Verden

Trumps mantra er «Amerika først», men på bakken i Europa gjennomfører USA en stor militær oppbygging

NEW YORK/BRUSSEL (Aftenposten): Jens Stoltenberg har måtte takle krasse ord fra Trump. Men USA ruster likevel opp i Europa. I dag er NATO-sjefen i Det hvite hus.

President Donald Trump og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg skal møtes for andre gang i Det hvite hus torsdag. JONATHAN ERNST / REUTERS

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

NATO-sjef Jens Stoltenbergs andre besøk i Det hvite hus kommer på et kritisk tidspunkt for verdenssamfunnet.

President Trump har trukket USA ut av Iranavtalen og flere andre store internasjonale samarbeidsprosjekter. Han skal snart inn i høyspente forhandlinger med Nord-Korea, og ligger i tvist med både Kina, Europa og NAFTA-landene om handel.

Trump har også kommet med krass kritikk av organisasjonen Stoltenberg leder. Han har kalt NATO avleggs, sådd tvil om USA vil stille opp for andre allierte og refset land som ikke bruker nok penger på forsvar.

I praksis har imidlertid Trump styrket forsvaret av Europa ved å trappe opp USAs nærvær betydelig.

– Det er uenighet og ulike syn i NATO, men samtidig ser du en evne til å ta vare på de transatlantiske båndene. USA øker igjen bevilgningene og antall tropper i Europa. Trenden etter den kalde krigen var lenge at de trakk seg ut, sier Stoltenberg til Aftenposten.

– Er ikke dette et paradoks gitt Trumps retorikk?

– Jeg opplever at dette er et uttrykk for at vi lever i en tid som er mer komplisert og mer sammensatt enn under den kalde krigen. Da hadde vi én definert trussel og sto samlet mot den, sier generalsekretæren.

Stoltenberg skal lede Trump mot styrket samarbeid i NATO. Den amerikanske presidenten har trukket USA ut av flere store internasjonale samarbeid. Thierry Charlier / AP / NTB scanpix

Handling er viktigere enn ord

Man bør bedømme USA ut fra dets handlinger og «ikke det som står i avisene», sa forsvarsminister Jim Mattis da han besøkte Tyskland i sommer.

På høyden av den kalde krigen hadde USA 200.000 soldater i Europa, fordelt på over 100 forskjellige steder. Men siden muren falt er tilstedeværelsen kraftig redusert.

Vendepunktet var Russlands annektering av Krim i 2014. Da satte daværende president Barack Obama i gang et program for å styrke forsvaret av Europa. «European Reassurance Intitiative» hadde i utgangspunktet et budsjett på rundt en milliard dollar. Trump-administrasjonen har endret navnet til «European Deterrence Intitiative» og økt budsjettene ytterligere. For 2019 har Pentagon bedt om 6,5 milliarder dollar (rundt 53 milliarder kroner).

Her er noe av det de har gjort med pengene, ifølge Wall Street Journal og Defense News:

  • Økt antall stridsvogner i Europa fra 50 i 2014 til 240 i 2017.
  • Økt antall soldater fra 29.600 til 31.700.
  • Fylt opp og økt tallet på forhåndslagre av våpen og utstyr.
  • Plassert tropper sammen med NATO-styrker i Polen, Estland, Litauen og Latvia.

Pengene brukes også på å styrke infrastruktur som flyplasser og sykehus og på flere øvelser. I Norge trener 330 amerikanske marinesoldater på Værnes. Ordningen startet i januar 2017.

Kan ikke bli en hvilepute

USAs opptrapping bør ikke sees på som et tegn på at Europa kan ta lett på løftet om å øke forsvarsbudsjettene, understreker NATO-sjefen.

– Frykter du at det kan bli en hvilepute?

– Erfaringen så langt er at dette ikke er blitt en hvilepute. Mens amerikanerne øker sitt nærvær i Europa, øker også europeerne sitt bidrag. Stadig flere land når målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, men vi har en lang vei igjen.

Stoltenberg mener det ikke er noe nytt at medier og eksperter sår tvil om holdbarheten til den transatlantiske alliansen.

– Jeg husker fra min tidlige politiske ungdom at alle snakket om at USA ville forlate Europa fordi generasjonene som hadde opplevd andre verdenskrig, forsvant fra politikken. Vel, det har ikke skjedd, sier Stoltenberg.

Stoltenberg må pushe på for å få europeerne til å nå to prosent-målet, og dessuten rekke ut en hånd til partnere som Sverige, mener James Stavridis, tidligere øverstkommanderende for NATO i Europa. Manuel Balce Ceneta / TT / NTB scanpix

Bør få med Sverige

Stoltenberg kan styrke NATO og Trump-administrasjonens forhold til alliansen ved å gjøre tre ting, mener admiral James Stavridis, tidligere øverstkommanderende for NATO i Europa.

– Han bør oppfordre de europeiske partnerne til å møte to prosent-målet for forsvarsbudsjettet, han bør oppfordre hele alliansen til å ta fatt i svakhetene i vårt kollektive cyberforsvar, og han bør finne måter å inkludere NATOs partnere, som Sverige, Finland, Østerrike, Australia og andre, sier Stavridis i en e-post til Aftenposten.

Han tror imidlertid ikke at amerikanerne vil fortsette å trappe opp i Europa i et lengre perspektiv.

– USA vil sannsynligvis flytte inn noen flere styrker og noe utstyr, men regjeringen har økonomiske begrensninger. Desto viktigere at europeiske land øker sine bidrag, sier Stavridis, som er Dean ved The Fletcher School of Law and Diplomacy ved Tufts University.

Utålmodig Trump

Trump-administrasjonen har vært spesielt kritiske til Tyskland. Da USAs nye utenriksminister under NATOs ministermøte i april ble spurt om tyskerne gjorde nok for å styrke forsvaret, svarte han enkelte og greit: «Nei».

– Trump er utålmodig, det har han gitt uttrykk for flere ganger, men også Obama hadde det samme budskapet, sier Stoltenberg.

Mens hovedfokuset for NATO siden 2014 har vært utplasseringen av flere tropper på bakken, kommer alliansen fremover til å legge mer vekt på å forbedre mulighetene til å komme med forsterkninger raskt ved behov, understreker Stoltenberg.

Amerikanske myndigheter opplyser at pengene i «European Deterrence Intitiative» for 2019 ikke skal gå til å plassere ut flere faste tropper i Europa, men derimot til økt treningsaktivitet, forbedret infrastruktur og styrking av forhåndslagre.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. USA
  2. Det hvite hus
  3. Jens Stoltenberg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Europa håper på Skryte-Trump, men frykter Sinna-Trump. «Skuldrene er kjempehøye».

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Trumps vingling skader NATO

  3. VERDEN

    Trump til Aftenposten: – NATO har en stor leder

  4. VERDEN

    Stoltenberg besøker Trump til uken

  5. VERDEN

    NATO masserer tallene for Trump

  6. KOMMENTAR

    Trump setter NATO i reell fare