Arrestasjonen av denne tyrkiske politikeren har skapt en massiv protestbølge mot Erdoğans harde politikk
Flere hundre tusen mennesker gikk i fredelig protest i Istanbul. Tyrkia-forsker tror demonstrasjonen kan presse Erdoğan til å bli mer demokratisk.
I tre uker marsjerte demonstranter den 450 kilometer lange veien fra den tyrkiske hovedstaden Ankara til Istanbul. I starten var det kun en liten gruppe som la ut på veien, men antallet økte raskt. Titusener av tyrkere deltok i innmarsjen til Istanbul. Da de ankom, ble de møtt av flere hundre tusen meningsfeller.
Demonstrasjonen var samlet under ett banner: «adalet», som betyr rettferdighet.
President Recep Tayyip Erdoğan har beskyldt demonstrantene for å bistå terrorgrupper, men ikke slått fysisk ned på protestene.
– Mange identifiserer seg med demonstrasjonen og mener Erdoğan har gått for langt i måten han har slått ned på opposisjonen, sier Tyrkia-forsker Siri Neset ved Chr. Michelsens Institutt.
Mannen som startet marsjen den 15. juni, er Kemal Kilicdaroglu, partilederen til det sekulære CHP, Tyrkias største opposisjonsparti. Totalt skal 1,5 millioner personer ha deltatt, ifølge CHP selv, men tallet er usikkert.
Angriper Erdoğan
Ifølge partilederen har frykt begynt å bre seg i Tyrkia etter at regjeringen det siste året har erklært unntakstilstand, sparket over hundre tusen offentlig ansatte og arrestert tusener av akademikere og journalister.
– Denne marsjen har handlet om å fjerne frykten, sa Kilicdaroglu til Reuters fredag, kledd i en hvit caps med ordet «adalet» trykket på.
Marsjen har vært fredelig, men retorikken har vært hard. Kilicdaroglu har kalt Erdoğan en diktator og beskyldt ham for å fengsle meningsmotstandere.
– Dersom jeg beviser at din regjering sender meldinger til rettssalene og gir dem ordre, vil du da trekke deg som en ærefull mann, uttalte han fra marsjen.
Større demonstrasjoner er ikke uvanlig i Tyrkia. I 2013 demonstrerte 3,5 millioner tyrkere etter at en mindre demonstrasjon i Taksim-Gezi-parken i Istanbul ble slått ned på med tåregass og vannkanoner.
– Det som er nytt nå, er at demonstrasjonen har vært så fredelig. CHP-lederen er blitt sammenlignet med Mahatma Gandhi og hans saltmarsj i 1930, sier Neset.
Historien bak demonstrasjonen
Hendelsen som til slutt provoserte frem marsjen, var fengslingen av politikeren Enis Berberoglu. Han er langt fra den første politikeren som er blitt arrestert, titalls politikere fra Tyrkias største prokurdiske parti, HDP, har lidd samme skjebne. Men fengslingen var den første av en politiker fra CHP, som ble grunnlagt av landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk etter første verdenskrig.
Berberoglu er dermed én av 50.000 tyrkere som er blitt arrestert etter at Erdogan erklærte unntakstilstand 20. juli i fjor.
61-åringen ble i forrige måned dømt til 25 års fengsel for spionasje for å ha lekket en video av tyrkiske myndigheters lastebiler på vei inn i Syria, som kan ha vært lastet med våpen.
– Erdoğan må endre strategi
Tyrkia-forsker Neset tror ikke demonstrantene kommer til å få gjennomslag for kravene sine ennå, men på sikt kan de få uttelling.
– Marsjen legger presset på Erdoğan frem til valget i 2019. Opposisjonen kan øke sin egen oppslutning, eller de kan presse Erdoğan til å gå i en mer demokratisk retning. Samtidig risikerer de å gjøre ham enda mer paranoid og til å slå enda hardere ned på opposisjonen, sier hun.
Neset forteller at presidenten har tapt oppslutning de siste to årene. I folkeavstemningen i april fikk ja-siden til Erdoğans forslag om å innføre presidentstyre 11–12 prosent mindre oppslutning enn de fikk i valget i 2015.
– Erdoğan taper terreng i den konservative, utdannede og urbane velgergruppen. De er bekymret for den autoritære retningen han har tatt landet. Han har dessuten problemer med å få støtte fra unge velgere. Mye taler derfor for at han må endre strategi før valget i 2019. Da er det valg i parlamentet og presidentskapet samtidig.
