Ekstrem tørke i Sør-Europa truer jordbruket. Andelen alvorlige tørkeperioder øker, sier klimaekspert.

Flere land i Europa må spare på vannet som følge av langvarig tørke. Hvis det ikke kommer regn snart, frykter bønder at årets avlinger kan gå tapt.

Det er knusktørt på åkrene i Nord-Italia om dagen. Italias konføderasjon av landbruksprodusenter frykter at 30–40 prosent av årets sesongavling kan gå tapt.

Sør-Europa er i ferd med å tørke inn. Italia, Spania og Portugal er blant landene som er rammet. Langvarige tørkeperioder, kombinert med hyppigere hetebølger, skaper utfordringer. Blant annet for jordbruket.

Denne uken har temperaturen krøpet over 40 grader flere steder. Grep er allerede tatt for å spare på vannet. Spørsmålet er om det ikke er for sent. Tørken truer allerede årets avlinger.

Alt kan gå tapt

Situasjonen er særlig dramatisk i Nord-Italia. Landets lengste elv, Po, er på sitt laveste nivå på 70 år. Elven er svært viktig for vanningen av rismarker, åkre og beiteland for kyr.

– Hverken min far eller jeg har sett noe lignende før, sier risbonden Fabio Camisini til Financial Times.

Gården hans ligger sør for Milano. Etter en snøfattig vinter i Alpene og nesten seks måneder uten regn står avlingene i fare.

– Hvis det ikke kommer regn i løpet av de neste fem dagene, vil vi tape alt, sier han.

Tørken i Italia kan føre til inntektstap på 3 milliarder euro, over 31 milliarder kroner, i det italienske landbruket, ifølge Italias konføderasjon av landbruksprodusenter. Det fryktes at opp mot 30–40 prosent av årets sesongavling kan gå tapt.

Mandag ble det erklært krisetilstand i fem regioner. I mer enn 100 byer bes innbyggerne om å spare på vannet.

I Milano er vannet i alle dekorative fontener blitt slått av. Litt lenger sør, i Verona, får ikke innbyggerne lov til å vanne i hagen, vaske bilen eller fylle opp svømmebassenget. I Pisa kan drikkevann bare brukes til personlig bruk og hygiene. De som trosser regelen, risikerer en bot på 500 euro, skriver Deutsche Welle.

Enkelte byer går mer kreativt til verks. I den lille byen Castenaso får frisører ikke lov til å vaske kundenes hår mer enn én gang. Det har ordføreren bestemt.

Dyrket mark blir ørken

I Spania har det også vært tørt lenge. To tredjedeler av landets dyrkede mark står nå i fare for ørkenspredning. Fruktbar jord forvandles til sand. Den nest tørreste vinteren siden 1961 fremskynder prosessen, ifølge Spanias meteorologiske institutt.

Spania er EUs tredje største jordbruksnasjon. I alt 70 prosent av ferskvannet brukes i jordbruket.

Så tidlig som i februar måtte 17 kommuner i Nord-Spania spare på vannet. I småbyen Vacarisses, nær Barcelona, har brønnene og vannrørene tørket ut.

Innbyggerne har tilgang til vann bare mellom seks og ti på morgenen og fra åtte til midnatt på kvelden.

Spania er EUs tredje største jordbruksnasjon. Nå står to tredjedeler av landets dyrkede mark i fare for å bli udyrkbar.

Også i Portugal har en uvanlig tørr vinter skapt problemer både for kraftproduksjonen og landbruket.

Vannkraftverk har måttet begrense produksjonen til to timer daglig på grunn av lav vannstand. Dette for å sikre landets 10 millioner innbyggere tilgang til drikkevann. Sør i Portugal er 1800 gårder blitt bedt om å halvere vanningen av enkelte avlinger, som en del av en spareplan.

I slutten av mai var 97 prosent av landet rammet av alvorlig tørke, skriver Deutsche Welle. Enkelte regioner på den iberiske halvøy er tørrere enn på 1200 år, ifølge NTB. Denne helgen slo en ny hetebølge inn over Spania og Portugal. Enkelte steder er det varslet temperaturer opp mot 47 grader.

Ekspert: – Sirkeleffekt

– I områdene rundt Middelhavet er vi veldig sikre på at den globale temperaturøkningen, forårsaket av mennesker, har bidratt til å øke andelen alvorlige tørkeperioder.

Det sier Jana Sillmann, klimaforsker ved Cicero senter for klimaforskning. Hun er ekspert på ekstremvær og medforfatter av FNs klimarapport.

Mønsteret er tydelig: Mens det blir mer nedbør i nord, faller det mindre regn i sør. Den tørre jorden skaper også en sirkeleffekt, der mindre av vannet fordamper og kjøler ned atmosfæren. Dette bidrar igjen til mer hete og mindre nedbør i Sør-Europa, forklarer Sillmann.

Hetebølgene kommer også hyppigere.

– En hetebølge som før bare inntraff hvert tiende år, er nå tre ganger så vanlig på grunn av den globale oppvarmingen vi allerede har i dag, sier hun.

I Portugal har vannkraftverk har måttet begrense produksjonen til to timer daglig grunnet lav vannstand. Slik så det ut ved elven Zezere, som ligger sentralt i landet, i midten av februar.

Skjev vannfordeling

Forrige uke sa Portugals miljøminister, Duarte Cordeiro, at landet må belage seg på å leve med restriksjoner i mange år fremover.

Sillmann mener Sør-Europa kan stå overfor et vannproblem hvis man ikke finner tiltak for å spare på og gjenbruke vannet. – Vann brukes også til nedkjøling av elektrisitetsproduksjon, og ikke minst som drikkevann. En stor utfordring i fremtiden vil bli å fylle opp vannreservoarene igjen.

Hun mener internasjonalt samarbeid kan være med å bøte på en mulig fremtidig vannkrise.

– For øyeblikket er det for mye vann i nord og for lite i sør, avslutter hun.