Verden

Moskéterroristen på New Zealand ble konfrontert av sine ofre

Brenton Tarrant viste ingen følelser da de første av mer enn 60 ofre konfronterte ham under første dag av rettssaken etter moskéangrepene på New Zealand.

Aya Al-Umari (i midten) avgir vitneforklaring. Hun mistet sin bror Hussein under terrorangrepet. Foto: John Kirk-Anderson / AP / NTB scanpix Foto: John Kirk-Anderson/The Press POOL

  • NTB-AP

Tarrant var tilsynelatende uberørt tross fortellinger fra overlevende om hvordan de gjemte seg under lik og stadig hører lyden av automatvåpen i øret. Heller ikke historiene til pårørende som mistet familiemedlemmer, så ut til å gå inn på ham.

29-åringen var kledd i et grått fengselsantrekk og omringet av tre politifolk i en rettssal med snikskyttere på taket av sikkerhetshensyn.

Den australske høyreekstremisten er tiltalt for 51 drap, 40 drapsforsøk og ett tilfelle av terrorisme etter terrorangrepene mot to moskeer i Christchurch i mars 2019. Han erklærte seg skyldig på alle punkter i mars 2020. Terrorangrepene var de verste voldshandlingene og de første terrorangrepene i New Zealands moderne historie.

Blant ofrene var barn, kvinner og menn.

Fordi Tarrant tilsto handlingene, blir det ingen ordinær rettssak, men en kort tilståelsessak hvor straff skal utmåles.

Mohammad Alam (nummer to f.h.) vitner i rettssaken mot Brenton Harrison Tarrant. Foto: John Kirk-Anderson / AP / NTB scanpix Foto: John Kirk-Anderson/The Press POOL

Masjid Al Noor-moskeen i Christchurch i New Zealand, en av de to moskeene som ble angrepet under terrorangrepet der 51 mennesker ble drept. Bildet er tatt 17. mars 2019, to dager etter angrepene. Mandag starter den fire dager lange tilståelsessaken mot gjerningsmannen. Foto: Vincent Yu/AP/NTB scanpix

Vil forsvare seg selv

Tarrant har frasagt seg sine advokater og har sagt at han ønsker å forsvare seg selv under den fire dager lange tilståelsessaken. Det har ført til frykt for at han vil forsøke å bruke rettssalen som en plattform for å forfekte rasistiske ideer. Han har mulighet til å uttale seg etter at vitnene har snakket, men det er ventet at dommerne vil avskjære ethvert forsøk på å bruke anledningen til å spre ideologi.

Tarrant kan bli den første på New Zealand som blir dømt til fengsel uten mulighet til prøveløslatelse. New Zealand avskaffet dødsstraff i 1961, og maksimumsstraffen er livstidsstraff med minimum 30 år uten mulighet for prøveløslatelse.

Jussprofessor Andrew Geddis ved Universitet i Otago mener det er grunn til å tro at dommeren vil falle ned på landets første livstidsstraff, men med to mulige formildende omstendigheter, nemlig at Tarrant har erklært seg skyldig og hans unge alder.

Geddis sier at dersom Tarrant viser noe anger under rettssaken, så kan det muligens være til hans fordel, mens ethvert forsøk på å promotere sin rasistiske agenda vil retten trolig bruke mot ham.

29 år gamle Brenton Harrison Tarrant har erkjent seg skyldig i å ha drept 51 personer og for drapsforsøk på 40 personer i terrorangrepene mot to moskeer på New Zealand i mars 2019. Mandag startet en kort tilståelsessak mot ham. Foto: TVNZ Pool via AP / NTB scanpix.

Mange utenlandske ofre

Angrepene rettet mot muslimer i bønn ved Al Noor og Linwood-moskeen sjokkerte nasjonen og førte til nye lover som forbyr de dødeligste typene av halvautomatiske våpen. De førte også til internasjonale endringer i retningslinjene for sosiale medier etter at Tarrant sendte angrepene direkte på Facebook hvor de ble sett av hundretusenvis av mennesker.

Noen av de overlevende har reist fra utlandet for å delta under rettssaken og har gjennomført den obligatoriske 14-dager lange karantenen landet har innført på grunn av koronapandemien.

Flere av ofrene hadde utenlandsk bakgrunn, blant annet fra Jordan, Egypt, Afghanistan, Syria, Bangladesh, Pakistan og India.

På grunn av smittevernreglene vil antall overlevende i rettssalen bli begrenset til 35 personer til enhver tid. Men rettssaken vil bli videooverført til sju nærliggende rettssaler som til sammen kan romme rundt 200 personer.

– Han stjal min beste venn

Totalt skal 60 overlevende og pårørende vitne. En av dem er Aya Al-Umari som mistet sin 35 år gamle bror Hussein.

I sitt vitneutsagn, som hun har gitt nyhetsbyrået AP tilgang til i forkant av rettssaken, skriver hun at hun ikke bare sørger over tapet av broren, men også over tapet av hans håp og mål og over at hun aldri vil få noen nieser eller nevøer.

– Det er ingen ord som kan beskrive hvordan det er å gå fra å ha lunsj med broren din den ene dagen til å begrave ham den neste, skriver hun.

Når hun møter brorens drapsmann i rettssalen, har hun tenkt å fortelle ham at hans hat stjal fra henne hennes beste venn, beskytter og helt. Og at hun fremdeles ønsker å plukke opp telefonen og fortelle broren alt om sin dag, fordi han var den eneste som kunne forstå.

Sørgende utenfor Al Noor-moskeen i Christchurch i New Zealand noen dager etter terrorangrepene 15. mars 2019. 51 mennesker ble drept i angrepet mot to moskeer i byen. Foto: Vincent Thian/AP/NTB scanpix.

Sørgende utenfor Linwood moskeen i Christchurch i New Zealand noen dager etter terrorangrepene 15. mars 2019. 51 mennesker ble drept i angrepet mot to moskeer i byen. Foto: Vincent Thian/AP/NTB scanpix

Ardern: – Blir traumatisk

Dommer Cameron Mander sier han er klar over at rettsprosessen har vært utmattende og frustrerende for mange av ofrene.

– Å få en avslutning er ansett av noen som den beste måten å komme videre på for det muslimske samfunnet, skriver han i et kort notat.

Mander har ikke tillatt livesending fra rettssaken og har reservert retten til å forby at enkelte ting som blir sagt i rettssalen, blir kringkastet eller publisert. Vitnene kan også velge om de vil være anonyme.

Statsminister Jacinda Ardern, som fikk internasjonal anerkjennelse for sin empati og sitt lederskap etter angrepene, sier hun vil følge rettssaken nøye. Hun tror det vil bli tøft for ofrene.

– Jeg tror ikke det er mye jeg kan si som kan lette noe på hvor traumatisk den prosessen vil bli, sier hun.

Fascinert av religiøse konflikter

Brenton Tarrant flyttet til New Zealand i 2017 og studerte på universitet i Dunedin hvor han holdt en lav profil. Han gikk regelmessig på treningssenter, trente på skyting ved en pistolklubb og bygget opp et arsenal av våpen. Han ser ikke ut til å ha hatt en jobb, men har skrevet i noen poster på nettet at han arvet en betydelig sum penger da faren døde.

29-åringen ser ut til å ha hatt en fascinasjon for religiøse konflikter i Europa og på Balkan, og besøkte en rekke steder i Øst-Europa i årene før han gjennomførte massakren.

Etter angrepet på den andre moskeen, kjørte Tarrant videre, muligens på vei for å angripe en tredje moske, da to politibetjenter presset bilen hans ut av veien, dro ham ut av bilen og pågrep ham.

  1. Les også

    New Zealand åpner grensen for ofrene etter moskéterror

  2. Les også

    Politiaksjonen etter moskéangrepet minner om 22. juli | Andreas Slettholm

  3. Les også

    Terrorsiktet på New Zealand snudde – erkjenner skyld

Les mer om

  1. New Zealand
  2. Dødsstraff
  3. Drap

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Moskéterroristen på New Zealand dømt til livstid

  2. VERDEN

    En person skutt og drept i demonstrasjoner i Portland i USA

  3. VERDEN

    Portforbud, testing og stengte barer. Slik løser landene en ny smittebølge.

  4. VERDEN

    «Golden State Killer» dømt til livstid i fengsel

  5. VERDEN

    Økende kriminalitet i New York

  6. VERDEN

    I nesten 16 år var dobbeltdrapet uløst. Så meldte en slektsforsker seg.