Antall henrettelser er ned 85 prosent. Men hvor reelle er reformene i Saudi-Arabia?

USAs president Joe Biden har omtalt Saudi-Arabia på en svært negativ måte. Nå kan det eneveldige kongedømmet vise til endringer.

Kvinner får kjøre bil og skal få reise uten følge av en mannlig verge. Færre skal henrettes. Og skolebøkene skal ikke lenger glorifisere hellig krig.

Det er blant reformene Saudi-Arabia har kunngjort. Det skal endre inntrykket av dette oljerike landet og gjøre det mer ettertraktet både for investorer og turister.

Men er det bare et glansbilde, eller er reformene reelle? Ekspertene er i utgangspunktet positive, men peker samtidig på hull i lovendringene som skaper bekymring.

Kraftig nedgang i henrettelser

I fjor ble 27 mennesker henrettet i Saudi-Arabia. Det er en nedgang på 85 prosent fra året før, da 184 mennesker ble henrettet. Bilder av menn som hugger hodet av andre med sverd, ofte på offentlige steder, stemmer dårlig med det nye imaget Saudi-Arabia ønsker seg.

Ifølge landets menneskerettighetskommisjon er nedgangen en konsekvens av at færre narkotikaforbrytelser skal straffes med døden.

– Flere som har begått ikkevoldelige forbrytelser, skal få en sjanse til, sier Awwad Alawwad i en kunngjøring på Twitter.

Han er president i kommisjonen.

Saudi-Arabia skal også ha fjernet dødsstraff for kriminalitet utført av mindreårige.

Det er likevel spørsmål ved begge disse endringene.

Enkelte påpeker at covid-19-pandemien er en årsak til reduksjonen. Det gjelder blant annet European Saudi organisation for Human Rights. De viser også til at en tredjedel av henrettelsene skjedde i desember, da reglene for smittevern ikke lenger var så strenge.

Aktivister påpeker også at det sitter tre unge menn med dødsstraff i fengsel. De er sjiamuslimer som deltok i en demonstrasjon da de var under 18 år. Dødsstraffene mot Ali al-Nimr, Dawood al-Marhoon og Abdullah al-Zaher er ikke opphevet.

Det bekymrer også at denne lovendringen bare er kunngjort på engelsk, ikke arabisk.

Ble kalt pariastat av Biden

Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, som egentlig styrer landet, utviklet et varm forhold til USAs forrige president, Donald Trump, og hans svigersønn Jared Kushner.

Det kan bli veldig mye vanskeligere med Joe Biden i Det hvite hus. Under valgkampen kalte Biden Saudi-Arabia en pariastat. Han sa også at han ville kjempe for menneskerettigheter og ønsket seg en endring av forholdet USA har til Saudi-Arabia.

Det kan ha vært en viktig pådriver for å vise frem at det skjer endringer.

Kronprinsen har skaffet seg et rykte for å støtte modernisering av samfunnet, men også som en livsfarlig fiende for dem som går mot ham. Han anklages for å stå bak aksjonen hvor en av landets kritikere, Jamal Khashoggi, ble drept i Istanbul. Han sendte militære styrker til Jemen, hvor angrepene har drept svært mange sivile.

Og han har arrestert mange som ikke vil følge hans pålegg, blant andre religiøse ledere og kongelige.

Kaster aktivister i fengsel

Aktivistene som har kjempet frem reformer, er dessuten blitt arrestert selv om saken de kjempet for, er gjennomført. Det gjelder blant annet Loujain al-Hathloul, som sammen med andre klarte å få kjempet frem kvinners rett til å kjøre bil.

Hun ble i desember dømt til fem år og åtte måneders fengsel i en terrordomstol. Hathloul er blitt Saudi-Arabias kanskje mest kjente fange. Ettersom deler av dommen ble gjort betinget, kan hun etter planen slippe løs i februar eller mars. Men Hathloul anket dommen på stedet. Derfor er det fortsatt usikkerhet om hva som vil skje.

– Signalet kronprinsen sender til befolkningen, er at hvis du krever rettigheter, så blir du tatt. At det er farlig, forklarer Ina Tin.

Hun jobber for Amnesty Norge og har skrevet bok om forholdene i Saudi-Arabia.

– Det er reformer, men det er absolutt null ytringsfrihet, sier Tin.

Reformer har en mørk bakside

Eksempelet Hathloul er ganske illustrerende for endringene i Saudi-Arabia. Det er reelle reformer på den ene siden. Men de har samtidig en veldig mørk bakside. Dessuten gjør mangelen på ytringsfrihet det veldig vanskelig å undersøke hva som faktisk er gjennomført og hva som ikke er det.

En reform som er mulig å måle, er skolepensum. Saudiarabiske skolebøker var fulle av glorifisering av hellig krig og hatefulle beskrivelser av ikke-muslimer, spesielt jøder og kristne.

Det er nå i stor grad endret, viser en undersøkelse fra den Tel Aviv-baserte organisasjonen IMPACT-se.

Saudi-Arabia har også kunngjort endringer for gjestearbeidere. Det gjelder i stor grad folk i dårlig betalte jobber. Frem til nå har de ikke kunnet bytte arbeidsgiver, og de har heller ikke kunnet forlate landet når de ønsker det. Det har vært opp til arbeidsgiveren, eller sponsoren som det kalles.

Fra mars skal gjestearbeiderne få flere rettigheter som gjør at de kan velge dette selv. Det skal gjøre Saudi-Arabia mer attraktivt for utenlandske arbeidere.

Kan kvinner reise fritt nå?

Vanskeligere å måle er endringene i vergelovgivningen. Saudiarabiske kvinner har ikke hatt lov til å bevege seg fritt. Juridisk sett har de kunnet reise internt i landet, men i praksis har de aller fleste ikke fått det. Det styres like mye av familiekultur som av lover. Kvinner har derfor måtte ha følge med en mannlig verge. Den loven er endret slik at kvinner skal få større frihet.

Kvinner over 21 år skal kunne søke om pass og reise uten følge av verge.

Realiteten av denne reformen er likevel litt uklar. Ifølge Ina Tin i Amnesty reduseres effekten av en annen lov som handler om lydighet mot vergen.

– En verge kan anklage en kvinne for ulydighet for hva som helst. Det er helt opp til ham å vurdere. Da kan kvinnen bli fengslet. Og hun slipper ikke ut av fengsel før vergen sier ja, selv om dommen er sonet, forteller Tin.