Verden

Et halvt år før ESC-festen: Vertsnasjonen Ukraina strever med kostnadene

Sjefen for det ukrainske statsfjernsynet har varslet sin avgang. Årsak: Å arrangere Eurovision Song Contest i mai tar en tredjedel av årsbudsjettet.

Sangeren Jamala jublet da hun vant ESC i mai og ukrainerne jublet med henne. Nå blir det snart alvor igjen.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Eurovision Song Contest (ESC) er ikke bare glitter, musikk og fest. Det koster også penger. I fjor vant krigsrammede Ukraina den internasjonale sangkonkurransen, og 13. mai 2017 går finalen i Kiev.

Men tirsdag trakk fjernsynssjef Surab Alassanija seg, melder avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung.

– Mener du dette alvorlig, regjering? spør han i oppsigelsen. Bakgrunnen er at regjeringen har øremerket 145 millioner kroner av et totalt årsbudsjett på 390 millioner kroner til ESC.

  • Etter at Ukraina vant i mai, skrev Aftenpostens Helene Skjeggestad denne kommentaren: Da Europa viste fingeren til Vladimir Putin

For å bygge opp et statseid alternativ fikk den tidligere journalisten Alassanija for to år siden i oppdrag å bygge opp en kringkasting med forbilder som britiske BBC og tyske ARD. Fjernsynsmarkedet i landet har vært dominert av private aktører med tilknytning til oligarker.

At Østerrikes Conchita Wurst vant i 2014 ble en av de mest kontroversielle seirene noensinne.

Jamala vant årets ESC med «1944», en sang som handlet om Stalins deportasjoner av krimtatarer. Artisten er selv krimtatar og seieren ble av mange tolket politisk, som et tegn på hvor stor støtte ukrainerne har i Europa etter at Russland annekterte Krim i 2014. Pikant nok kom Russlands Sergey Lazarev like bak, på en tredjeplass.

Etter at hun vant tilbød for øvrig Russland Jamala statsborgerskap, noe hun avslo. Hun takket også nei til å opptre på Krim.

Borgermesteren i Kiev, Vitalij Klitsjko, oppfordrer den ukrainske regjeringen til å raskt finne en etterfølger som kringkastingssjef.

– Situasjonen er alvorlig, sier den tidligere verdensmesteren i boksing.

Ukraina arrangerte også ESC i 2005.

Sladdet «fiendens» telefonnummer

Å diskutere hvor grensen mellom musikk og politikk går er blitt en årlig foreteelse i ESC-sammenheng. Et politisk høydepunkt kan sies å være da Aserbajdsjan og Armenia trakk sin årelange konflikt om Nagorno-Karabakh inn i konkurransen.

Blant annet kunne man ikke lese telefonnummeret for å stemme på Armenia på TV-skjermene i Aserbajdsjan, ifølge en ESC-politisk gjennomgang i New Statesman. I 2009 måtte Georgia endre teksten i sitt bidrag etter å ha lagt inn et ikke særlig subtilt budskap mot Putin.

Russland har stått sentralt i flere politiske kontroverser, som da landets lover mot homofile og forbud mot Pride-paraden sto høyt på dagsorden før finalen i Moskva i 2009. I samme ånd tolket mange østerrikske Conchita Wursts seier i 2014 som en liberal triumf.

Topp antall deltagere i 2017

Det har også vært stilt spørsmål ved om Russland ville holde seg borte fra Ukraina neste år på grunn av den pågående krigen. Men mandag kom listen over deltagerlandene, og Russland har meldt sin ankomst til Kiev i mai.

Dermed konkurrerer 43 nasjoner, like mange som i toppårene 2008 og 2011, heter det i en pressemelding fra ESC. Australia er med igjen.

Bosnia-Hercegovina deltar ikke av økonomiske grunner, og Tyrkia og Slovakia har også meldt avbud.

Alexander Rybaks seier gjorde Norge til vertsnasjon. Det ble en kostbar affære for NRK.

Derimot er Portugal og Romania tilbake. I år ble Romania nektet å delta fordi de ikke hadde flere års ubetalt gjeld til den europeiske kringkastingsunionen (EBU).

Men en ting er hva det koster å delta, noe annet er hva det koster å vinne. Det fikk Norge selv erfare i 2010. Etter Alexander Rybaks seier året før måtte NRK selge rettighetene til Fotball-VM i Sør-Afrika for å få råd til å arrangere finalen. Både Andorra og Montenegro avsto fra å delta i Oslo, kanskje av frykt for å vinne.

Les mer om

  1. Eurovision Song Contest
  2. Ukraina
  3. Kiev