Fredsprisvinnerens hjemland herjes av voldsbølge

Minst 82 mennesker er den siste uken døde i uroligheter i fredsprisvinner Abiy Ahmeds Etiopia.

Fra en demonstrasjon i Addis Abeba til støtte for opprørslederen Jawar Mohammed.

10. desember kommer statsminister Ahmed til Oslo for å motta Nobels fredspris. Han får den for fredsavtalen han i fjor fremforhandlet med nabolandet Eritrea etter langvarig konflikt.

Men opptakten til nobelfesten er mer enn krevende for prisvinneren. Etiopia er hjemsøkt av økende politisk vold.

Statsministeren sa søndag på en pressekonferanse i Addis Abeba at 82 mennesker, 78 menn og fire kvinner, hadde mistet livet i urolighetene.

409 mennesker var blitt pågrepet av politiet.

– Vi må stoppe disse kreftene som prøver å ta oss to skritt tilbake når vi går ett skritt fremover, sa fredsprisvinneren.

Pave Frans oppfordret til bønn for Etiopia under sin søndagspreken i Roma.

Juli, 2018: Eritreas president Isaias Afwerki og Etiopias statsminister Abiy Ahmed lar seg hylle for fredsavtale mellom gamle fiender.

Ikke fredsprisens skyld

– Er dette en situasjon som vil vare frem til prisutdelingen i Oslo?

– Det kommer an på om statsministeren klarer å roe ned urolighetene som har vart de siste par ukene. Foreløpig er det ingenting som tyder på det, sier professor og Etiopia-kjenner Kjetil Tronvoll ved Bjørknes høyskole.

Han frykter det er større sannsynlighet for at volden heller blir trappet opp frem mot valget som er planlagt i mai.

– Har fredsprisen i seg selv bidratt til den økte volden?

– Nei, uroen har ikke noe med forholdet til Eritrea å gjøre. Uroen bunner i ren politikk og forskjellige holdninger til hva den etiopiske statsdannelsen skal være. Statsministeren klarer ikke å forene etniske og politiske motsetninger, sier Tronvoll.

Jawal Mohammed, en tidligere støttespiller for statsministeren, hevder han er truet på livet.

Kan eskalere videre

Etiopia, et land med mer enn 100 millioner innbyggere, har i de senere år hatt sterk økonomisk vekst, men et autoritært regime frem til Abiy Ahmed kom til makten i fjor vår.

Han satte i gang en fredsprosess med Eritrea samt en rekke raske reformer i Etiopia selv: Flere politiske partier ble tillatt og fengslede journalister løslatt.

Men det som nå har utløst den siste voldsbølgen, er demonstrasjoner til støtte for en av Abiy Ahmeds tidligere støttespillere, den politiske aktivisten Jawar Mohammed.

Jawar gikk ut på sosiale medier og sa at myndighetene hadde trukket tilbake vaktholdet rundt ham og at han sto i fare for å bli drept.

To fra samme folkegruppe

Både statsministeren Abiy Ahmed og Jawar Mohammed tilhører oromofolket, en folkegruppe som lenge har klaget over å bli økonomisk og politisk marginalisert.

Jawar Mohammed er uformell leder av en protestbevegelse for oromoene og har mange millioner følgere på sosiale medier.

– Det er mest å regne som en løst sammensatt ungdomsbevegelse som lagde mye uro de siste par årene før Abiy Ahmed kom til makten. Abiy greide å manøvrere seg opp til toppen og statsministerposten nettopp basert på den bevegelsens offensiv. Han lovet å være deres sterke stemme. Oromofolket skulle få større synlighet og makt, samt økt selvstyre i delstaten Oromia sentralt i landet, sier Kjetil Tronvoll.

– Så hva skjedde?

– Da Abiy kom til makten, utviklet han en pan-etiopisk nasjonal holdning som ville samle alle folkegrupper under en felles identitet. Mange av oromo-demonstrantene følte seg sveket og forrådt, og ser ikke lenger på Abiy som sin representant, sier Tronvoll.

Smeltedigelen Adama

Noen av de verste sammenstøtene har funnet sted i Adama, en by med 300.000 mennesker sørøst for hovedstaden Addis Abeba, skriver The Guardian.

– Adama er en smeltedigel av etniske og religiøse grupper. Mange grupperinger er involvert. Det er en svært farlig situasjon. Voldshandlingene hittil kan være en forsmak på omfattende uro, sier forskeren Fisseha Tekle i Amnesty International til avisen.