Verden

Spania ber landets bedrifter skru av lyset: – Vi har ikke råd til å sløse én kilowatt-time energi, sier minister.

Spanske myndigheter frykter konsekvensene av energikrisen. Derfor innfører de flere sparetiltak. Ikke nødvendig med lignende tiltak i Norge, mener analytiker.

Barcelona-kirken La Sagrada Família, her i forbindelse med Earth Hour i 2010. Snart kan basilikaen bli mørklagt, etter klokken 22.00.
  • Andreas Brattåker Støyva
    Andreas Brattåker Støyva
    Journalist

Regjeringen i Spania har beordret landets bedrifter til å begrense energiforbruket. Bedriftene må slå av lyset klokken 22. Regjeringen legger også føringer på bedriftenes inneklima.

Om sommeren kan ikke klimaanlegg senkes lavere enn 27 grader. Om vinteren kan ikke temperaturen stilles høyere enn 19 grader. Det kommer frem i et vedtak om ble godkjent mandag.

Det betyr at opplyste kontorer, butikkvinduer, statuer og monumenter vil bli mørklagt på kveldstid. Det betyr også at shoppingsentre, hotell, teatre, kinoer, flyplasser og togstasjoner vil bli kaldere om vinteren, og varmere om sommeren. Tiltakene regjeringen nå har innført, vil gjelde frem til november 2023.

Lignende energitiltak gjelder fra før for offentlige administrasjonsbygg. Enn så lenge kan spanske husholdninger gjøre som de vil. Målet med tiltakene er å spare energi til vinteren.

Spanias minister for økologisk omstilling, Teresa Ribera, sa at tiltakene blant annet ble innført for å vise solidaritet med et Europa i energikrise, ifølge El País.

– Vi har ikke råd til å sløse én eneste kilowatt-time med energi, sa hun.

Teresa Ribera, her i forbindelse med et energi-krisemøte i Brussel, i slutten av juli.

Må bli mindre avhengige av russisk gass

Den spanske regjeringen tror sparetiltakene vil bidra til å nå flere mål. Spania har selv et mål om å kutte gassforbruket med 7 prosent. I tillegg ønsker EU å redusere gassetterspørselen blant medlemslandene med 15 prosent innen mars.

Dette skyldes i stor grad krigen i Ukraina. Den har gjort europeisk tilgang på russisk gass usikker.

Spania er blant de få EU-landene som allerede har tatt grep for å bli mindre avhengige av russisk gass. I 2020 kom ikke mer enn 10,5 prosent av landets gass fra Russland.

Å skru av lyset er bra, men mer å hente på oppvarming

Men hva kunne vi spart om vi gjorde noe lignende i Norge?

– I Norge er det oppvarming som har mest å si, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Han er likevel klar på at det å skru av lyset når bygg ikke er i bruk, er god energisparing.

– Det er både penger og energi å spare på det. Men å redusere forbruket knyttet til oppvarming har langt større effekt, sier professoren.

Å redusere energien som brukes på oppvarming er en mer tidkrevende prosess. Derfor mener Tomasgard at den typen tiltak Spania nå innfører har størst effekt på kort sikt.

Asgeir Tomasgard er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.

Om man ser lenger frem i tid, mener han energieffektivisering av bygg blir viktig.

– Det vil si byggstandarder og rehabilitering som fokuserer på samme komfortnivå, men med lavere energiforbruk.

I 2016 gjorde NVE en analyse av energibruk i norske yrkesbygg. Analysen fant at oppvarming av byggene er det mest energikrevende. Belysning utgjør en langt mindre del av energiforbruket.

– Vi er i en litt annen situasjon i Norge

Kraftanalytikerne sier det er vanskelig å kvantifisere effekten lignende tiltak ville hatt i Norge, både når det gjelder energibruk og kraftpris.

– Men jo mer man får redusert forbruk, jo større påvirkning kan man få på priser, om alt annet holdes likt, sier Fabian Rønningen. Han er analytiker i Rystad Energy.

Også Volue Insight-analytiker Lene Hagen tror tiltak kunne hatt «en viss» effekt.

– Vi er i en litt annen situasjon i Norge enn i Spania. Store deler av kraften vår er vannkraft, sier hun.

Norske myndigheter har dessuten oppfordret vannkraftprodusentene til å justere ned produksjonen for å spare vann til høsten og vinteren.

– Det ser vi effekten av, med stigende fyllingsgrad i magasinene sør i landet, sier Hagen.

Hun tror kraftprisene i Norge først og fremst vil drives av produksjon, forbruksutvikling og utvikling av fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge. Derfor mener hun det pr. nå ikke er nødvendig med lignende sparetiltak i Norge.

– Kraftprisene dytter oss i retningen av energieffektivisering både som individer og samfunn. Det gjør oss mer energi-bevisste enn vi har vært tidligere. Situasjonen gjør at folk ser på forbruksmønsteret sitt på nytt, sier Hagen, og legger til:

– Kraftprisen vil fortsatt være sterkt påvirket av prisutviklingen på det europeiske markedet, både gjennom kraftprisen og gassprisutviklingen.

Værmeldingen fremover kan være godt nytt for vannmagasinene. Her er Kalhovdfjorden på Hardangervidda i begynnelsen av juni.

Ikke alle er begeistret

Mandagens dekret gir de spanske bedriftene syv dager på å tilpasse seg de nye energireglene.

Verdt å nevne er det også at dekretet åpner for å myke opp tiltakene dersom det for eksempel skulle bli ekstremvarme. Det kan fort skje, om årets sommer i Europa er en pekepinn.

Men ikke alle er fornøyde med tiltakene som nå innføres. Politiske krefter frykter tiltakene vil skape usikkerhet og bremse turismen.

– Madrid vil ikke «slås av», sa Isabel Díaz Ayuso etter at tiltakene ble vedtatt. Hun er president i Madrid-regionen for det konservative partiet Partido Popular. Det skriver The Times.

Les mer om

  1. Energiforbruk
  2. Spania
  3. Energi
  4. EU
  5. Oppvarming
  6. Gass