7 ting du bør vite fra EU-valget. Vinnerne, taperne og hva skjer nå?
Noen mangedoblet oppslutningen, andre ligger med brukket rygg. Dette er de viktigste resultatene fra helgens EU-valg.
De endelige resultatene var ikke klare i natt, men prognoser og foreløpige resultater viser følgende:
Direkteblogg om EU-valget: Her er resultatene
1. Opp av sofaen
Vi må 20 år tilbake for å finne en høyere valgdeltagelse i et valg til EU-parlamentet. Selv i Storbritannia, som er på vei ut av EU, gikk valgdeltagelsen opp sammenlignet med forrige valg. I Tyskland økte den fra 48 prosent til 60 prosent.
Dette blir tolket som et bevis på at både proeuropeiske og anti-EU-krefter har klart å mobilisere foran valget.
2. Kalddusj for de store
Angela Merkels regjering med konservative og sosialdemokrater er et godt eksempel på taperne i dette valget. Den konservative partigruppen i EU-parlamentet er fortsatt størst. Men både de og de sosialdemokratiske partiene, mistet oppslutning, med noen få unntak. For første gang vil ikke de konservative og sosialdemokratene ha flertall tilsammen. Det blir sett på som symbolsk viktig. I Tyskland ble sosialdemokratene for første gang tredje største parti, etter De Grønne.
– Det viser at hele det politiske landskapet endrer seg. Man vil ikke bare ha venstre og høyre, sa den politiske filosofen Luuk van Middelaar til BBC i natt.
Europavalget ble en uvanlig seier for EU, og den vanlige nedturen for Europas forhenværende folkepartier. | Frank Rossavik
3. Greta-effekt, men ikke i Sverige
Over hele Europa har ungdommer demonstrert for klimaet det siste året. Den første var den svenske 16-åringen Greta Thunberg. I flere av de største EU-landene, Tyskland og Frankrike, gjorde De Grønne det svært godt. Partigruppen i EU-parlamentet ligger nå an til å øke fra 52 til 70 mandater. I Greta Thunbergs hjemland Sverige gikk imidlertid Miljöpartiet tilbake og går ned fra fire til to mandater i Europaparlamentet.
– Det snakkes om en Greta-effekt. Men som kjent blir man ikke profet i eget land, skriver Dagens Nyheters kommentator Ewa Stenberg.
Sosialdemokratene fikk flest stemmer. Med 23,6 prosent beholder de sine fem seter i parlamentet. Sverigedemokraterna går litt frem og vinner ett sete med 15,4 prosent av stemmene.
4. Fremgang for EU-entusiaster
Selv om Emmanuel Macrons liberale parti ble slått av Marine Le Pens høyrenasjonalistiske på hjemmebane, kunne hans likesinnede i Europa glede seg over overraskende stor fremgang. Den liberale partigruppen som hans parti nå blir en del av, hadde den største fremgangen i antall seter (+42) av alle partigruppene.
– De Liberale (ALDE) og De grønne er de mest proeuropeiske gruppene vi har. At de har gått frem, er en styrke og en positiv sak for EU, sier professor Erik Oddvar Eriksen ved Arena, Universitetet i Oslos senter for europaforskning.
– Det betyr at man må ta hensyn til de grønne og de liberale. Det kan skape mer dynamikk, sier Eriksen.
To av tre seter i EU-parlamentet vil fortsatt gå til partier som ønsker et styrket EU, ifølge Reuters.
5. ... og fremgang for EU-motstandere
Italias innenriksminister Matteo Salvini smilte bredt da han tvitret: «Takk, Italia», rundt midnatt. Som leder for innvandrings- og EU-kritiske La Lega, som en gang var et lite separatistparti for Nord-Italia, kunne han glede seg over at partiet hans ble størst i Italia. Partiet økte oppslutningen med 22,5 prosentpoeng siden forrige EU-valg og endte på 28,7 prosent.
Ungarns statsminister Viktor Orbán er på kollisjonskurs med mange av sine EU-kolleger som mener landet bryter med EUs demokratiske grunnprinsipper, men sikret over 50 prosent av stemmene i Ungarn. I Frankrike erklærte Marine Le Pen seg som vinner etter at partiet hennes, Nasjonal Samling, ble størst med over 23 prosent oppslutning, noe som blir regnet som en symbolsk viktig seier på hjemmebane.
6. Et helt spesielt tilfelle
«En viktig beskjed til Labour og Toryene», slik oppsummerer Nigel Farage sin braksuksess i Europarlamentsvalget.
Med elleve av tolv regioner talt opp, ligger Farages Brexitparti klart best an med 31,6 prosent av stemmene.
– Hvis vi ikke forlater EU 31. oktober vil kveldens resultater bli gjentatt i en ny folkeavstemning, advarte han, ifølge The Times.
Toryene, det britiske regjeringspartiet som fikk 42 prosent av stemmene ved forrige parlamentsvalg, har ved siste opptelling fått 9,1 prosent av stemmene. Det elendige resultatet forklares med kaoset og usikkerheten rundt brexit.
Heller ikke Labour er skånet for brexiteffekten og har ved siste opptelling fått 14,1 prosent av stemmene. Det kan dermed se ut som i det minste Labour har blødd litt til det EU-vennlige Liberaldemokratene som har fått 20,3 prosent av stemmene.
7. Hva skjer nå?
Resultatene kan få nasjonal betydning i enkelte land, som i Hellas der statsministeren Alexis Tsipras lyste ut nyvalg på grunn av det elendige valgresultatet.
På europeisk nivå vil nå kampen om toppvervene i EU starte. Styrkeforholdet mellom partiene vil få betydning når man skal få ny president i EU-kommisjonen og ny leder for EUs råd.
Et annet viktig spørsmål blir om de høyrepopulistiske partiene vil klare å samarbeide i EU-parlamentet. Lederen for de konservative partiene, tyskeren Manfred Weber, har alt invitert både de liberale, de grønne og sosialdemokratene for å lage en felles plan mot dem.
– Ett budskap er krystallklart: Vi vil ikke samarbeide med dem som ikke tror på Europa, med dem som ønsker å ødelegge Europa, sa han i natt.
