Verden

Ny studie ødelegger myten om den arbeidssomme mauren

Trodde du mauren var flittig? Da må du kanskje tro om igjen. Forskere har funnet ut at omtrent halvparten av maurene i maurtua driver dank.

Etter å ha malt prikker på over 200 maur har forskere funnet ut at halvparten av maurene driver dank. De gjør rett og slett ingen ting. Juan Carlos Ulate

  • Petter Winther

«Gå til mauren du late, se på dens strev og bli vis.» Mauren er viden kjent for sin flittighet, men en ny studie gjennomført av biologer fra universitet i Arizona viser at mauren muligens har fått et ufortjent godt rykte. Den franske avisen Le Monde har omtalt saken i en lengre artikkel, som i skrivende stund er blitt delt over 10.000 ganger i sosiale medier.

Les også: Neste gang du leser «forskning viser at ..» bør du være litt mer skeptisk. Fem myter om forskning.

Forskerne ville undersøke om maurene var arbeidsomme

Det er blitt gjennomført en rekke studier på området og de nyeste er blitt publisert i septemberutgaven av tidsskriftet Behavorial Ecology and Sociobiology. Forfatterne av artikkelen som er publisert i tidsskriftet hadde studert maurtuer tidligere, og da hadde det virket som om omtrent halvparten av maurene var inaktive.

Derfor ønsket de å sjekke om dette stemte, i tillegg til at de ville å finne forklaringen på denne «lediggangen». Forskerne gikk til verks på bakkenivå, bostevalig talt, og samlet fem små kolonier av en type nordamerikansk maur i kunstige maurtuer som de plasserte under glassplater.

Les også: Norske forskere publiserer stadig mer og siteres oftere

Malte prikker på 225 maur

Som de fleste kan se for seg kan det være litt vanskelig å se forskjell på maur. Derfor utstyrte forskerne seg med malerpensler, i tillegg til en god dose tålmodighet, og malte prikker i ulike farger på maurene slik at hver maur fikk en unik fargekode. På denne måten var de i stand til å skille maurene fra hverandre. De malte én prikk på maurens hode, en på brystet og to på magen.

Deretter overvåket de maurene i tre uker ved å ta bilder av hvordan de beveget seg. Å lagre bilder av maurenes aktivitet var den enkleste delen. Det som skapte hodebry var å identifisere og analysere hvordan hver enkelt maur hadde beveget seg i løpet av disse tre ukene. «En skikkelig jobb ...» kommenterer Le Mondes journalister.

Noen ganger vekker forskning mer oppsikt enn andre: Trodde du kosttilskudd bare var bra for deg?

Den største gruppen var arbeidsløse

Av de 225 insektene som ble fulgt, var det 122 som jobbet flittig med sine arbeidsoppgaver. De resterende 103 maurene var inaktive; gjorde ikke noe ut av seg. De drev dank, dag som natt. For forskerne var det tydelig at hverken behov for mat eller hvile kunne forklare så å si konstant inaktivitet. Samtidig har forskerne erkjent at tre uker med observasjon ikke er nok for å slå fast at maurene er inaktive.

Andre forskere har antydet at de inaktive maurene kan være en for hær som står i beredskap.

Kanskje de ikke vet at det er arbeid som venter?

Daniel Charbonneau, en av maurforskerne, ser ut til å helle mot andre forklaringer. De inaktive maurene kommuniserte i mindre grad med de andre maurene. Han mener at en forklaring kan være at en del maur rett og slett ikke er klar over at det er arbeid som venter.

Eller kan det være at en del maur forsøker å unngå arbeid ved å snakke mindre med sine mer arbeidsomme kolleger?

Det forskes på mye rart. Her er noen andre godbiter:

Utseende, form, lengde og omkrets. Slik skal en penis se ut.

Venner gir makt i klasserommet

Derfor bør vi spise som bestemor

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. SPREK

    Norsk studie om aktive barn får anerkjennelse i verdens største nyhetsmagasin

  2. VITEN

    Dette er maurenes interiørtriks i stummende mørke

  3. VITEN

    Noen forskere lar seg lure. Andre er under press. Slik finner useriøse aktører og svindlere sitt marked

  4. DEBATT

    Uforståelig at et av de viktigste virkemidlene for kvalitet i forskningen utfordres

  5. DEBATT

    Meninger: Hvordan unngå bortkastet helseforskning?

  6. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning