Verden

Hverken politiet eller militæret klarte å få kontroll. Da tok folk loven i egne hender.

Vold og plyndring fortsetter å prege Sør-Afrika. Det har fått borgerverngrupper til å vokse frem.

Sivile menn holder vakt utenfor butikker i byen Durban. Den siste uken har opptøyer og plyndring preget Sør-Afrika etter fengslingen av landets tidligere president Jacob Zuma.
  • Sofie Grønntun Nissen
    Journalist

Opptøyene i Sør-Afrika fortsetter for sjette dag på rad. Butikker er plyndret, og kjøpesentre er brent til grunnen. I varehandelen alene er det gjort skadeverk for over 300 millioner dollar.

Så langt har 117 mennesker mistet livet. Over 2200 er arrestert.

Det ble fort tydelig at politiet ikke klarte å håndtere situasjonen. Da satte presidenten inn militæret. Heller ikke de klarte å få kontroll. Torsdag ble 25.000 soldater satt inn.

Tiltakene hittil har ikke hjulpet. For å forsvare seg mot plyndring og vold har sørafrikanere derfor tatt loven i egne hender.

Unge menn er anholdt av medlemmer av en lokal gruppe. Mennene skal ha forsøkt å plyndre en butikk i Johannesburg.

Forsvarer hjem og virksomheter med livet

De siste dagene har sivile forsvarsgrupper vokst frem i flere av landets såkalte townships. Dette er trangbodde forsteder til de store byene. Ofte er de preget av stor fattigdom.

Disse er også hardest rammet av opptøyene, som er konsentrert i provinsene Gauteng og KwaZulu-Natal. Den utløsende faktoren var fengslingen av tidligere president Jacob Zuma i begynnelsen av juli.

Les også

2500 soldater satt inn for å hjelpe politiet. Det har ikke stoppet opptøyene.

Væpnede grupper med borgervernere patruljerer nå gatene. De forsøker for harde livet å beskytte sine hjem og virksomheter.

– Vi kan ikke lene oss tilbake og se på at økonomien i townshipene bryter sammen, sier 33-åringen Nhlanhla Lux til avisen Financial Times.

Han har tatt på seg oppgaven med å holde vakt utenfor et kjøpesenter i Johannesburg. Minst 200 lignende kjøpesentre skal være plyndret.

– Det største kjøpesenteret, som sysselsetter flest mennesker, er det som står igjen. Hvis det faller, har vi ingenting igjen, sier Lux.

Han har selskap av en håndfull politimenn og soldater. Myndighetene har nemlig sendt blandede signaler om hvorvidt de aksepterer borgervernet.

På den ene siden har de bedt folk om å samarbeide med politiet og soldatene. Samtidig advarer de folk mot å ta loven i egne hender. Mange frykter dette kan øke spenningene ytterligere.

Flere steder har gruppene satt opp veibarrikader. Folk som vil forlate nabolaget sitt, må gjennom grundige avhør. Samtidig blir de advart om at de kanskje ikke slipper inn igjen.

– Vi ville dra og kjøpe dagligvarer, men de ba oss om å dra hjem og bli der. Nå går vi tom for mat, sier Elisha Kunene fra Port Edward til The Guardian.

Opptøyene i Sør-Afrika har fått alvorlige konsekvenser for landets infrastruktur. Tilgang på både mat og medisiner er truet. Her står innbyggere i Hillcrest i kø til et supermarked.

– Nesten ikke mat i butikkene

Kostnadene ved volden og plyndringen går langt utover de økonomiske. Flere steder risikerer folk å gå tomme for mat. Butikker og kjøpesentre er rasert eller brent til grunnen.

Utenfor de få butikkene som fortsatt står igjen, er køene endeløse.

– Kun én person får komme inn av gangen. Og når man først får komme inn, er det nesten ikke mat igjen. Folk har panikk, forteller en 52-år gammel kvinne til Aftenposten.

Kvinnen ønsker å være anonym. Hun frykter hun kan få problemer dersom hun står frem med navn. Myndighetene i Sør-Afrika har nemlig kunngjort at de vil overvåke «alle sosiale medier». De sier dette er for å hindre at falsk informasjon sprer seg og at folk oppfordrer til sivil ulydighet.

Kvinnen bor i Pietermaritzburg i provinsen KwaZulu-Natal. Sammen med Gauteng er det provinsen som er hardest rammet av opptøyene og plyndringen. De siste dagene har ikke familien våget seg ut.

Huset har vært omsluttet av røyk. Lukten av brent plast siver inn gjennom vinduene. Flere ganger har de hørt eksplosjoner og skudd.

– Jeg har aldri sett noe lignende. Landet vårt har vært i flammer, sier kvinnen.

52-åringen er bekymret for hvilke konsekvenser det kan føre med seg.

– Folk har mistet jobben sin og nesten alle butikkene er brent ned. Det er en økonomisk katastrofe, sier hun.

Et kjøpesenter i Pietermaritzburg brenner etter en plyndring. Bildet er hentet fra en video på sosiale medier.

Hvem står bak protestene?

Hvordan kunne det gå så langt? Og hvem er ansvarlig?

Analytikere har pekt på at opptøyene skyldes rivalisering i regjeringspartiet ANC. På den ene siden står støttespillerne til den nå fengslede ekspresidenten Jacob Zuma.

I 2018 tapte han presidentvalget mot Cyril Ramaphosa, som året før tok over ledelsen av partiet. Opptøyene sees på som et forsøk fra Zumas tilhengere på å undergrave rivalene.

Myndighetene i Sør-Afrika har hevdet at tidligere sikkerhetsagenter lojale mot Zuma kan ha startet uroen. 12 antatte bakmenn er nå under etterforskning.

Ifølge etterretningskilder skal disse ha startet en politisk kampanje på sosiale medier. Men da opptøyene startet, skal de ha mistet kontroll. Dermed fikk kriminelle gjenger spillerom.

Resultatet var kaos, vold og plyndring.

– Dette begynte med rivalisering i ANC, sier Ziyanda Stuurman til Financial Times. Hun er en sørafrikansk sikkerhetsanalytiker og forfatter.

– Men til slutt, i verdens mest ulike land, ville det alltid være folk som følte de ikke hadde noen ting å tape, legger hun til.

Les mer om

  1. Sør-Afrika
  2. Jacob Zuma
  3. ANC