Kjennelse ventet i rettssaken etter attentatet mot Rafik Hariri
En FN-domstol avgjør tirsdag skyldspørsmålet for fire menn som er tiltalt for bombeeksplosjonen som tok livet av Libanons eksstatsminister Rafik Hariri i 2005.
Kjennelsen skulle egentlig kommet 7. august, men den ble utsatt på grunn av den voldsomme eksplosjonen i havneområdet i Libanons hovedstad Beirut.
FN-tribunalet i Haag i Nederland erklærte at en utsettelse var nødvendig av respekt for ofrene.
De fire tiltalte anklages for å ha stått bak en annen dødelig eksplosjon i Beirut. Milliardæren og eksstatsministeren Rafik Hariri og 21 andre mennesker ble drept da en selvmordsbomber utløste en bombe i en lastebil 14. februar 2005. Flere hundre mennesker ble såret.
Siden de tiltalte aldri er blitt utlevert, har de ikke vært til stede under rettssaken. Blir de dømt, vil det derfor skje in absentia.
Hizbollah-bevegelsen
Rettssaken i spesialdomstolen i Haag har pågått siden 2014. Tiltalepunktene omfatter både drap, drapsforsøk og sammensvergelse for å begå en terrorhandling.
Alle de tiltalte tilhører angivelig den sjiamuslimske, væpnede Hizbollah-bevegelsen. Aktor mener Hariri ble drept fordi han ble regnet som en trussel mot Syrias politiske innflytelse i Libanon.
Hizbollah-bevegelsen har mye makt i Libanon, både politisk og militært. I senere år har gruppen vært en viktig alliert av president Bashar al-Assad i krigen i Syria.
Bevegelsens leder, Hassan Nasrallah, har konsekvent nektet å utlevere de tiltalte. Han har også advart FN-domstolen mot å «leke med ilden».
FNs sikkerhetsråd
Av de tiltalte er én anklaget for å ha ledet gruppen som utførte bombeaksjonen.
To andre skal ha sendt en falsk video, der en oppdiktet gruppe påtok seg ansvaret for ugjerningen, til TV-stasjonen Al Jazeera.
En fjerde mann er tiltalt for medvirkning. Den angivelige hovedmannen bak attentatet, Mustafa Badreddine, antas å ha blitt drept i kamper i Syria i 2016.
FN-domstolen beskrives som det første internasjonale tribunalet som er opprettet for å håndtere terrorhandlinger. Et vedtak i FNs sikkerhetsråd førte til opprettelsen av domstolen i 2009.
Saken mot de fire tiltalte er i all hovedsak basert på mobildata, som angivelig viser at de overvåket Hariri fra han gikk av som statsminister i 2004 og fram til attentatet året etter.
