Verden

Russland trapper opp retorikken: Blir mer og mer militaristisk, mener ekspert

Russland har kommet med en rekke krav til NATO og USA om Ukraina og Øst-Europa. Også Sverige føler seg truffet.

President Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjoigu på en militærutstilling tirsdag 21. desember.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist kaller Russlands krav til Vesten og Nato for «helt uakseptable». De kommer på toppen av den spente situasjonen på grensen mellom Russland og Ukraina. Russland har plassert ut mange tusen soldater like ved grensen.

Ukraina og Vesten har anklaget Russland for å planlegge et angrep på Ukraina. Det har Russland benektet.

Putin: Vil reagere skarpt

Putin sa tirsdag til russiske forsvarstjenestemenn at hvis Vesten fortsatte sin «åpenbart aggressive holdning», ville Russland gripe til «passende militærtekniske tiltak» som et svar.

– Russland vil reagere skarpt på uvennlige skritt, sa Putin, som føyde til at «vi har all rett til å gjøre det».

Samtidig påsto den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu at USA har mer enn 120 leiesoldater i Donetsk i Øst-Ukraina, og at USA forbereder «en provokasjon ved bruk av ukjente kjemiske komponenter».

Talsmann for det amerikanske forsvarsdepartementet, Ned Price, oppfordrer Russland til å slutte å bruke «falsk, provoserende retorikk».

Har laget kravliste

Kreml har utarbeidet en lang liste med krav både til USA og Nato. Russland har beskrevet det som utkast til en sikkerhetsgaranti. Kravene ville, om de ble innfridd, bety at Nato måtte trekker ut sine styrker fra landene som grenser til Russland og ikke ta opp nye NATO-medlemmer i øst.

Sveriges mangeårige forsvarsminister Peter Hultqvist mener at Russlands krav ville innskrenke Sveriges handlingsrom om de ble innfridd.

Vil ikke at andre bestemmer

Sverige er, i likhet med Finland, ikke medlem av Nato og kaller seg alliansefritt. Landet har imidlertid nært samarbeid med flere NATO-land, inkludert Norge og USA.

Landets forsvarsminister Peter Hultqvist reagerer kraftig på den russiske kravlisten.

– Hensikten er å skape en russisk interessesfære der man fra russisk side skal kunne utøve innflytelse over landene i våre nærområder. Selv vi ville bli påvirket og derfor er det helt uakseptabelt for oss, sier Hultqvist i et intervju med Dagens Nyheter.

Han sier at det er opp til Sverige om landet vil bli medlem av Nato, selv om han utelukker at det vil skje. Han reagerer også på at Russland prøver å legge begrensninger på hvem andre land øver med. Det svenske forsvaret har for eksempel mange øvelser med det norske.

– Vi vil definitivt ikke ha noen ordning der andre bestemmer hvem vi får øve med. Eller hva vi gjør sammen med andre. Dette handler om vår grunnleggende handlingsfrihet, sier Hultqvist til avisen.

Nato-sjef Jens Stoltenberg har fordømt Russlands styrkeoppbygging. Han har sagt at Nato er klare for å snakke med Russland, men har gjort det klart at de vil forsvare sine allierte og alle lands rett til å velge sin egen vei.

Dette bildet fra den ukrainske grensevakten viser hvordan skyttergraver blir gravd opp ved grensen til Russland.

– Retorikken eskalerer

Martin Kragh forsker på Russland og Øst-Europa ved Sveriges utenrikspolitiske institutt. Han er også bekymret for situasjonen. Kragh peker på at Russland har trappet opp retorikken sin bare de siste dagene og kommet med påstander som kan fremstå som påskudd for å trappe opp militært.

– Den russiske retorikken eskalerer for hver dag. Den blir mer og mer militaristisk, sier Kragh.

Han mener at mange av kravene som Putin nå kommer med, faller på sin egen urimelighet. Han sier at Kreml i praksis ønsker å gå tilbake til det som gjaldt før Polen, Ungarn og de andre øst-europeiske landene ble medlemmer av NATO.

– Vi skal ikke blande sammen land som Ukraina og Hviterussland med Sverige og Finland. Men alt som skjer i svensk nærområde, påvirker Sverige. Hva Putin vil gjøre, er i praksis å legge ned veto mot Natos fremtid i Europa, sier Kragh.

En russisk soldat deltar på en øvelse i Rostov-regionen i det sørlige Russland. Russland vil ha samtaler med USA og NATO om det de kaller sikkerhetsgarantier.

Tre problemer

Han sier at det som nå skjer først og fremst handler om Ukraina og landets veivalg.

– Hva vil Russland prøve å oppnå med sine krav?

– Det er ikke umulig at de lykkes i å få en dialog med Vesten rundt noen av kravene. Og da kan de se på det som en fremskritt. Det kan også være en måte å kunne si at man har testet ut forhandlingsmulighetene i forhold til krisen i Ukraina, sier Kragh.

Robert Dalsjö er analytiker ved det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut. Han beskriver Kremls kravliste som en «geopolitisk ønskeliste».

Dalsjö sier at det som nå skjer, berører Sverige på tre måter:

  • Han mener Putins krav, supplert med trusler, truer folkeretten.
  • Dalsjö mener maktforholdene i Europa vil endres om bare halvparten av Russlands krav skulle bli innfridd. «De gamle Warszawa-paktlandene vil bli forsvarsløse, selv om de er med i Nato», sier han.
  • Sveriges (og Finlands) rett til å velge om de vil bli med i NATO kunne bli innskrenket.

– Hva tror du vil skje nå?

– Jeg vet ikke. Jeg tror i første omgang at USA og Nato vil prøve å utsette det hele. Men Russland ser ut til å ha det travelt. Jeg frykter at det er krefter i Nato og USA som ikke vil ha bråk med Russland og som mener vi kan komme til en overenskommelse. Da risikerer man å få en overenskommelse som går på bekostning av selvbestemmelsesretten, sier Dalsjö.

Les også

  1. Putin nekter for at soldatene er russiske. Derfor vakte en russisk dom oppsikt.

  2. Aftenposten mener: Verdt å prøve samtaler med Russland

Les mer om

  1. Russland
  2. Sverige
  3. Nato
  4. Ukraina