Verden

Kinas nye silkevei-strategi mot Vesten

Xi Jinping på besøk hos Kasakhstans president Nursultan Nazaarbayev i september.

BEIJING: Kinas nye leder Xi Jinping har gått offensivt ut for å bygge nye handels- og forsyningsruter til lands og til vanns. Det er en åpenlys utfordring mot USAs innflytelse.

  • The Washington Post
  • Simon Denyer

Væpnet med titalls milliarder dollar i investeringsavtaler og romantiske fortellinger om antikkens oppdagelsesreisende, har Kinas president Xi Jinping brukt mye av den siste måneden for å fremme sin visjon om to nye «silkeveier» som skal knytte hans land til Vesten og sikre dets energiforsyning. En over land og en annen til sjøs.

Under prosessen har han overtatt en amerikansk visjon om en ny silkevei som ble fremmet med mye ståhei av daværende utenriksminister Hillary Clinton for to år siden. Hennes plan hadde til hensikt å revitalisere Afghanistan som forbindelsen mellom Sentral— og Sør-Asia.

Les også

Feirer faren med TV-dokumentar, bokutgivelser og nye frimerker

Kontrasten mellom de to visjonene – en med enorme pengesummer på bordet i dag, og en annen som sliter med å ta av – bare understreker hvordan Kinas stadig voksende grep om Asia utfordrer USAs innflytelse.Særlig i Sentral-Asia har Kinas leder dratt fordel av Russlands relative svekkelse og USAs forestående militære tilbaketrekning fra Afghanistan for å utvide sin innflytelse, sier eksperter.

Dristig initiativ

— Kina er i ferd med å gjøre et ganske dristig trekk, sier Chris Johnson ved Senter for strategiske studier i Washington.

- Xi Jinping ser et enormt gapende hull når det gjelder handel og økonomiske muligheter som USA så langt har latt være å dra nytte av.

Et nettverk av to tusen år gamle handelsruter mellom oaser og byer brakte kinesisk silke og andre produkter fra hele Asia til Vesten.

I sin appell om en ny silkevei understreket Xi hvor viktig det er at Kina sikrer sine energiforsyninger. Over land til Sentral-Asias gass- og oljefelter og via sjøveien gjennom Asias omstridte farvann og via Malakkastredet.

Milliardkontrakter

I forrige måned reiste Xi til Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan og Usbekistan, der han undertegnet kontrakter om investeringer verd milliarder av dollar. Blant annet går kineserne inn i et stort oljefelt i Kasakhstan og utvider gassimporten fra Turkmenistan.

I den tidligere sovjetiske republikkens hovedstad Kasakhstan, der de signerte avtaler verd 30 milliarder dollar, talte presidenten lyrisk om at han nesten kunne høre «klangen fra kamelbjellene som gjenlød mellom fjellene».

Les også

Kina vil selv løse striden med Taiwan

Han snakket om reisene som Han-dynastiets utsending Zhang Qian gjorde til denne regionen for over 2100 år siden, og helt konkret foreslo han å opprette et økonomisk belte oppkalt etter silkeveien for å stimulere handelen, styrke transportforbindelsene og samordne distriktspolitikken bedre fra Stillehavet til Østersjøen.Akkurat som den geostrategiske energiplanen, ser Kina også økonomiske muligheter i å transportere gods fra den litt tilbakestående vestlige delen av eget land gjennom Sentral-Asia.

Historisk tautrekking

Kinas frieri til de sentralasiatiske republikkene har fremkalt sammenligninger med rivaliseringen mellom Russland og Storbritannia i samme område på 1800-tallet.

Hvis man ser det som et kappløp, er Kina i teten, og truer Russlands posisjon som største handelspartner for fire av de fem sentralasiatiske republikkene.

Xi var den tredje kinesiske president på rad som besøkte tidligere sovjetisk Sentral-Asia, land som ingen amerikansk president noensinne har besøkt. Der er det enorme muligheter for amerikanske selskaper innen telekommunikasjon, olje og veibygging. Men for øyeblikket er det Kina som har tatt ledelsen i regionen, sier Martha Brill Olcott i Carnegie-stiftelsen for internasjonal fred.

Xi har også sett seg nøye om lenger øst. I forrige uke var presidenten i Malaysia og Indonesia, der han inngikk forretningsavtaler for milliarder av dollar og fremmet handel og militære kontakter. Han nevnte historiske forbindelser, med fortellinger om den kinesiske navigatøren Zheng He, som gjennomførte syv reiser til «vesterhavet» i det 15. århundre. Xi snakket også om å skape en «maritim silkevei».

Les også

Nå er Asia størst på forskning

Det meste av Kinas oljeimport passerer gjennom Malakkastredet, en av verdens viktigste skipsleier. Flankert av Indonesia og Malaysia, snevres stredet inn til bare tre kilometer nær Singapore.Kinas bestrebelser for å bli venn med sine asiatiske naboer kompliseres av en serie territoriale tvister til havs. Spenningen er særlig høy i forhold til Japan og Filippinene.

Demper aggressivitet

Men den siste uken ser det ut til at Xi har tonet ned noe av den åpenlyse nasjonalismen som har uroet Kinas naboer de siste årene, sier Johnson. I stedet har han brukt et eldre politisk grep med å bruke billige penger og økonomiske avtaler for å forsøke å kjøpe innflytelse.

President Obamas ambisjon om å legge mer tyngde i USAs utenrikspolitikk overfor Asia blir her sett som et trekk for å demme opp mot Kina gjennom allierte som Japan, Sør-Korea og Filippinene. Beijing motvirker dette i all stillhet med sine trekk i Sentral-Asia.

Ikke desto mindre kommer Kinas silkevei-strategi aldri til å erstatte den økonomiske betydning av landets bånd til de mer utviklede stater i Asia-Stillehavsregionen. Det mener Ely Ratner ved Center for a New American Security i Washington.

Det var kanskje uunngåelig, men aviser i Kina så ut til å godte seg tidligere i uken, da Obama uteble fra to viktige, asiatiske toppmøter på grunn av den innenrikspolitiske feiden med Kongressen. Hans fravær, konkluderte de, understreker hvordan Washington mister grepet i regionen.

Men både amerikanske og kinesiske eksperter mener det ikke er noen grunn til å legge overdreven vekt på denne tolkningen, tatt i betraktning at mange av Kinas naboer fremdeles er usikre på landets egentlige hensikter.

Norsk enerett: Aftenposten