Verden

Dagliglivet i Europa i endring som følge av terroren

Turister kansellerer ferieturene. Barnefamilier dropper sommerfestivalene. Storbyfolk skyr metroen.

Væpnede soldater er et dagligdags syn i Belgias hovedstad etter at terroren rammet Paris og senere Brussel. Her poserer en liten jente med en soldat som vokter inngangen til togstasjonen.
  • Silje Rønning Kampesæter
  • Alf Ole Ask
    Journalist
  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

For fem år siden gikk tusenvis av nordmenn i rosetog etter 22. juli. For to år siden marsjerte verdensledere hånd i hånd i Paris etter Charlie Hebdo-massakren.

Frykten for terror skal ikke endre vårt levesett, var budskapet.

Men mye er annerledes nå, etter flere blodige og brutale angrep. Frankrike er i unntakstilstand, Belgia er i høyberedskap.

Konsekvensene av terroren kan spores i europeernes prioriteringer i hverdagen, i økonomien og i gatebilet i Europas storbyer.

Dropper festivaler og unngår menneskemengder

– Nå tenker jeg meg om to ganger før jeg tar med meg familien på konsert.

Slik beskriver frisøren Annie, som driver en salong i Sigean i Sør-Frankrike, hvordan to år med terror har påvirket henne. Mange av hennes bekjente tenker på samme måte, sier Annie.

  • Terroren har allerede endret ferievanene våre dramatisk: De rømmer ett land, strømmer til et annet.

I neste uke går Fêtes de Bayonne av stabelen. Gigantfestivalen var nær ved å bli innstilt, men arrangørene har nå sagt at det vil være å gi etter for terroristene. Den skal gå som planlagt.

IS markedsfører seg selv med ondskap og brutalitet. De ønsker denne omtalen og frykten. Den bygger opp under bildet om at de er en trussel - Arnstein Mykletun, psykolog

1900 politi, militære og vaktmenn er utkommandert for å ta seg av sikkerheten. I løpet av perioden 27-31. juli er det ventet nær èn million besøkende til det store sommerarrangementet i det sør-vestlige hjørnet av Frankrike.

Fra rosetog til soldater i gatene - hvordan svarer Europa på terror? Hør podcast fra AftenpostenVerden her:

Rammer økonomien

Men selv om festivalen gjennomføres, er konskvensene av terroren i Frankrike godt synlige: I de større byene vokter tungt væpnede soldater synagoger, togstasjoner og andre viktige bygg.

Soldater patruljerer gamlebyen i Nice halvannet døgn etter at terroren rammet Sør-Frankrike.

Presidenten har utkommandert mer enn 10.000 av dem til å hjelpe politiet. Flyplassene er ekstra tungt sikret.

Du må vise pass og grenseovergangene kontrolleres. Sist helg var det 11 kilometer lang bilkø på grensen mellom Spania og Frankrike. Hver eneste bil måtte passere politiets falkeblikk i gangfart.

Terroren har også gitt utslag på økonomien. Turismen som utgjør mellom syv og åtte prosent av den totale økonomien i Frankrike, er hardt rammet.

De 240 største hotellene på Rivieraen melder om omfattende kanselleringer, melder TV-kanalen France 3. Kinesere – som er en voksende gruppe turister – har sviktet denne sesongen. Det gjelder ikke bare Frankrike, men hele Europa.

Redde for metroen

Også i Belgia har terrorfaren fått konsekvenser for dagliglivet. To angrep rammet Europas hovedstad morgenen 22. mars, på hovedflyplassen Zaventem, og på metroen. 32 mennesker ble drept.

Folk i Brussel minnes de 32 ofrene som ble drept den 22. mars i år.

To måneder senere svarte hele 44 prosent av befolkingen at de
følte seg utrygge, i enmeningsmåling gjennomført for flere belgiske medier. I alt 36 prosent av belgierne sa at de var redde for å ta metroen. Hver fjerde innbygger som bor utenfor hovedstaden svarte at
de kviet seg for å dra inn til sentrum.

Ekspert: Mediedekning øker frykten

– Vi kan se at terror har endret folks vaner og tankesett, men det er ikke på grunn av hendelsene og mengden av disse hendelsene, det er mer som en respons på medienes dekning, mener psykolog og professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet.

Han sier den irske republikanske armé (IRA) og den baskiske separatistorganisasjonen ETA (Euskadi Ta Askatasuna) også hadde hyppige angrep. Statistikk viser at færre dør av terror i Europa i dag, sammenlignet med 70- og 80-tallet.

Det mest effektive ville vært om media skjønte at de har inngått et slags tvangsekteskap med terroristene, Arnstein Mykletun, psykolog.

Psykologen forklarer dagens frykt med at toppunktet var nettopp på 1970- og 1980-tallet - lenge før vår digitale tidsalder. Alle gikk ikke rundt med et kamera i lommen, noe som reduserte den massive emosjonelle dekningen. Bilder av åsted, detaljer av hendelsene og traumatiserte mennesker ble ikke videreformidlet på samme måte. I hvert fall ikke like raskt.

– Det kan også tenkes at datidens terrorister ikke hadde til hensikt å påvirke våre følelser, legger Mykletun til.

Tvangsekteskap med terroristene

Mykletun skulle ønske at Medie-Norge gikk sammen om en utbedring av Vær Varsom-plakaten som tar høyde for nettopp dette. Han bruker selvmord som et eksempel. Norske medier har strenge selvpålagte regler for omtale av selvmord, i frykt for at det skal ha en smitteeffekt.

– Det beste ville vært om media skjønte at de har inngått et slags tvangsekteskap med terroristene, sier Mykletun og legger til at det er på tide med en skilsmisse.

Han mener fortsatt at de samfunnsstrukturelle elementer skal debatteres, som for eksempel politiets responstid på Utøya, men er sterkt kritisk til all oppmerksomheten vi gir selve gjerningspersonen, hans motiver, agenda og detaljerte beskrivelser av selve gjennomføringen av angrepet.

– Psykologfaglig oppnådde man ikke så mye med den massive Breivik-dekningen for eksempel, legger han til.

Blir vi som Israel?

Men det er også dem som mener vi bør gå i stikk motsatt retning.

«Vi er alle israelere,» skriver den danske journalisten Petter Wivel i en kronikk i Aftenposten denne uken. Han fortsetter med «I den lille staten fra 1948 har vi de siste par årtier kunnet avlese vår egen fremtid.».

Bildet viser israelsk grensepoliti som sjekker palestinere ved Damaskus-porten i Jerusalem. Mannen er på vei til den muslimske helligdommen Al-Aqsa moskeen for å delta i fredagsbønnen.

Han skriver at det som kjennetegnet sist ukes massemord i Nice var at reaksjonen var mindre preget av sjokk og mer av frustrasjon.

«Vi vil lære å beskytte oss, også selv om store grupper blir rammet av kollektiv mistenkeliggjøring. Også hva dette angår, vil vi skjele til israelerne.»

Den israelske terroreksperten Simon Perry sa til Aftenposten tidligere i vår at Europa kommer til å «betale en høy pris i blod før de gjør de nødvendige endringene.» Flere israelske eksperter har det siste året uttrykt frustrasjon over europeisk terrorberedskap og sikkerhet.

Vi frykter det verste

I Frankrike har to år med terror ført til en endring i reaksjonene. Øyenvitner til angrepet i Nice forteller om en situasjon der alle gikk raskt i «lock-down»-modus. Folk søkte inn i barer og restauranter. Her låste de dører og dekket til vinduer, samlet seg i bakrom, på toaletter eller i kjellere/loft, og slo av lyset.

Norske Richart Halstensen var ute i gamlebyen i Nice da livredde folk kom løpende mot dem.

– Vi skjønte fort at dette var alvorlig. Vi sprang inn i en bakgate, og ringte på dørklokker. En marokkansk familie tok oss inn, forteller Halstensen.

Fire andre mennesker var også i leiligheten til den marokkanske familien i flere timer. Først klokken to om natten våget de seg ut.

Blomsterhavet foran Domkirken ble bare større og større mandagen etter fredag 22. juli 2011 - da flere hundre tusen var samlet i Oslo sentrum for å gå i Rosetog til minne om de som ble drept.

Bør slutte med massiv terrordekning

Psykolog Mykletun mener at dersom man ikke formidlet så massivt fra de forskjellige angrepene, ville ikke terroristene oppnådd hovedmålet sitt – nemlig å skape splid mellom europeere ved å spre frykt.

– IS markedsfører seg selv med ondskap og brutalitet. De ønsker denne omtalen og frykten. Den bygger opp under bildet om at de er en trussel, fortsetter han.

Hva hadde skjedd dersom mediene dekket hvert menneskeliv som ble tatt i trafikken på samme måte, spør Mykletun. I 2015 ble 24.900 mennesker drept i trafikken i Europa.

– Vi ville fått inntrykk av at det skjer ufattelig mye ulykker, svarer han.

Les mer om

  1. Terror