Verden

EØS-modellen var løsningen ingen ville ha, men nå kan britene ende opp som Norge likevel

BRUSSEL (Aftenposten): Labour vil bli i EUs indre marked i årene etter brexit, og legger press på den konservative regjeringen. NHO advarer om at helomvendingen kan få konsekvenser for Norge.

Utenriksminister Boris Johnson og statsminister Theresa May kan bli presset i retning av en «norsk» EØS-modell i en overgangsperiode, tror eksperter. Thierry Charlier / TT / NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Ja- og neisiden i Storbritannia kranglet om det meste under EU-kampen i fjor, men de var enige om én ting: De ville for all del ikke ende opp som Norge.

I tiden etter folkeavstemningen har den britiske regjeringen vært klare på at en EØS-løsning for Storbritannia ikke kommer på tale. De vil ut av det indre marked og ikke lenger være underlagt EU-domstolen når de formelt trer ut av EU i utgangen av mars 2019.

De siste månedene har debatten imidlertid endret karakter. Valget i juni, der statsminister Theresa May og de konservative ble kraftig svekket, er en sentral del av forklaringen, ifølge Mujtaba Rahman, Europa-direktør i analyseselskapet Eurasia Group.

– May har en mye svakere posisjon, og det gjør henne sårbar for påvirkning fra andre medlemmer av regjeringen, fra parlamentet og fra byråkratiet – folk som vil ha en mykere versjon av brexit enn det hun opprinnelig la opp til, sier Rahman til Aftenposten.

Det er ikke i Norges interesse å bli ufrivillig blandet inn i britenes konfliktfylte forhold til EU
  • 30-åringen refser EU og vil stanse migrantstrømmen. Om få måneder kan han styre et land.

«Dramatisk skifte» fra Labour

De mer EU-vennlige kreftene i regjeringen, med finansminister Philip Hammond i spissen, har vunnet frem med sitt syn om at britene har behov for en overgangsordning fra mars 2019 og frem til de har en ny permanent avtale på plass. Både innad i regjeringen og i opposisjonspartiet Labour, har det vært uenighet om hvor omfattende en slik ordning bør være.

I helgen gikk imidlertid Labour ut og klargjorde sin posisjon i det britiske medier omtalte som et «dramatisk skifte»: Partiet vil bli i det indre marked, godta fortsatt fri flyt av EU-borgere og fortsette å betale inn til EUs budsjetter. Overgangsperioden kan vare i inntil fire år.

Labour var lenge uklare på hva de mente om en overgangsordning etter brexit, men i helgen klargjorde de sitt standpunkt. Her er partileder Jeremy Corbyn på besøk hos EUs sjefforhandler Michel Barnier i juli. REUTERS/Olivier Hoslet/Pool

– Labours kvikke trekk fører Storbritannia ytterligere mot en «norsk løsning». Dette vil innebære at Storbritannia forlater EU i 2019. Men i en overgangsperiode (og kanskje lenger) vil alt knyttet til Storbritannias forhold til EU forbli det samme, bortsett fra at vi ikke vil ha noen til å representere oss i Brussel, skriver James Blitz, redaktør for britisk politikk i Financial Times, i en kommentar.

Frykter briter i EØS

Et sentralt spørsmål er hvilken linje det konservative partiet vil legge seg på. EU-vennlige konservative parlamentsmedlemmer kan true med å støtte Labour for å presse sin egen regjering.

– Den politiske samtalen beveger seg i retning av noe som kan ligne på EØS, men akkurat nå er det vanskelig å si hva vi ender opp med, sier Rahman.

Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO, sier det er «tydelig at det begynner å synke inn en viss realisme i det politiske landskapet i Storbritannia».

– De ser at det kan få store økonomiske konsekvenser dersom de forlater det indre marked brått, sier han.

Myhre peker på at land som vil være medlemmer av det indre marked, er nødt til å føye seg etter reglene som blir satt av EU.

– For ikke-medlemmer er det bare EØS-modellen som åpner for dette, derfor er det mye som tyder på at det kan bli aktuelt som en overgangsordning, sier Myhre.

EØS-avtalen omfatter i dag Norge, Island og Liechtenstein. Dersom britene skulle bli med, kan det endre dynamikken i denne gruppen vesentlig. Det gjør NHO bekymret.

«Det er ikke i vår interesse å bli ufrivillig blandet inn i britenes konfliktfylte forhold til EU», skriver Myhre i en kommentar.

Vi har ingen planer om å skyte ned noen ideer mens britene drodler

EU vil ha «hyllevare»

Han peker på at alle EØS-landene må være enige før et direktiv blir tatt inn i landenes lovverk. Han frykter at denne prosessen vil bli mye vanskeligere dersom også britene skal bli med. Det kan føre til mottiltak fra EU og i verste fall et sammenbrudd av EØS-avtalen.

– Hvis de skal ha dette som en overgangsordning, vil de ikke ha det samme langsiktige perspektivet som oss, sier han.

EUs forhandlere har gjentatte ganger uttalt at en overgangsordning med Storbritannia må basere seg på et rammeverk som allerede finnes, såkalt «hyllevare».

Myhre sier det er best både for Norge og Storbritannia dersom britene forblir i det indre marked. Han mener EØS-avtalen kan brukes en modell, men at britene bør ha en helt egen avtale som ikke berører de tre EØS-landene.

Om de velger å bruke EFTA-domstolen og overvåkingsorganet ESA til å håndheve ordningen, er det til å leve med, mener Myhre.

– Det vil i så fall innebære at disse institusjonene får en tilleggsoppgave, sier han.

Bakke-Jensen: Norge vil ikke drepe drodling

EU-minister Frank Bakke-Jensen var onsdag i London i møter med en juniorminister fra det brexit-ministeriet og med parlamentsrepresentanter for Labour. Han sier det er «åpenbart» at debatten har endret seg.

EU-minister Frank Bakke-Jensen møtte Joyce Anelay, juniorminister i britenes brexit-departement i London onsdag. Ane H. Lunde/UD

– Det var også dette vi forventet. Mer kunnskap på bordet, har ført til en mer nyansert debatt, sier Bakke-Jensen til Aftenposten.

Han understreker at Norge følger den britiske debatten tett og at regjeringen er opptatt av at EU og Storbritannia ikke skal komme til løsninger som er dårlige for Norge.

– Vi har sagt at vi er åpne for alle forslag, og vi har ingen planer om å skyte ned noen ideer mens britene drodler. Dersom britene skulle vise interesse for å bli med i EFTA og EØS-avtalen, må vi vurdere dette ut fra hva som er norske interesser, sier Bakke-Jensen.

Han peker på at den offisielle politikken til den konservative britiske regjeringen fortsatt er å forlate det indre markedet.

– Og slik jeg oppfatter Labour nå, er det snakk om en «EØS-lignende modell», noe som ikke trenger å påvirke vårt avtaleverk med EU, sier Bakke-Jensen.

Tror ikke på blå splitt

I tillegg til å bli i det indre markedet i en overgangsperiode har det britiske arbeiderpartiet også åpnet for at dette kan bli en permanent løsning, men hverken Myhre i NHO eller Rahman i Eurasia Group tror det blir aktuelt.

– Det er liten appetitt for dette i Storbritannia. Det at vi skal betale til budsjettet og godta fri flyt av arbeidskraft uten å ha noen påvirkning, er en «non starter», sier Rahman.

Han tviler på at konservative parlamentsmedlemmer vil bryte med sitt eget parti for å stemme med Labour i parlamentet.

– Det vil bety at regjeringen må gå av og at det skrives ut nyvalg og at Labour og Jeremy Corbyn kommer til makten. Da er det mer sannsynlig at de presser sin egen regjering i retning av det Labour foreslår, sier Rahman.

Charles Grant, direktør i tankesmien Centre for European Reform, tror nettopp at det er det som vil skje. Til Financial Times sier han at han regner med at Theresa May vil innta samme posisjon som Labour.

– Det er bare én overgangsordning som våre partnere (i EU) ser på som gjennomførbar, og det er at vi blir i det indre marked, uten stemmerett, sier han til avisen.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EU
  2. EØS
  3. Norge
  4. Storbritannia
  5. Brexit
  6. Frank Bakke-Jensen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Labour presser May – vil bremse brexit

  2. VERDEN

    Storbritannia: Labour går hardt inn for «myk» Brexit

  3. VERDEN

    Nå snakker britene høyt om «The Norway Model». Det får professor til å advare Erna.

  4. VERDEN

    Britene mangler en plan B. Dette er alternativene dersom de vraker EU-avtalen.

  5. VERDEN

    Exit fra EU, ny folkeavstemning eller rød revolusjon? Her er fem mulige utfall av dagens skjebnevalg.

  6. VERDEN

    – Det var ikke slik vi hadde sett for oss at Storbritannia skulle forlate EU. Ydmyket og herset med i Brussel.