Verden

Drama, depresjon og store egoer. Og en bitter medisin. Har man ingenting lært av tidligere kriser?

Eurokrisen holdt på å knekke både euroen og EU. Nå knaker det europeiske prosjektet i sammenføyningene nok en gang.

Bankkrise, finanskrise, eurokrise, flyktningkrise, brexit og nå koronakrise. Den ene krisen har avløst den andre i EU de siste 10 årene. Terje Tønnesen

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Finanskrise, eurokrise, flyktningkrise, brexit og nå koronakrise. Den ene krisen har avløst den andre i Europa det siste tiåret.

I tillegg har verden vært rammet av boligkrise, bankkrise, finanskrise og dotcomkrise.

  • Finanskrisen ødela tilliten til bankene og satte millioner av mennesker på gaten.
  • Eurokrisen reddet de fattige landene i EU, men medisinen ble for mange verre enn sykdommen.

Hva skiller krisene fra hverandre og hva er likt? Hva kan vi lære av tidligere kriser?

Hvorfor er koronakrisen så mye verre enn tidligere kriser?

Det som gjør denne krisen helt spesiell, er at den er i ferd med å bli tre kriser i en.

Men kan den samtidig være lettere å kurere enn andre kriser?

Det paradoksale er at mye tyder på det. I alle fall om man tenker på den økonomiske medisinen. For i motsetning til både finanskrisen og eurokrisen, er det nå en helt annen medisin som virker.

Christian Odendahl og John Springford i tankesmien Centre for European Reform mener vestlige land må unngå å gjenta feilen de gjorde etter finanskrisen. Nå må både pengepolitikken og finanspolitikken brukes ekspansivt.

  • Pengepolitikken: Sentralbankene verden over har satt i gang omfattende stimulerende pengepolitikk, som lavere rente og lettere tilgang på lån.
  • Finanspolitikken: I tillegg rulles det ut finanspolitiske støttepakker verden knapt har sett maken til. Tyskland, som var symbolet på en stram finanspolitikk, har lansert pakker som nå utgjør 22 prosent av landets BNP. Til sammenligning var tiltakene etter finanskrisen på litt over tre prosent.

Så hva gikk så fryktelig galt under eurokrisen?

Eurokrisen startet i Hellas, hvor landet i årevis hadde brukt mer penger enn det hadde. Til slutt skrudde kreditorene igjen kranen. Det ble umulig å refinansiere gjelden, annet enn til blodrenter.

I 2010 måtte Hellas’ statsminister George Papandreou innrømme at Hellas var konkurs om ikke EU kom landet til unnsetning.

  • Først sa EU nei. Tysklands forbundskansler Angela Merkel mente man ikke kunne redde Hellas. Hvis noe skulle reddes, var det euroen. Men uten hjelp kunne landet ta EUs to store prestisjeprosjekter, EUs valutaunion og euroen, med i fallet.
  • EU valgte til slutt å stille opp. I tre omganger i 2010, 2012 og 2015.

Hellas’ statsminister George Papandreou spilte en av hovedrollene under det fem år lange dramaet kalt eurokrisen. Yves Herman/ Reuters/ NTB scanpix

Hvorfor virket ikke krisepakkene i Hellas?

– Medisinen ble like farlig som sykdommen. Slik oppsummerer tidligere økonomiredaktør i Aftenposten, Ola Storeng, årene da Hellas ble styrt av kreditorene.

  • EUs medisin var enorme krisepakker, såkalte bailout-pakker. Men hjelpen hadde en høy pris.
  • For i bytte mot enorme lån, måtte Hellas forplikte seg til historiens tøffeste innstramningspolitikk. Resultatet var lønnskutt, kutt i offentlige utgifter, arbeidsledighet og økt fattigdom.
  • Målet var også å hindre at krisen spredte seg videre til Italia, som regnet i euro hadde mye større gjeld enn Hellas.

Protestene mot EUs røffe innstramningspolitikk ville ingen ende ta i Hellas. Hatet mot Angela Merkel og Tyskland, som mange grekere var ansvarlig for krisen, var voldsom. Yiorgos Karahalis/ Reuters/ NTB scanpix

Eurokrisen kan egentlig spores helt tilbake til Maasstrichttraktaten, som ble ratifisert i 1992.

– Da ble EU utstyrt med to av nasjonalstatens viktigste institusjoner -en felles sentralbank og felles mynt. Uten å forstå hva som skjedde. Da eurokrisen brøt ut, sto landene i Sør Europa nokså forsvarsløse uten egne sentralbanker. Viljen til å innrømme at det var en konstruksjonsfeil ved pengeunionen, var liten, mener Storeng.

– Jeg mener krisen i Hellas kan oppsummeres som en kollisjon mellom et vanstyrt land og en vanskapt pengeunion, sier han.

En felles redningsoperasjon eller en krig mellom store egoer?

Eurokrisen, som varte i over fem år, ble til mange parallelle kriser og konflikter: Mellom enkeltland og mellom nasjonalstatene og EUs mektige finansinstitusjoner, som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB).

Angela Merkel ville redde euroen, ikke Hellas. Frankrikes daværende president, Nicolas Sarkozy kjempet for at alle EU-land måtte stille seg solidaritisk bak Hellas. Fabrizio Bensch/ Reuters/ NTB scanpix

Det var også en krig mellom store egoer, som Tysklands Angela Merkel mot Frankrikes Nicolas Sarkozy.

Britene var som vanlig skeptiske til å bruke EU-penger og finansminister Peter Osborne nektet å kaste penger etter Hellas. Britene var ikke engang med i eurosamarbeidet.

Og i Hellas røk statsminister Alexis Tsipras og finansminister Yanis Varoufakis uklare. Han er ikke lenger min venn, sier Varoufakis i dag.

I Hellas røk statsminister Alexis Tsipras og finansminister Yanis Varoufakis uklare. Han er ikke lenger min venn, sier Varoufakis i dag. Alkis Konstantinidis / Reuters/ NTB scanpix

Men også nå krangler EU-landene så busta fyker. Har de ikke lært noen ting?

EU-landene krangler om nesten det samme som under eurokrisen for 10 år siden. Koronakrisen, som eurokrisen rammer ulikt. Derfor er problemstillingen på et vis den samme: Har EU-landene et solidarisk ansvar for å hjelpe de landene som har størst problemer – og hvor langt strekker i så fall ansvaret seg?

– Under eurokrisen ble svaret kriselån i bytte mot økonomiske reformer og budsjettkutt, men nei til felles låneopptak for gjelden i medlemslandene -såkalte «euroobligasjoner», sier Storeng.

– Og som etter eurokrisen står striden mellom de rike landene i nord og gjeldsrammede sør. Nå gjelder ikke striden euroobligasjoner, men koronaobligasjoner.

Skjærtorsdag ble EUs finansministre, kraftig på overtid, enig om en enorm krisepakke. Som vanlig ble det et kompromiss.

Italia og Spania fikk ikke gjennomslag for det de ønsket mest, såkalte «koronaobligasjoner». Det vil si at alle landene i eurosonen skal stille seg som felles garantister for lån.

I stedet den økonomiske hjelpen komme fra et fond som ble opprettet under eurokrisen (ESM), Den europeiske investeringsbanken og noe også direkte fra EU.

Hvorfor er det ingen som forutser krisene?

Svein Gjedrem var sentralbanksjef da finanskrisen slo inn i norsk økonomi i 2008. Han mener enhver krise har sin egenart. Det er ikke sikkert man kan hente frem verktøykassen fra forrige krise.

– Man kan ikke kopiere virkemidlene fra en annen krise, sa Gjedrem til DN denne uken.

Les også

Verdensøkonomien ligger i fryseren. Ingen vet hvordan det vil gå når den skal tines igjen.

Dessuten: Det som skiller denne krisen fra andre, er at den er «menneskeskapt». Myndighetene har bevisst grepet inn og stoppet den økonomiske aktiviteten i et forsøk på å få bukt med virusutbruddet.

Det er et poeng også USA-korrespondent Øystein K. Langberg trekker frem i Aftenpostens podkast Forklart denne uken.

Men Mr Doom ante ugler i mosen igjen?

En av de få som har luktet krisene, er den amerikanske økonomen Nouriel Roubini, kjent som «Dr. Doom» på grunn av de dystre advarslene han kom med før finanskrisen. Han er urolig igjen.

«Nedturen ser ikke ut som en V, en U eller en L. Snarere ser den ut som en I, skriver Roubini i en kommentar hos nettstedet Project Syndicate.

Bokstavene indikerer krisens forløp: I beste fall blir den V-formet. Rett ned og rett opp igjen. Men pessimistene advarer om både U-er, L-er og det som verre er. Roubino tror på en I. Mange land ikke har råd til å gi økonomien kunstig åndedrett i måned etter måned.


Kilder: Financial Times, The Economist, Bloomberg, boken Adults in the Room. My Battle with Europe’s deep Establishment av Yanis Varoufakis, tidligere gresk finansminister. Boken Euope’s Orphan: The Future of the Euro and the politics of Debt av Martin Sandbu, økonomikommentator i Financial Times.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    Innkaller til koronapressekonferanse

  2. NORGE

    Dette står striden i Oslo om

  3. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  4. NORGE

    Helseminister: Svært bekymret for situasjonen i Oslo

  5. NORGE

    Vil starte forsøk med blodplasmabehandling mot covid-19 i Norge

  6. OSLOBY

    Raymond Johansen er skuffet over Oslo-folk i kollektivtrafikken. – Jeg kan ikke begripe at de ikke bruker munnbind