Hvorfor sa Obama n-ordet?

Presidenten har vært forsiktig når han uttaler seg om rasespørsmålet i USA. Frem til nå.

President Obama har våget å snakke mer om rase det siste året. I mars deltok han på 50-årsmarkeringen for "Bloody Sunday", der politiet i Selma, Alabama banket opp fredelige, afroamerikanske demonstranter.
  • Kristoffer Rønneberg

Sjokkbølgene bredte seg over de forente statene denne uken da det ble kjent at Barack Hussein Obama, landets 44. president, hadde sagt n-ordet på radio.

— Rasisme, det er ikke noe vi er kurert for. Og det handler ikke bare om at det ikke er høflig å si nigger i offentligheten, sa presidenten i et åpenhjertig intervju med komikeren Marc Maron.

Ordet, ett av de mest følelsesladde og betente i den amerikanske kulturen, er ikke nytt. Det er heller ikke nytt at presidenter bruker det – hemmelige opptak viser at Nixon, blant andre, hadde en forkjærlighet for det rasistiske skjellsordet.

Les også

Mirakelet i Charleston

Men det er selvsagt annerledes når Obama bruker det som har gjorde. Han sa det i kontekst.

Og han sa det som en person som selv har vært utsatt for det nedsettende ordet, noe vi kan lese om i selvbiografien hans fra 1995, Drømmer fra min far .

Presidenten er kjent for å være forsiktig når han uttaler seg. Det at han valgte å bruke n-ordet for åpen mikrofon, kan være et tegn på at noe nytt er i ferd med å skje.

Provoserte høyresiden

Obama er USAs første svarte president. Han er også alle amerikanernes president. Den balansegangen er noe som har preget ham helt siden han ble hyllet i Chicagos Grant Park valgnatten i 2008.

De første årene var han så forsiktig at han skuffet mange av dem som hadde håpet at Obama skulle ta landet til et slags post-rasistisk utopi.

Han provoserte også. Bare det at han var valgt til president, førte til en massemobilisering på den ytterste høyrefløyen.

I Kongressen ropte en meningsmotstander "Du lyver!" under en av Obamas taler.

Antallet private militsgrupper eksploderte. Obama-hatet var – og er – intenst hos en betydelig andel av befolkningen.

Det vil være naivt å tro noe annet enn at dette til en viss grad handler om presidentens hudfarge.

Av med forsiktighetskappen

Etter gjenvalget i 2012, og spesielt etter mellomvalget i fjor, har Barack Obama ristet av seg litt av forsiktighetskappen.

Han fatter politiske beslutninger som setter ham i direkte konfrontasjon med både republikanere og partifeller hos demokratene.

Pastor Clementa Pinckney var en av de drepte under massakren i Charleston. Han var også en av president Obamas tidligste støttespillere.

Og han snakker stadig mer åpent om to temaer der viljen hans virker å være større enn gjennomføringsevnen: våpen og rase.I sin berømte tale fra demokratenes landsmøte i 2004, sa den unge senatorkandidaten at det "ikke finnes et svart Amerika, et hvitt Amerika, et latino Amerika eller et asiatisk Amerika. Det finnes kun Amerikas forente stater."

Sitatet gjør seg bedre på originalspråket, men poenget var allerede den gang at han ønsket å være en forenende politiker.

Taler i begravelsen

USA har ikke vært preget av å være en spesielt forent nasjon mens Obama har vært president. Og kanskje er det dette idealet han nå er i ferd med å gi slipp på.

Kanskje er det derfor han stadig oftere viser hvor kvalmende han synes det er at USA kan ha den ene masseskytingen etter den andre uten at politikerne griper inn.

Kanskje er det derfor han nå sier n-ordet på radio.

Fredag skal presidenten holde minnetalen i begravelsen til pastor Clementa Pinckney, en bekjent av Obama og en av de ni som ble skutt og drept av en rasistisk terrorist i Charleston i forrige uke.

Store deler av talen vil være til ære for Pinckney, som var en av Obamas tidligste støttespillere.

Men det vil trolig også bli en svært viktig mulighet for presidenten til å være mer eksplisitt enn tidligere i spørsmålet om rase og likeverd i USA.

Han er nemlig ikke bare alle amerikanernes president.

Han er også USAs første svarte president.