Omikron stuper i Storbritannia. Dette kan bli avgjørende for Norge fremover.
Omikronsmitten faller som en stein i Storbritannia. De kan nærme seg slutten på pandemien, ifølge Verdens helseorganisasjon. Hva kan Norge lære?
Statsminister Boris Johnson har stått på sitt. Han ville ri omikronbølgen og bli ferdig med det. Nå er Storbritannia i ferd med å riste av seg koronasmitten.
– Storbritannia ser snart slutten på pandemien, sier David Nabarro i Verdens helseorganisasjon (WHO) ifølge The Times.
Landet har hatt langt mer omikronsmitte enn i Norge. Og hvilke tiltak har de hatt? Munnbind og hjemmekontor. Det står i sterk kontrast til Norge, hvor kultur- og utelivet ble stengt og elever delvis ble sendt hjem fra skolen i en måned.
Her hjemme har forskere og myndigheter fulgt med på utviklingen i Storbritannia med argusøyne. Lærdommene kommer vi tilbake til.
Først: Tre punkter om hvordan de har klart seg.
1. Smitten synker bratt
Ingen varianter har spredt seg raskere enn omikron. Likevel holdt Boris Johnson igjen på tiltakene. Dermed skjøt smitten i taket. Etter få uker snudde det.
Nå har mange i landet fått immunitet. Rundt hver femte innbygger er registrert smittet siden pandemien kom. I tillegg er det trolig store mørketall fordi enkelte ikke tester seg.
Det er en risiko for at nedgangen bremser opp, og at smitten vil holde seg på et jevnt høyt nivå i tiden fremover. Det mener Graham Medley, ifølge BBC. Han er professor ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. Noe av det samme skjedde i Sør-Afrika, viser han til.
2. Mange innleggelser
På sykehusene har det gått relativt bra, foreløpig. De har vært hardt presset. Men det er noen lyspunkter.
Svært mange er blitt lagt inn på sykehus. Men ikke så mange som man kunne ha fryktet. En svært liten andel av de smittede blir lagt inn. Men når fem millioner smittes på halvannen måned, blir trykket likevel stort.
Nå har antall innleggelser bremset opp. Toppen kom for en uke siden. Siden har det gått slakt nedover.
I Storbritannia har 55 prosent fått tredje dose av koronavaksinen. I Norge har 42 prosent fått dose tre. Det viser tall fra landenes helsemyndigheter.
3. Ingen økning på intensiven
Nye smittetopper har ofte gitt en rask økning i antallet som trenger intensivbehandling. Men her skiller omikronbølgen seg fra alle andre tidligere bølger.
Nesten ingen av de smittede trenger behandling på intensiv.
I Storbritannia har antall nye innleggelser på intensiv vært helt jevn gjennom høsten og vinteren. Nå faller den. Det betyr at omikron gir mindre alvorlig sykdom sammenlignet med delta og alfa.
Det er imidlertid ett lite forbehold: Mange unge har vært smittet i Storbritannia. De blir sjelden alvorlig syke. Nå frykter britene at flere vil trenge intensivbehandling igjen, fordi det ventes at flere eldre blir smittet i tiden fremover.
Hva kan Norge lære?
Espen Rostrup Nakstad er assisterende helsedirektør. Han har fulgt svært nøye med på Storbritannia.
– Utviklingen der tyder på at vi kanskje ikke får en like stor smittebølge i Norge som verstefallsscenarioene har beskrevet, sier han.
Nakstad peker på FHIs scenario fra forrige uke. De anslo at opp til 50.000 vil bli smittet daglig.
Hadde Norge hatt like få tiltak som Storbritannia, hadde langt flere blitt innlagt og helsetjenesten ville fått større utfordringer, tror Nakstad. Men intensivsengene ville trolig ikke blitt særlig mer belastet, tror han.
Hvorfor snur smitten så raskt?
Nakstad har en forklaring: De høye smittetallene har ført til at mange er blitt immune. I tillegg har de høyere vaksinedekning enn de fleste andre europeiske land.
