den russiskortodokse kirken har allerede slått fast at heltedåden skyldtes at både Julia og hennes bestemor var gode, dypt troende kristne, og ba til Gud.
Nå vil Julia bare være i fred
Bestemoren sier til Aftenposten at hun nå gjør alt for å skjerme Julia. Alle TV-kanalene vil ha helteintervjuer i sine TV-show.
– Vi er selvfølgelig slitne. Veldig slitne, sier bestemoren på telefon.
– Det viktigste nå er at Julia går på skolen og følger undervisningen.
De overlevende barna har vært til sykehusbehandling, og mange sliter med psykiske ettervirkninger og traumer.
– Alt hun trenger er ro.
– Får dere hjelpen dere trenger?
– Det går bra. Vi klarer oss. Vi ønsker bare å være i fred.
Fremstilt som en tragisk ulykke
Historien om katastrofen i Russland ble første fremstilt som tragisk båtulykke.
«En stor redningsaksjon ble raskt igangsatt, men de klarte ikke å redde alle», skrev både norske og russiske medier.
I virkeligheten ble barna overlatt til seg selv.
Den russiske etterforskningskomiteen har konkludert med at barna var ofre for skruppelløse skoleledere og udugelige tjenestemenn:
– Hadde de ringt til redningstjenesten, ville flere av barna kunne vært reddet, sa etterforskningssjefen til Komsomolskaja Pravda.
– Grådighet, feighet og frykt for straff førte til at katastrofen fikk slike konsekvenser.
Katastrofehåndtering på russisk vis
Det voldsomme oppgjøret i Russland etter katastrofen i Karelia får den norske 22. juli-kommisjonen til å virke svært forsiktig.
Russiske journalisters oppgjør med de ansvarlige har vært nådeløst.
– Skammer du deg ikke? Sover du godt om natten?, spurte russiske TV-reportere da eieren av leirskolen ble fremstilt for fengsling dagen etterpå.
Skandale på skandale etter katastrofen
De siste månedene har katastrofen avslørt flere rystende forhold.
- En granskning har vist at også fem andre barn mistet livet etter svært kritikkverdige forhold ved andre russiske leirskoler denne sommeren.
- Søndag etter ulykken oppdaget politiet til sin store forbauselse at det var 270 barn i sommerleiren – 70 flere enn det skulle være.
- For å tjene mer penger, fylte skolen opp. Derfor måtte barna ut på overnattingstur, uavhengig av dårlig vær. Det fantes ikke sengeplasser.
- For bare et par år siden drepte den tidligere skolesjefen enn av sine instruktører med kniv etter en fyllefest. Fyll var helt vanlig på skolen.
- Naboer, foreldre og inspeksjonsmyndigheter prøvde før ulykken å få stengt skolen på grunn av uforsvarlig forhold, elendig bemanning, utrente instruktører, dårlige sanitærforhold og stor brannfare.
- Barna fikk lite mat – og måtte ofte lage mat selv.
- Skolen tok overbetalt fra myndighetene i Moskva: 37.000 rubler (4800 kroner) for hver elev.
I Moskva fortsetter dessuten granskningen av hvordan velferdsmyndighetene i Moskva overlot barna til leirskolen.
Syndebukkene er tatt – nå venter 10 års fengsel
Denne uken vedtok det russiske parlamentet en ny lov som skal forhindre at leirskoler kan drives slik som i Karelia.
Helsedirektøren i Moskva har trukket seg fra politikken. Hun sto på en av topp-plassene ved Duma-valget til Putins parti «Forente Russland».
Sjefen for det russiske tilsynsorganet i Karelia har tilbrakt tre måneder i husarrest, og kan få tre års fengsel.
Skolelederen og nestlederen har vært fengslet siden juni, og risikerer begge 10 års fengsel.
– Jeg kan aldri tilgi meg selv for dette, sa nestlederen i en knapp uttalelse.
– Jeg er fordømt for alltid.
Skal vi være redd for Vladimir Putin? Det er tema for siste podkast fra Aftenpostens utenriksredaksjon. Hør den på SoundCloud, i iTunes eller fra vår RSS-strøm.
