Eksilregjeringen i Myanmar ber rohingyaene om hjelp til å nedkjempe militærjuntaen. I retur lokker de med statsborgerskap.
Da regjeringssoldater kjeppjaget 750.000 rohingyaer ut av Myanmar sommeren 2017, var det veldig få som protesterte internt i landet.
Årevis med propaganda hadde skapt et inntrykk av at minoritetsgruppen ikke hørte til i landet. At de egentlig kom fra Bangladesh, dit de nå hadde flyktet, selv om familiene deres hadde bodd i Myanmar i mange generasjoner.
I et land med minst 135 ulike etniske minoriteter skilte rohingyaene seg ut ved at de ble nektet statsborgerskap. Dermed hadde de heller ingen rettigheter da de ble jaget over grensen.
Nå kan flyktningene øyne et håp om endelig å få bli borgere av Myanmar.
Hvorfor?
Lover statsborgerskap til rohingyaene
Fordi militærkuppet i februar har skapt nye allianser. Den selvutnevnte eksilregjeringen i Myanmar ber nå rohingyaene om hjelp til å fjerne juntaen som sitter ved makten.
I en kunngjøring torsdag oppfordrer eksilregjeringen alle rohingyaer til å delta i «vårrevolusjonen mot militærdiktaturet».
Og hva skal rohingyaene få i retur for å bistå i kampen? Et løfte om å få vende tilbake til hjemlandet. Og fullt statsborgerskap.
Eksilregjeringen lover også å stille militærjuntaen til ansvar for å ha drept og jaget ut så mange rohingyaer fra landet.
Landets tidligere myndigheter er allerede anklaget for folkemord i Den internasjonale domstolen. Den regjeringen ble ledet av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.
Hun er oppnevnt som leder også av eksilregjeringen, men det er uklart om de mener at også hun kan straffes for sin rolle i overgrepene mot rohingya-befolkningen i 2017.
400 demonstrerte i Yangon
Fire måneder er gått siden kuppet. Juntaleder Min Aung Hlaing har ikke vist noen tegn til å gi slipp må makten. Fredag møtte han to representanter for den regionale samarbeidsgruppen Asean. Det vitner om selvtillit, skriver den japanske nyhetstjenesten Nikkei.
Men befolkningen viser også tegn til kampvilje. De siste dagene har folk demonstrert i flere av landets største byer. Minst 400 stilte opp i en kortvarig protestmarsj i den tidligere hovedstaden Yangon på torsdag. Før sikkerhetsstyrkene rakk å reagere, hadde demonstrantene flyktet.
Harde kamper mot geriljagrupper
Samtidig pågår harde, væpnede kamper mellom regjeringssoldater og små opprørsgrupper tilknyttet minoritetsgrupper.
Kampstyrker tilknyttet karen-folket i sør, kachin-folket i nord og chin-folket i vest er bare noen av dem som nå kjemper i geriljakamper mot militærjuntaens soldater.
I Kachin-regionen har regjeringssoldatene brukt tungt artilleri i kampene. Det har også gått ut over sivilbefolkningen.
Med kamper på alle fronter er det lite tid til å styre landet. Økonomien er i krise. Verdien av den lokale valutaen har falt kraftig, og foran minibankene er det store køer fordi det er blitt mangel på kontanter.
Nå øker også presset utenfra. EU-landene kommer trolig til å innføre nye sanksjoner i løpet av noen få dager, ifølge utenrikssjef Josep Borrell.
Og i USA er president Joe Biden under press for å stemple fordrivelsen av rohingyaer som et folkemord. Blant dem som krever dette, er jusprofessorene Michael P. Scharf, Paul R. Williams og Milena Sterio. Alle tre er eksperter i internasjonal strafferett.
– Ved å kalle dette et folkemord, kan Biden-administrasjonen bekrefte USAs moralske autoritet når det gjelder menneskerettigheter, skriver de på nettstedet The Diplomat.
