Verden

Hvis Brexit er smittsomt, står hele EU-prosjektet i fare

Vi har sett på de mulige konsekvensene for immigrasjon, økonomi og finans dersom britene stemmer for å forlate EU torsdag.

Foto: Inge Grødum

  • Christina Pletten

Er dette smittsomt? Det er det mange er mest spent på når Brexit-resultatene er klare fredag morgen. Her er nei-sidens frontfigur Boris Johnson i innspurten av valgkampen onsdag, på fiskemarkedet i Essex. Foto: Stefan Rousseau / TT / NTB Scanpix

Smitteeffekten av Brexit er det mange frykter mest. Men ikke nei-sidens økonom Patrick Minford.

– Det er nettopp kaos vi trenger, sier han.

Uansett om britene stemmer ja eller nei til å forlate EU i torsdagens folkeavstemning, kan valget få varige følger for unionen.

Konsekvensene blir åpenbart størst hvis britene forlater unionen, og det ekspertene frykter mest er at EU kan sprekke opp. Det kan utløse en ny global krise.

1. Vil andre land prøve å melde seg ut?

– Det jeg frykter mest, er at vi får en smitteeffekt der det dukker opp krav om folkeavstemninger i et eller flere euroland. Da er vi plutselig et helt annet sted. Da kan eurokrisen komme tilbake med full kraft, sier Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce.

Brexit-pådriverne i Storbritannia frykter på sin side ikke at de kan utløse et europeisk og globalt ragnarok.

– Det er nettopp kaos vi trenger, sier økonomiprofessor Patrick Minford ved Cardiff Business School til Aftenposten. Han leder gruppen Economists for Brexit, som er nei-sidens økonomieksperter.

– Disse folkene må begynne å revurdere sin agenda om å skape en europeisk superstat. Resultatet har vært katastrofalt.

I Frankrike har man for lengst begynt å snakke om Frexit. Det populistiske høyrepartiet Front National har lovet at folket skal få si sin mening dersom de kommer til makten neste år. Partileder Marine Le Pen sa denne uken at Frankrike har «tusen flere grunner» enn Storbritannia til å ville ut.

EU-skepsisen vokser i Europa, ifølge en stor undersøkelse fra Pew Research nylig. Bare 38 prosent av franskmennene ser nå positivt på unionen, melder Pew.

– Det er bare å minne om at sist Frankrike hadde en avsteming om EUs grunnlov, i 2005, ble resultatet et tydelig "nei". Det er stor interesse for temaet her, skriver den politiske analytikeren Thomas Guénolé i en epost til Aftenposten.

  • Norge og flere andre europeiske land har høyere innvandring enn Storbritannia. Så hvorfor har det blitt så viktig i valgkampen?

Leder for Front National, Marine Le Pen, ønsker folkeavstemning i Frankrike. Her med hennes østerrikske kollega, og felles EU-skeptiker Heinz-Christian Strache, som leder det høyrepopulistiske Frihetspartiet. Foto: HEINZ-PETER BADER / X00316

2. Hva skjer med immigrasjonen?

Immigrasjon har vært det overlegent viktigste temaet i den opphetede Brexit-valgkampen.

Rundt tre millioner innbyggere fra andre EU-land bor i Storbritannia, inkludert 800.000 polakker. Mange av dem er redd de må reise hjem. Dette avhenger imidlertid av avtalen Storbritannia forhandler frem med EU. Dersom de får en ordning som ligner Norges EØS-avtale, vil arbeidskraft fortsatt kunne flyte fritt. Det vil være en stor fordel for blant andre den britiske finansbransjen.

Brexit-tilhengerne ønsker seg en helt annen form for innvandring.

– Vi vil ha et system der vi kan slippe inn mennesker med kvalifikasjoner vi trenger, ikke ufaglært arbeidskraft som tærer på velferdsordningene. Det betyr at vi ikke kan ha samme avtale som Norge, sier Minford.

Juridiske eksperter tror de som allerede er i Storbritannia, kan få bli, ifølge The Independent. Det bor også 1,2 millioner briter i andre EU-land.

Den høyrepopulistiske Ukip-lederen Nigel Farage har kjempet hardt for nei-siden, med sterkt fokus på immigrasjon. Foto: STEFAN WERMUTH / X90073

3. Hvordan vil utmeldingen skje i praksis?

Dersom britene stemmer nei torsdag, våkner de ikke opp fredag morgen og er ute av EU. Prosessen for å melde seg ut vil ta rundt to år. I løpet av denne tiden vil britene måtte forhandle med unionen om en avtale.

Mange trekker frem EØS-avtalen til Norge som et godt eksempel på hva Storbritannia burde stile mot. Andre har uttrykt bekymring for at fornærmede Brussel-diplomater vil legge stikke kjepper i hjulene, og at forhanlingene vil trekke ut i tid.

Mange på nei-siden ønsker ikke en EØS-aktig avtale fordi det medfører at noen av de mest upopulære tingene med EU - som immigrasjon og reguleringer - bli forbli realtivt uforandret.

4. Hva skjer med verdens finansmarkeder?

De siste ukene har markedene beveget seg opp og ned i takt med Brexit-meningsmålingene. Globale investorer har trukket mot trygge havner som statsobligasjoner og gull hver gang nei-siden har ledet.

– Jeg tror vi må regne med en kraftig negativ reaksjon, fall på børsene og uro i finansmarkedene, sier Nordea-analytiker Bruce.

Selv Brexit-tilhengerne innrømmer at det ikke vil gå knirkefritt.

– Europeiske selskaper vil få seg en smell. Pundet vil ganske sikkert falle betydelig. Det vil imidlertid gi britisk industri et konkurransefortrinn, sier økonomiprofessor Minford.

Han mener ja-siden driver med skremselspropaganda.

– Cameron har brukt sine internasjonale venner til å forteller løgner.

Statsminister David Cameron har hatt en tøff valgkamp. Dersom det blir flertall for nei-siden, tror de fleste han må gå av innen kort tid. Foto: SUZANNE PLUNKETT / X90130

NHH-professor Ola Grytten mener også Brexit-konsekvensene er blitt overdramatisert. Han tror EU og Storbritannia vil komme til en minnelig løsning.

– Det viktigste er at man forhindrer smitte. I et lengre perspektiv vil mye avhenge av hvilken avtale Storbritannia får med EU, sier Grytten.

Den europeiske sentralbankens (ECB) sjef Mario Draghi sa tirsdag at de har forsøkt å forberede seg på alle mulige scenarioer.

Dersom Brexit truer eurosonens vekst, vil ECB pumpe mer penger inn i markedet. De har også fått godkjent et ekstra kriseverktøy som umiddelbart kan sprøyte inn penger i tilfelle total markedskollaps.

Dersom britene derimot stemmer for å bli værende, kan børsene få en solid opptur. Investorer sitter på den største mengden cash siden 2001, primært fordi de har vært bekymret for politisk usikkerhet, ifølge The Financial Times.

5. ...og hva skjer med britenes økonomi?

Det viktigste argumentet for ja-siden er at en utmelding av EU vil påføre britisk økonomi store lidelser. De forutser en nedgang i eksport fordi selskaper som er basert i Storbritannia, ikke lenger kan drive handel fritt i EU.

De tror også at Brexit vil medføre lavere vekst i økonomien og mindre investeringer. Det vil igjen føre til høyere arbeidsledighet og dårligere velferdstilbud kombinert med høyere skatter for å kompensere for tapte statsinntekter.

Nei-sidens påstand er at Storbritannia vil spare 350 millioner pund i uken som i dag går til EU-overføringer.

Landet kan også forbedre handelen med resten av verden, og nyte godt av færre reguleringer.
De britiske økonomene i «Economists for Brexit» mener utmelding vil føre til en vekst på minst fire prosent over ti år. OECD og IMF har begge spådd tildels kraftig nedgang (se faktaboks).

– Ingen av de dystre, negative analysene tar høyde for at Storbritannia setter i verk frihandel og reformerer økonomien. Det vil føre til flere abeidsplasser, ikke færre, sier Patrick Minford.

Valutaanalytikere spår et kraftig fall i kursen på britiske pund som følge av Brexit.

– Dette er ukjent terreng og det er vanskelig å gi noe presist anslag. Men det er ikke usannsynlig med et fall på i den handelsveide valutakursen på 5 prosent, sier valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets til Aftenposten.

Norge kommer til å bli mindre hardt rammet av et kraftig pundfall fordi norske kroner er en liten valuta i denne sammenhengen. Pundet utgjør ca. 12 prosent av de 44 valutakursene som danner grunnlaget for å fastsette kronekursen.

6. Hvordan påvirker det Londons finansbransje?

En av de største bekymringene rundt Brexit er hvordan det vil påvirke City of London. En stor andel av den globale euro-handelen skjer i London, selv om Storbritannia ikke er med i EUs valutasamarbeid.

EU-medlemskapet gir «passfrihet» og etableringsrett i alle de andre EU-landene som utgjør et marked på over 500 millioner mennesker.

Globale storbanker sysselsetter over 400.000 arbeidstagere i City. Toppsjefen i den amerikanske storbanken JPMorgan Chase & Co, Jamie Dimon, har sagt en fjerdedel av bankens 16.000 jobber i London forsvinner med Brexit. Ledere i andre globale storbanker har kommet med lignende advarsler.

Nei-sidens ledere avfeier de internasjonale storbankenes bekymringer.

Londons fordeler som globalt finanssentrum - engelsk som verdensspråk, anerkjent rettssystem, gode universiteter og åpne og stabile myndigheter - er ikke bundet til EU-medlemskapet, påpeker Nigel Lawson, nei-mann og finansminister i Thatcher-regjeringen som avregulerte finansbransjen.

Hans politiske motstander Peter Mandelson medgir at et nei til EU-medlemskap ikke betyr slutten for London som finanssentrum. Men «gullfuglen kommer til å bli kvestet. Spørsmålet er hvor mye», sier han til Bloomberg.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Front National
  5. Marine Le Pen
  6. EØS
  7. Brussel

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Bankene fylles med ekstra kontanter før Brexit-avstemningen

  2. VERDEN

    Den britiske statsministerens Brexit-tale sprer engstelse på verdens børser

  3. ØKONOMI

    Slik vil Brexit påvirke norsk næringsliv

  4. VERDEN

    Dette avgjør om Theresa May blir flopp eller frelser

  5. VERDEN

    De fire grafene som får Boris til å gråte og Cameron til å le

  6. VERDEN

    Skottland ber om ny folkeavstemning