Verden

USA støttet Georgia, men lot Russland invadere. Er dette Putins nye test av Biden?

MOSKVA (Aftenposten): Innbyggerne øst i Ukraina forbereder seg på en krig som få tror det blir noe av.

George W. Bush og Joe Biden har begge lovet land støtte i møte med Russlands president. Foto: Reuters/AP/NTB

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Russland flytter soldater og militært utstyr til grensen mot Ukraina. Det skytes oftere og mer over den såkalte kontaktlinjen øst i Ukraina.

Kontaktlinjen deler landet i to. Det er her Europas glemte krig er i ferd med å blusse opp:

  • 85.000 russiske soldater er nå mellom 10 og 40 kilometer fra den ukrainske grensen. Det sier Serhii Deineko, sjefen for Ukrainas grensekontroll.
  • Ikke siden 2014 har Russland hatt flere soldater ved grensen, ifølge Det hvite hus.

Tirsdag anklaget Russland USA og andre Nato-land for å forvandle «Ukraina til en kruttønne». Likevel tror de aller fleste ekspertene at det ikke vil bli krig. Det er en test, sier ekspertene. Men hvem testes?

1. Hverandre?

Ukraina har den siste tiden gjennomført flere tiltak som Russland mener er provoserende.

  • Tre prorussiske TV-kanaler er lagt ned.
  • Det er innført sanksjoner mot den prorussiske politikeren Viktor Medvedtsjuk.
  • Ukraina har igjen bedt om å få bli medlem av Nato.
  • I mars signerte Ukraina en strategi for å «av-okkupere» Krim-halvøya i Ukraina. Krigen startet da demonstranter krevde tettere samarbeid med EU – ikke Russland. Det skapte stor motstand på Krim-halvøya og i øst. I 2014 ble Krim-halvøya annektert av Russland. To delrepublikker erklærte seg uavhengige.

Russland mener derfor at det er Ukraina som provoserer. Det sier Kremls pressetalsmann, Dmitrij Peskov.

Dmitrij Peskov, Putins pressetalsmann. Foto: Alexander Zemlianichenko, AP/NTB

Ukrainerne mener det er Russland som tester.

– Russland prøver å presse Ukraina i fredsforhandlingene. De ønsker å tvinge dem til fred på russiske vilkår, sier Vladimir Fesenko. Han er en av de mest kjente analytikerne i Ukraina.

Fredsforhandlinger førte til en våpenhvile sist sommer. Nå har soldater igjen begynt å miste livet.

Begravelsen til Igor Baitala. Han var en ukrainsk soldat som mistet livet i begynnelsen av april. Foto: Pavlo Palamarchuk, Reuters/NTB

2. Egen befolkning?

Presidentene i begge land er presset.

Volodymyr Zelenskyj er president i Ukraina. Hans parti har falt på målingene siden valgseieren i 2019.

– Folk forventet et mirakel fra Zelenskyj. Det mirakelet skjedde ikke, oppsummerer Fesenko til Kyiv Post.

Les også

Fredshåp eller en kapitulasjon for Russland? Presidentens nye grep skaper reaksjoner.

Men det er lite som tyder på at krig er en vinnersak.

I november svarte kun 12 prosent av ukrainerne at de foretrakk en militær løsning på konflikten.

– Jeg tror den innenrikspolitiske forklaringen overdrives på begge sider her, sier Tor Bukkvoll. Han er seniorforsker og Ukraina-ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Likevel: Vladimir Putin har heller ikke hatt et lett år.

Opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj ble fengslet i januar – og kastet landet ut i en ny demonstrasjonsbølge. 32 prosent av russerne sier at de stoler på presidenten sin. I november 2017 var det samme tallet 59 prosent.

Etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014, opplevde Putin en enorm oppslutning i egen befolkning. Syvårsdagen for annekteringen ble feiret med en storslått markering.

– I denne sammenhengen kan opptrappingen i Ukraina se ut som en kalkulert avledning fra innenrikspolitikk, skriver Simon Tisdall. Han er utenrikskommentator i The Guardian.

3. EU?

Kommentator Tisdall har imidlertid mer tro på at det er noen andre Putin først og fremst tester. Nemlig Vesten.

For å ta Europa først.

Forholdet mellom EU og Russland er blitt kraftig forverret etter 2014. Europeiske ledere har også vært knallharde i sin kritikk av behandlingen av opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. Det ble ikke bedre av at den forgiftede Navalnyj fikk behandling på et sykehus i Berlin.

Navalnyj løftes ut av et ambulansefly i Tyskland. Foto: Michael Kappeler, DPA/NTB

Aleksandr Golts er en russisk uavhengig militæranalytiker. Han tror Russland har funnet en måte å presse Vesten på etter Navalnyj-forgiftningen. Særlig fordi det er kommet sanksjoner fra EU.

– Russland trengte en ny måte å legge press på Vesten. En måte å gjøre dette på, er å true med en krig mot Ukraina, sier han til Deutsche Welle.

Trusselen om en ny krig i Europa er en test for alle land, særlig Tyskland. Landet har inngått et omstridt samarbeid med Russland. Nå bygges det en ny gassledning, Nord Stream 2. Prosjektet er svært omdiskutert innad i unionen, men den største motstanderen er kanskje USA.

Og der er det en ny sjef.

3. USA?

Simon Tisdall synes det er påfallende at Russland styrker sitt nærvær mot Ukraina samtidig som Kina utfordrer Taiwan. Kan det være en test av den nye amerikanske presidenten fra to andre makter?

Joe Biden er ny amerikansk president etter å ha vunnet valget i november. Han lovet en ny, strengere linje mot Russland. Det ble så absolutt klart da han kalte Putin for en morder. Men også i en telefonsamtale med Zelenskyj lovet han Ukraina støtte i møte med Russland.

President Joe Biden har ikke lagt skjul på hva han mener om president Vladimir Putin. Foto: Tom Brenner, Reuters/NTB

Tisdall trekker frem en spesiell hendelse:

I 2005 erklærte USAs daværende president George W. Bush støtte til landet Georgia. Georgia mistet kontrollen over opprørsregionene Abkhasia og Sør-Ossetia på 1990-tallet. I 2008 ville Georgia ta dem tilbake. Det til tross for at Russland støttet opprørsregionene. Men Georgia hadde jo USA i ryggen. Men Bush kom aldri til unnsetning. Russerne knuste den georgiske hæren.

Analytikeren Ted Galen Carpenter har skrevet om dette i tidsskriftet The National Interest. Han mener at Biden-administrasjonen står i fare for å gjenta forgjengerens feil. Og at det nå finnes to – begge dårlige – utfall av en varm krig i Ukraina:

1. Ukraina blir slått militært og ydmyket fordi USA ikke kommer til unnsetning.

2. USA kommer Ukraina til unnsetning. Og verden står overfor en krig som kan ende i tredje verdenskrig – og atomkrig.

Helene Skjeggestad er korrespondent i Russland. Følg hverdagen på Snapchat: Skjeggesnap

Les også

  1. Russerne flytter soldater mot Ukraina. Russisk ekspert spår storkrig innen mai.

  2. Hva ville det ha kostet om samfunnet fortsatte som normalt? Et land har forsøkt.

  3. Offisielt er det en suksesshistorie. Men mange russere har lånt seg gjennom krisen.

Les mer om

  1. Ukraina
  2. Russland
  3. Vladimir Putin