«2300 fiender drept og skadet», hevder regjeringen. Aserbajdsjans propagandamaskin kjører for fullt.

– Det er veldig vanskelig å finne ut hva som er fakta her, sier Nupi-forsker.

Ikledd uniformer og bærende på maskingevær danser heavy metalbandet «Nur Group» mellom panserbiler og tanks. Bak dem raser ilden fra bomber og missiler mens de synger teksten til sangen «Atəş».

På aserbajdsjansk betyr det «ild».

Musikkvideoen er publisert på det aserbajdsjanske militærets Youtube-kanal. Den er en del av propagandastriden som raser på siden av skuddsalvene mellom Aserbajdsjan og Armenia.

Over 200 soldater og flere titalls sivile på begge sider har mistet livet. Konflikten mellom de to landene eskalerte forrige uke. Striden har pågått i flere tiår, men oppblussingen nå er den verste siden 90-tallet.

Full propagandakrig

– Dette er ikke bare en krig langs den såkalte kontaktlinjen, grenselinjen som ble trukket opp i forbindelse med våpenhvileavtalen i 1994. Det er i høyeste grad en propagandakrig, sier Helge Blakkisrud.

Han er Kaukasus-ekspert hos Nupi.

– Det er en kamp om å få egen befolkning til å slutte rekkene. Kampen står også om den internasjonale opinionen og oppfatningen av hva som egentlig foregår på bakken.

Daglig rapporterer myndighetene i de to landene om dødelige angrep på og fra naboen. For lokale innbyggere er det vanskelig å få oversikt over hva som egentlig er sant.

Tre dager etter at kampene brøt ut, kom det aserbajdsjanske forsvarsdepartement med en oppsiktsvekkende pressemelding. Den slo fast at 2300 armenske soldater er drept eller skadet. Armenske myndigheter meldte derimot at 56 soldater døde i de første sammenstøtene.

– Begge sidene bruker de samme virkemidlene. Det er veldig vanskelig å skille ut hva som er fakta her. Det er også begrenset internasjonal tilstedeværelse i området. Det gjør det vanskelig å verifisere påstandene de krigførende partene kommer med, fortsetter Blakkisrud.

Les også

Lika sovner til lyden av bomber. Når hun lukker øynene, frykter hun å aldri få åpne dem igjen.

Kampene sprer seg

Nå sprer kampene seg også utenfor Nagorno-Karabakhs grenser.

Søndag ettermiddag hevdet Aserbajdsjan at landets nest største by, Ganja, er truffet av armenske missiler. En sivil døde i sammenstøtet, skriver Al Jazeera.

Også Armenia rapporterer om angrep mot egne storbyer. At kampene sprer seg til byer utenfor Nagorno-Karabakh, vekker oppsikt internasjonalt. Blakkisrud mener det tyder på en ny eskalering.

– I utgangspunktet er dette en konflikt som foregår på aserbajdsjansk territorium. Ingen stater har anerkjent Nagorno-Karabakh. Verdenssamfunnet definerer området som en del av Aserbajdsjan. Myndighetene i Baku søker å gjenvinne kontroll over eget territorium.

Internasjonalt er Nagorno-Karabakh anerkjent som en del av muslimske Aserbajdsjan. Enklaven ble en del av landet i Sovjetunionens tid. Men innbyggerne i landet er hovedsakelig kristne armenere som har holdt til i regionen i flere århundre. Militært og økonomisk støttes området av Armenia.

– I praksis har dette lenge vært en konflikt mellom Armenia og Aserbajdsjan. Spørsmålet er hvor langt partene er villige til å la konflikten eskalere, og om Armenia vil be om russisk assistanse, sier Blakkisrud.

Ønsker våpenhvile

Russland er alliert med Armenia gjennom militæralliansen Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO). Også Hviterussland, Kirgisistan, Tadsjikistan og Kasakhstan er medlemmer.

Blakkisrud tror Russland ønsker å få til en fredelig løsning.

– Samtidig er det et spørsmål om troverdigheten til forsvarsalliansen mellom Armenia og Russland. Hvis ikke Russland bistår når et medlem av CSTO ber om det, stiller det spørsmålstegn ved alliansens nytte. Sånn sett kan Russland bli nødt til å handle. Men jeg tror Russland vil øve sterkt press på partene for å få dem tilbake til forhandlingsbordet, sier han.

Les også

Russland selger våpen til begge sider i konflikten. Nå kan striden blusse opp til å bli en storkrig.

Flere internasjonale aktører prøver også å få de to partene til meglingsbordet. Armenia har nå sagt ja til å samarbeide med Russland, USA og Frankrike for å utarbeide en ny fredsavtale.

Aserbajdsjans president Alijev uttalte derimot forrige uke at det er uaktuelt. Han krever at Armenia trekker seg ut av Nagorno-Karabakh og gir området tilbake.

Aserbajdsjan får full støtte fra Tyrkia. Angivelig bidrar landet med syriske leiesoldater, ifølge nyhetsbyråene Reuters og AFP og Frankrikes president Emmanuel Macron.

Usikker fremtid

Blakkisrud mener det viktigste i eventuelle nye forhandlinger blir hva Nagorno-Karabakh får som status. Det spørs hva slags garantier Aserbajdsjan gir innbyggerne, og om de fremdeles får tilgang til Armenia.

Reiser mellom de to landene har tidligere vært kilde til konflikt.

Da Arsenal spilte fotballkamp mot Chelsea i Baku i 2019, etterlot laget armenskfødte Henrikh Mkhitaryan hjemme i London. Klubben uttrykte bekymring for lagkameratens sikkerhet i nabolandet, selv om Aserbajdsjan uttalte at han ville være helt trygg, meldte Eurasianet.

– Det er veldig mye desinformasjon, overdrivelser og vridninger av sannheten her. Så det er ikke godt å si hva som egentlig er omfanget av konflikten. Men begge sider er godt forberedt på krig. Et eventuelt forsøk på å løse konflikten gjennom militære midler kan føre til en langtrukken krig, avslutter Blakkisrud.