Opprørerne legger ned våpnene etter 20 måneder

FNs spesialstyrker har sammen med kongolesiske soldater seiret, etter 20 måneder med blodige sammenstøt, herjinger og overgrep.

En kongolesisk soldat skyter mot opprørere fra M23 nord for Goma 31. oktober. I går kom meldingen om at opprørerne legger ned våpnene.
  • Johannesburg
  • Los Angeles Times
  • Robyn Dixon
    Journalist

Les Aftenpostens rystende reportasje fra Kongo fra slutten av oktober

Regjeringen i Kinshasa opplyste i går at opprørerne i gruppen M23er helt beseiret.

Kunngjøringen kommer etter at FNs nye fredsbevarende styrke denne høsten har kjempet med en ny, offensiv strategi med rett til å skyte først.

M23 sa i går at de vil legge fra seg våpnene og demobilisere på betingelser som skal fastsettes i samråd med regjeringen, meldte nyhetsbyrået Reuters. Opprørerne skal natt til tirsdag ha flyktet hals over hode fra to fjelltopper hvor de hadde forskanset seg, ca. 80 kilometer fra regionhovedstaden Goma.

— De forsvant i alle retninger. Kampene varte hele natten, sier en offiser til nyhetsbyrået AFP. Opprørene skal før flukten å ha satt fyr på 42 kjøretøy og ammunisjonslagre.

FN-styrker i kamp

FNs spesialstyrker har det siste døgnet deltatt i kampene mot opprørerne for å sikre full seier i regjeringsoffensiven, som ble innledet for en måned siden. De siste ukene har regjeringshæren rykket frem og tatt kontroll over den ene byen etter den andre som opprørerne har inntatt i løpet av det siste året.

Les også

Sagal (2) er et av diamant- krigens svætr mange ofre

M23 ledes av tutsier og ble dannet på restene av et tidligere opprør. Lederne i M23 er offiserer som etter et annet opprør ble en del av regjeringshæren, men som igjen brøt ut fordi de mente at løftene i fredsavtalen ikke ble fulgt opp. Uganda og Rwanda er blitt anklaget for å støtte opprørerne, men har hele tiden avvist dette.

Hardt prøvet befolkning

Hvis opprøret med dette er over, betyr det store lettelser for en hardt prøvet lokalbefolkning. Mange ble til og med plaget av soldater i FNs fredsbevarende styrke. De for frem med skandaløs opptreden: Byttet sine våpen mot gull, sexmisbrukte barn de var sendt ut for å beskytte og barrikaderte seg i kasernene i stedet for å slåss.

Denne rufsete FN-styrken var til og med den beste av to armeer som kjempet mot den beryktede opprørsmilitsen. Det østlige Kongo var åstedet for en av Afrikas mest langvarige konflikter.

Retten til plyndring

Den kongolesiske hærens innsats ble ledet av rivaliserende offiserer som konkurrerte om rettigheter til å plyndre. Ulønnede soldater voldtok og stjal hemningsløst.

Disse to styrkene gikk sammen i forrige uke, og overrasket både M23-opprørerne og mange observatører med en skarp, disiplinert offensiv som drev opprørsstyrkene til randen av nederlag.

Ny type fredsbevaring

Men analytikere sier suksessen i krigen viser hva en FN-styrke kan få til med sterk ledelse og et mandat for offensiv krigføring. Det illustrerer også at selv et land som er så uregjerlig som Den demokratiske republikken Kongo har militære ledere som kan lykkes hvis de understøttes med politisk vilje. Lærdommen herfra kan brukes andre steder i Afrika, sier de.

— Det er en ny type fredsbevaring som prøves ut nå, og den er så vellykket at det kan endre hele tenkningen om fredsbevaring, sier Thierry Vircoulon i tenketanken International Crisis Group.

— Det vil si en åpning for hardere militære metoder i Kongo, men også andre steder i Afrika. Uforsonlige indre konflikter herjer også i land som Elfenbenskysten og Sør-Sudan.

Flere grupper

En serie opprørsgrupper har lenge operert langs Kongos østgrense, mange av dem levninger etter folkemordet for to tiår siden i nabolandet Rwanda. 12 ledere i M23, den nyeste av disse gruppene, er blitt tiltalt for krigsforbrytelser av Kongos regjering. En annen, Bosco Ntaganda, har overgitt seg og står tiltalt i Den internasjonale straffedomstolen.

Analytikere sier ting begynte å forandre seg i slutten av fjoråret, etter at M23 tok kontroll over Goma, den viktigste byen øst i Kongo. Det førte til at både Kongos president Joseph Kabila og FNs generalsekretær Ban Ki-moon stålsatte seg.

— Synet av FN-styrker utstyrt med tunge pansrede kjøretøyer og avanserte våpen som bare sto og så på mens opprørerne okkuperte en av de største byene i landet var ytterst pinlig og det stikk motsatte av det de var sendt dit for. Det sier Darren Oliver, som er analytiker hos African Defense Review.

I mars godkjente sikkerhetsrådet utplassering av en ny intervensjonsbrigade på 3000 mann for å forsterke en FN-styrke som var vokst til ca. 17 000 siden den ble stasjonert der i 1999.

Norsk enerett: Aftenposten